Bokelskere.no

Tusen takk for et stemningsfullt og fint dikt, Tordis!
Jeg fant en tonesatt versjon på You Tube, musikk Jon Lotterud. Hør så vakkert.

Jeg har det ikke selv, men tar en tur innom biblioteket etter de samlingene du oppgir. Diktet er absolutt aktuelt til julebrev.

Mulig du har rett i det du sier om Saramago. På den annen side er det jo artig å strekke seg litt i en lesesirkel. Uansett – en del av min motivasjon for å delta, er å få lest bøker jeg ellers ikke ville ha lest. Det får jeg virkelig gjort, også med kveldens vinnerbok. Jeg er godt fornøyd!

Hvor begynne med Saramago? Mine favoritter, og som jeg også oppfatter er gode å lese, er: Beleiringen av Lisboa, En flåte av stein, Klosterkrønike og Det året Ricardo Reis døde (sistnevnte kanskje den mest «spesielle»). Jesusevangeliet har jeg ikke lest og kan derfor ikke si noe om. Ser at Kristine Louise anbefaler En beretning om blindhet. Den likte ikke jeg så godt, synes den mangler Saramagos underfundige humor.

Hvilke titler er det du har uleste i hyllene, gretemor?

Jeg ønsker å ha litt tid på denne boken. Ut året er for knapt for meg. Da er midten av januar mer realistisk. Altså ditt forslag, gretemor.

Gleder meg til å lese vinnerboken (som først må skaffes)!
Selv om min kjære Saramago led et sørgelig nederlag - for annen gang. (kanskje jeg bestiller Jesusevangeliet i sammen slengen - for alenelesing :-))

Ulike preferanser og forventninger - ja, det er nettopp det som gjør sidene våre spennende!

Jeg leste med hensikt ingen anmeldelser før jeg kjøpte Askildsens siste novellesamling; ville møte den med et åpent sinn.

Nå ser jeg at den har fått overveldende gode anmeldelser, se for eksempel her.
Så kan man jo lure på om anmelderne løper i flokk…

Ser at de, forholdsvis få, bokelskerne som har gitt boken terningkast, har vært mer forbeholdende. Hadde vært interessant å høre hva flere av dere synes.

Ja nettopp. Det ante meg at det var slik det hang sammen. Dårlig gjort - både overfor oss lesere og Askildsen

Jeg føler meg rett og slett litt snytt. Med enkelte hederlige unntak er det noe ufullendt over disse novellene. De etterlater ikke leseren (i hvert fall ikke meg) i undring og ettertanke, slik Askildsens noveller ellers gjør.

Jeg syntes jeg dro kjensel på enkelte av novellene og slo opp i Alf van de Hagens biografi fra 2014. Og ganske riktig, her fant jeg noen av dem med Askildsens kommentarer til. Et par eksempler:

«Jeg begynte på enda en ny novelle i denne skriveboken. Jeg fikk den heller ikke til.» (side 315)

«Og jeg har ikke vært fornøyd med denne, så den har aldri blitt til noe. Kanskje jeg sto fast.» (side 342)

Hvorfor er disse novellene, som Askildsen åpenbart ikke har vært fornøyd med, tatt med i samlingen. Jeg kan ikke se at noen av dem er utviklet særlig videre fra den teksten som er gjengitt i biografien.

Med Harper Lees siste utgivelse (Sett ut en vaktpost) friskt i minne – det er all grunn til å være obs når en forfatter som har sluttet å skrive, utgir gamle tekster. Dette synes jeg er synd for en forfatter av Askildsens kaliber.

Samtaler til innsikt og forståelse

En gang var vi som vinden er en fin liten bok der Britt Karin Larsen referer fra samtaler hun har hatt med reisende folk. Samtaler som danner et grunnlag for de bøkene hun senere skrev om dette folket; De som ser etter tegn, Sangen om løpende hester og De usynliges by.

Vi får innsikt i det tålmodige og grundige arbeidet Larsen gjorde forut for trilogien. Hvor lett det er å trå feil overfor mennesker som har vært utsatt for grove overgrep. De har en naturlig skepsis overfor enda en fremmed «hjelper», beskytter hverandre og er ambivalente til Larsens skriveprosjekt. «Ja, skriv om oss, vi har mye å fortelle.» «Nei, nei, la oss være i fred, har vi ikke hatt nok vondt?»

Samtalene gir et bilde av de reisendes historie og situasjon i dag, et bilde som utfyller tatertrilogien. De snakker om gamle skikker, om hvor de reisende opprinnelig kom fra (kanskje finnes det ikke et endelig svar) og om dagens situasjon. Spesielt interessant er det siste, om hvordan dette folket fortsatt føler seg ydmyket, redde og tvilrådige – ikke uten grunn.

"Mange har byttet navn, og har ikke engang bilde av foreldrene sine på veggen. En kultur som ingen vil vedkjenne seg, er nødt til å dø. Boka di kommer for sent, den." (side 22)

«Tenk på de foreldrene som i dag ikke engang tør forteller ungene sine at de er tatere. Etter min mening havner de ungene i et tomrom, kulturelt sett. De vet ikke hvor de hører hjemme. De skulle fått lære om språket sitt og kulturen sin i stedet." (side 114)

I sitt etterord Historien om særomsorgen 1907 – 1986 skriver Bjørn Westlie om Norsk misjon blant hjemløse. Stortinget og skiftende regjeringer lot altså en misjonsforening ha det fulle sosialpolitiske ansvaret for landets omstreifere, ikke det offentlige. Et svart og skammelig kapittel i norsk sosialhistorie.

Det er et tankekors at i vår tid, med fokus på kulturelt mangfold og aksept av ulike kulturer, vet vi lite om en minoritetskultur som har levd her fra langt tilbake i historien. At de reisende ennå ikke er akseptert og verdsatt.

"Veien hjem, må den føre til et hus? Er det ikke viktigst at den fører til gjenkjennelse, tilhørighet, identitet?"

Jeg kom tilfeldigvis over denne boken fra 1991 i en gjenbruksbutikk. Først ga jeg terningkast 5, men hever til 6. Dette er en god, velskrevet og viktig bok.

Takk for avklaring og oppklaring - både til deg og Gretemor.

Siden det er første gang en engelskspråklig bok blir nominert, er tiden inne til å ta den debatten. Skal lesesirkelen holde seg til bøker på norsk, eller skal vi også ta for oss bøker på andre språk?

Jeg går for det første, altså kun bøker på norsk i lesesirkelen. To grunner – en personlig (nødvendig å utdype), en prinsipiell. Selv om mange her leser engelsk glitrende godt, vil det å ta inn bøker på engelsk kunne fungere ekskluderende. Andre synspunkter?

Jeg resirkulerer mitt forslag: Jesusevangeliet av José Saramago, en bok godt egnet for felleslesing og debatt.

Den portugisiske nobelprisvinneren Saramago (1922–2010) er en av mine favorittforfattere. I en artikkel i Aftenposten i forbindelse med nobelprisutdelingen står det:

«I Jesusevangeliet fra 1981 reflekterer Saramago over tilværelsens aller største spørsmål. Han lar Gud og Satan forhandle om ondskapens problem, mens Jesus trekker sin egen rolle i tvil og utfordrer Gud.»

Flere av dere kjenner sikkert til Saramagos sparsommelige (he, he) bruk av det lille tegnet punktum. La deg ikke skremme, du kommer fort inn i skrivestilen. Teksten bobler over av digresjoner, anekdoter og fortellerglede. Om han er ute på viddene, tar han oss alltid pent tilbake til historien. Krumspringene og de lange setningene har sin rolle og funksjon.

Om Jesusevangeliet skriver forlaget:
«José Saramagos mest utfordrende og merkverdige bok. Med dyptgående kunnskaper om evangeliene omskriver og gjenforteller han historien om Jesu liv. I forgrunnen står snekker Josef, en mann som pines av skyldfølelse fordi han sørget for å redde sin egen familie unna Herodes. trusler, men unnlot å advare andre med nyfødte guttebarn.
Vi følger historien om Jesu vandring på jorden, med Maria fra Magdalena ved sin side, i møte med mirakelmenn, fiskere, tollere og ikke minst djevelen selv. En historie som kan både provosere og åpne øyne.»

Og jeg henter opp et gammelt forslag :-))
Hjertens takk, gretemor!

Jeg ønsker at lesesirkelen skal fortsette og synes det er fint om du tar jobben, gretemor. Som deg ser jeg ingen grunn til å endre på opplegget; det fungerer godt. Håper vi kommer raskt i gang igjen - med mange gamle og nye deltakere!

Tusen takk for innsatsen, Kjell. Lesesirkelen har gitt så mange fine lesestunder og debatter. Er enig med deg i at Middlemarch og Haugtussa har vært blant høydepunktene. Jeg håper, som vel de fleste av oss, at noen tar over stafettpinnen.
Ønsker deg alt godt.

Et gripende godt dikt (kjente det ikke) og som du sier, sørgelig aktuelt. Vet du når det er skrevet? Kan brukes til denne julen; uansett er det et dikt jeg vil ta vare på.
Tusen takk, gretemor (har fått fine dikt av deg før også).

Kjenner du et fint dikt som har med julen, årsskiftet eller vinteren å gjøre. Jeg legger vanligvis et dikt ved julebrevene mine, og nå nærmer tiden seg igjen. Jeg har tidligere fått flere gode tips hos dere og ønsker flere. Alle forslag mottas med stor takk!

Dermed hadde debatten tatt en annen vending mens jeg skrev det siste innlegget mitt. Jeg så det ikke, men lar likevel innlegget og mine boktips stå.

Jeg ser du spør på vegne av en bekjent, og det er greit. Jeg har likevel rettet svaret mitt til deg, siden det er du som formilder spørsmålet.

Jeg er litt usikker på hva det er du/din bekjente er ute etter. Hvis det er bøker om å behandle mennesker som har et syndrom eller en psykisk sykdom ved hjelp av manipulering (forandring av) arvestoffet deres, tviler jeg på om disse finnes (i hvert fall for allmennmarkedet).

Derfor anbefalte jeg to bøker om gener, miljøfaktorer og sykdom mer generelt (se mitt første innlegg). Undlien («Din unike arv») er en fremstående forsker på feltet, som klarer å beskrive dette fagfeltet slik at også ikke-fagfolk kan forstå det. En liten smakebit:

«Eksemplene viser hvordan enkelte genfeil eller genvarianter påvirker sykdom og/eller reaksjoner på medisinsk behandling. Det er helt klart at biologiske og medisinske sammenhenger sjelden er så enkle at en genvariant alene kan forklare et fenomen. (…) Genene opererer ikke i et vakum. Genvarianter samvirker med hverandre og med miljøfaktorer i våre omgivelser på kompliserte måter som vi kun forstår bruddstykker av.»

Undlien slår ettertrykkelig i stykker myten om at det skal finnes ett gen for en bestemt sykdom, for eksempel ett Asberger-gen (om noen har trodd det).

Jeg håper dette kan være av interesse for deg og din bekjente. Lykke til!

Jeg vet nesten ikke om jeg skal ta deg alvorlig eller ei … «å gjøre noe med de som har en del diagnoser som Asberger, Down osv. ved å forandre på DNA osv.» I ditt neste innlegg nevner du «ADHD, bipolar, MD (som jeg ikke vet hva er), schizo». Du sauser sammen medfødte syndromer, som Downs syndrom og psykiske lidelser, bipolar lidelse og schizofreni. Alt dette syndromer/lidelser som vi ikke fullt ut kjenner årsakene til. Det samme gjelder ADHD og Asbergers syndrom.

Hva mener du når du sier «forandre DNA»; forandre arvestoffet til de menneskene som allerede har en slik tilstand? Det lyder temmelig tvilsomt i mine ører.

I dag er alle som arbeider seriøst med disse spørsmålene, enige om at hvordan vi utvikler oss, og hvilke syndromer/lidelser vi får, henger sammen med både en arvelig disposisjon og ytre påvirkninger. Dette skjer i et komplekst samspill.

Jeg kan anbefale to bøker som sier noe om dette (men ikke om akkurat det du etterspør). Som du ser, er ingen av dem helt nye, og utviklingen skjer i raskt tempo på dette området. De to bøkene er Dag Undliens «Din unike arv, genetikk og helse» fra 2005 og Dag O. Hessens og Thore Lies «Genenes gåte» fra 2007. Håper du og din bekjente vil ha utbytte av lesingen!

Ha, ha, herlig nostalgi! Hjertelig takk!

Jeg er så vidt i gang med Larsens bøker fra Finnskogen. Absolutt lovende! Samtlige bøker i hennes tatertrilogi ga jeg terningkast 6. Anbefaler deg Larsens bøker på det varmeste. Tror bestemt du vil like dem.

Kan noen av dere hjelpe meg med betydningen av et par stedsnavn i boken. I min utgave (Bokklubben, Cappelen Damm 2009, trebindsutgave) står det kun en svært kort ordliste.

I ordlisten står mosta oversatt med svart, mägg med berg. Mostamägg skulle dermed bety noe sånt som svart berg eller fjell. Det virker, også ut fra beskrivelsene, litt rart. På side 81 leser jeg «… det er snart på tide å vende kursen tilbake til Mostamägg, stedet som har fått navn etter tjernet som heter Mostalamb et stykke nedenfor huset.» For bedre å forstå tittelen skulle jeg gjerne visst mer om betydningen av Mostamägg.

Suo står oversatt med myr. Hva betyr da Suomägg? Ved Suomägg ligger også et tjern, et tjern der en babygutt druknet. Og på Suomägg ligger en gård, med bønder og tjenestefolk. Bygger storbønder gården sin ved en myr? Er takknemlig for oppklaringer!