Bokelskere.no

Nå kommer jeg akkurat fra biblioteket, skulle sette meg å skrive en PM til deg, Karin. Utgavene jeg var lovt, viste seg være en ørliten flis på 100 sider! Nå er 1935-utgaven bestilt til meg også.
Kom ikke å si at ikke jeg har slitt for Nicholas!

Når du klikker på fanen "Bokelskere", finner du at du kan sortere oss etter ulike kriterier. Velg "De yngste først". Da ser du at det allerede er mange barn her. Også 10-åringer.

Jeg benytter anledningen til å oppfordre oss alle til å SE barna! Bli flinkere til å svare på innleggene deres, gi stjerner og følge dem. Ønsker vi at flere skal bli glad i bøker, er det et fin ting å begynne med barna.

Litt på siden kanskje, men jeg fikk lyst til å sitere fra Lagerkrantz' Om kunsten å lese og skrive, om forskjellen på første og annengangs lesning av en roman.

"Første gang er vi i en situasjon som stemmer overens med vårt normale ulesende liv. Vi vet ikke hva neste øyeblikk vil by oss og ikke hva som står på neste side. Vi haster fremover for å få vite hvorledes det går for oss selv og for personene i romanen. Vi har ingen anelse om hvilke møter og episoder som kommer til å få betydning for vårt liv og for de diktede skikkelsene i boken. Først overfor døden og på den siste siden vet vi det.

Når vi leser for andre gang, er det som å lese en avdøds biografi eller se vårt eget liv like før vi skal forlate det. Nå står det klart hvorfor nettopp den opplevelsen i første kapittel gjorde et så sterkt inntrykk på heltinnen. Den avgjorde i virkeligheten hennes liv. Et mønster trer frem. Det som var uoverskuelig blir enkelt og forståelig.

Nå kan også vi, som vi gjør når vi minnes vårt eget liv, stanse opp ved spesielt vakre og meningsfylte avsnitt. Vi behøver ikke skynde oss for vi kjenner fortsettelsen. Ingen uro for fremtiden hindrer oss i å nyte nuet.

Omigjenlesning er et nytelsesmiddel som alle barn forstår seg på. Jeg husker en sommer med høytlesning i en ungdommelig gruppe, av Tove Janssons roman Trollmannens hatt. Straks den var slutt ville alle høre den en gang til."

Dette var flott! Åpner nye porter.
Tusen takk!

Ja, nettopp. Jeg ser også at de er trykket i København. David Copperfield fra 1929 er "Printet in Norway" og utgitt på Nasjonalforlaget A/S.
Mye småartig en kan få med seg ved å studere tekstens innpakning!

Jeg har David Copperfield fra 1929. Den er skrevet i "gammeldags språk", og som du sier - språk til å bli glad i og fullt overkommelig.
Norsk må ha forandret seg mye i løpet av de ti årene fra 1919 til 1929.

Håper du får tak i en nyere utgave av Nicholas Nikleby!
Lykke til!

Mens jeg venter på en nyere utgave av Nicholas Nickleby, gikk jeg løs på Mannen fra Sibir. Dette er ukjent stoff for meg. Har forstått at det har levd en karismatisk skikkelse kalt Rasputin, som denne boken handler om. Er det noen av dere som vet hvor nært denne boken ligger opp til virkeligheten? Har tingene foregått slik Koseleff skriver, eller er det en god slump fantasi her? Takknemlig om noen kan opplyse meg.

Å, jeg er i samme situasjon som deg, Karin - trøst, trøst <3
Sliter med 1919-utgaven. Sendte et nødrop til bibliotektet, og nå har de bestilt en utgave fra 2006 til meg. Det finnes altså!

Litt tankevekkende hvor mye språket har endret seg på snaut hundre år.

hehe hver gang jeg har prøvd meg har jeg fått kjeft.

Jeg vil bare si deg Kirsten: trøst, trøst.

Ok, jeg tar sjansen på å kaste meg inn her, etter bare å ha skumlest innleggene.

Punkt 1 - å kalle en gruppe lesere kulturkj... synes jeg er så infantilt og nedrig at det ikke burde få sette premissene for en debatt (og likevel kommer jeg med et innlegg...)

Punkt 2 - mitt forhold til litteraturen er mitt og ingen annens. Hva jeg leser, og hvordan, hvilket utbytte jeg har av det, og hvordan jeg vil bruke mine erfaringer og kunnskaper, er opp til meg selv. Om en forfatter (Espedal?) forakter "halvgamle kjerringer", meg, sier det vel mest om forfatteren. Og Åreskjold, med hvilken rett krever hun at jeg skal ta et ansvar for yngre menns forfatterskap???

Punkt 3 - om noen skulle være i tvil, jeg er for en seriøs litteraturdebatt. Men hva har mitt kjønn, min alder og mine klær i en slik debatt å gjøre?

For all del -- her er ingen må eller krav.
Les hva du lyster og takk for fine tips!

Tusen takk for enda et interessevekkende tips, Karin. Kunne ikke la være å åpne innlegget da jeg så tittelen.

Har lagt boken til Min russiske skattekiste med dine kommentarer.

Jeg er enig - og siterer meg selv:

Jeg legger egentlig ikke så stor vekt på hvilken sykdom det er. Tenker at poenget er at Osvald har "arvet" mer av sin far enn han selv vet, og moren ønsker.

Jeg er inne på noen av de samme betenkeligheten som deg, Bente i innlegget mitt under her (1 uke siden).

Syfilis er en smittsom sykdom som skyldes leprabasillen (lepra = syfilis). Nordmannen Armauer Hansen identifiserte leprabasillen i 1873. (Sykdommen kalles for øvrig Hansens disease i engelsktalende land) Inkubasjonstiden er 3-6 år, dvs at det kan ta mellom 3 og 6 år fra man er smittet, til sykdommen bryter ut (Kunnskapsforlaget medisinske leksikon).

Da Ibsen skrev Gengangere i 1881, hadde det vært kjent i 8 år at syfilis er en smittsom sykdom.

Det er mulig at det på den tiden fantes en oppfatning av at syfilis kunne arves. Jeg vet ikke. Men at Osvald skulle ha fått sykdommen av faren (icestteorien), og at den ikke brøt ut før i voksen alder, virker usannsynlig.

Agatha Christes reisebrev.
Ifølge dagens avis kommer The Grand Tour snart på markedet (september 2011) Boken inneholder brev, notater og fotografier fra en reise Christie foretok i 1922. Hun reiser jorden rundt og skriver lange brev til moren, der hun blant annet forteller om sine eventyr i Kappstaden og på Honolulu. Boken skal ifølge forlaget Harper-Collins vise oss en ny side ved krimdronningen.

Så gjenstår det å se hvor interessant og leseverdig dette er, eller om det er et forsøk på "å skvise sitronen".

Jeg også!
Slutter meg fullt ut til alt det fine som er sagt om Oliver Twist. Blir bare mer og mer sulten på Dickens.

Tatt av vinden av Margaret Mitchell. Den amerikanske borgerkrigen og lidenskapelig kjærlighet, slaveri og frigjøring - dette verket kvalifiserer seg virkelig til listen!

Herlig! Her kunne norske vegkroer ha noe å lære.
I Oliver Twist frekventerer små og større kjeltringer vertshuset De tre krøplinger!

Tusen takk skal du ha!
Sandels lille bok er vel verdt å jakte på! Jeg fant den helt tilfeldig i en bruktbutikk, et av mange gode tips fra bokelskere.

Mitt skrivearbeid er i sin spede begynnelse, så skjørt at jeg enda ikke tør slippe det ut i den store verden. Forteller mer når tiden er der :-)

Jeg har tidligere skrevet en rekke lærebøker (helse- og sosialfag) og den kulturhistoriske Veierland forteller, om min lille øy i Ytre Oslofjord.

Oi, oi, oi - nå også som moteekspert :-)
Heldiggrisen som har så mange lekre jakker!