Jeg trodde "gode til å lese" inkluderte "gode til å lese bruksanvisninger", jeg...
He, he, Du var heldig med den :-)
Jeg skal prøve, jeg lover!
He, he, evig opitimist - på bøkenes vegne. Fly og mellomlandinger, you know (siden vi er på det intenasjonale..).
Punkt 2 - jeg gjør hva jeg kan! Sender stadig bibliotekarene inn i magasinene. Elsker gamle bøker, blir gjerne med på en bred folkebevegelse for dem!
Kjære jengeno!
Vet du ikke at de fleste av oss bokelskere er gode til å lese, ikke til å håndtere dataprogrammer.
Det må da finnes en enklere måte...
Ja, jeg har mer enn en gang lurt på bibliotekenes utsalg. Flott for oss, selvfølgelig, men dog...
Jeg fikk Den tvilende Thomas hos Fretex i Trondheim for kr. 5 -. Nå ligger den for tur og blir med til Spania. Gleder meg - til begge deler!
Et hav av språk er notert. Takk, min venn!
Da er jeg i mål med Nickolas Nickleby!
Som flere har vært inne på, gikk ikke dette like greit gjennom hele det svære verket (nesten 900 sider i min utgave). Det ble for mange sidehistorier som, etter min mening, ikke holdt kvaliteten. Boken er på sitt beste når den konsentrerer seg om den lille familien Nickleby og deres nærmeste venner og fiender - den stakkars Smike, den elskelige minitayrmalerinnen Miss La Creevy, luringen Newman Noggs, de godhjertete tvillingbrødrene Cheeryble og ondskapen selv, gnieren Ralph Nickleby. For ikke å glemme gutteskolen og den fæle skolebestyreren Mr. Squeers.
Dickens gir et brutalt og realistisk bilde av England i industrialiseringens og kapitalismens barndom. Av en nærmest bunnløs nød og fattigdom, barnearbeid og drikking. Brennvin og vann er en gjenganger. Det skjenkes til frokost, lunsj, middag og kvelds, i sosiale sammenhenger, som medisin, for å døyvne sulten, til voksne, gamle og barn.
Nå tar jeg en liten Dickens-pause jeg også, frem mot Et julekvad.
Hvordan kunne jeg glemme Newman Noggs - den luringen!
Kanskje du skulle la dem få vite det :-)
Nå går det forresten unna med Nickolas Nickleby!
Etter et lengre parti av varierende kvalitet, begynner jeg virkelig å bli glad i den lille familien Nickleby, stakkars Smike, den elskelige minitayrmalerinnen Miss La Creevy, de godhjertete tvillingbrødrene Cheeryble og hele gjengen - selv den onde gnieren Ralph Nickleby!
Og så den underskjønne og eiegode Madeline Bray, da.
Du tar vel imot stjerner, Kirsten :-)
Jeg synes du gir en god oppsummering av hvordan jeg selv oppfattet Påskeparaden. Boken var godt skrevet og hadde alle de "riktige" ingrediensene, for å si det sånn, men...
For det er et men her. Jeg synes som deg at jeg aldri kom ordentlig under huden på disse menneskene, ble ikke grepet. Jeg mener å huske at den fikk svært gode anmeldelser, en av de få bøkene jeg derfor kjøpte ny.
Det er en stund siden jeg leste den, og den er blitt "borte" for meg (det sier vel sitt). Støtter Rose-Maries 4-erkast.
Jeg laget for en stund siden en liste, Etter Harry Potter. Den er satt opp nettopp med tanke på en 17 år gammel jente, og etter tips fra bokelskere. Kanskje du kan få noen ideer.
Du finner listen her
Lykke til!
Denne ligger også i min ønskeliste - etter tips fra deg, Karin, takk og takk :-)
Min interesse skriver seg fra Johanitterordenens vekt på sykepleie. Ordenen var rik og kunne kunne tilby god pleie og behandling. De anla hospitaler, som dannet mønstre for senere klosterhospitaler. Hospitalene var store, med lyse og luftige sykesaler. Hvordan sykepleien skulle være, var formulert i klare ordensregler. De innførte dessuten et mye klarer skille mellom sykepleie og legebehandling enn det som hadde vært vanlig i klosterhospitalene.
Diakonissene har malteserkorset som sitt symbol. Dette korset pryder også min elevnål fra den kommunale sykepleieskolen jeg gikk på.
Jeg vet ikke om noe av dette omtales i boken. Uansett vil det være interessant å vite mer om Johanitterene. Det jeg synes er problematisk med denne typen bøker, er at jeg ikke har kunnskaper nok til å vurdere sannhetsgehalten i dem, i hvilken grad de er preget av forfatterens holdninger og eventuelle fordommer.
Takk for henvisning til en interessant artikkel!
Etter hvert som jeg leser mer av Dickens får jeg også lyst til å vite mer om mannen. Ikke umulig at jeg gyver løs på en biografi med tiden.
Takk for tipset, det skal jeg huske, og for Bo Setterlings dikt (jeg kjenner det). Det er lindring og trøst i slike ord. Her følger et av Pär Lagerkvist, som jeg har bruket ved et par spesielle anledninger.
En gång skall du vara
en av dom som levat för lenge sen.
Jorden skall minnas dig
så som den minnas gräset och skogarna,
det muldnande lövet.
Så som myllan minns,
och så som begen minns vindarna.
Din frid skall vara oändlig
så som havet.
Takk skal du ha. Dette er absolutt en dikter jeg skal være på utkikk etter. Blir stadig forbløffet over hva og hvem jeg har gått glipp av.
Nå kastet jeg akkurat dødsannonsen; den så ut til å gjelde en slektning av han.
I overført betydning - livets høst
... vänd dig om
vid vägens slut,
vila där en stund
och se tillbake!
allt förklaras där
och allt försonas,
och din ungdoms
riken hägra åter,
strödda än med
ljus och morgondagg.
Verner von Heidenstam
Dette fant jeg i en dødsannonse, der jeg ofte finner vakre dikt. Heidenstam er ukjent for meg. Kjenner noen av dere til han? Vet mer om hva han har skrevet?
Siden flere av oss sliter litt med Nickolas Nickleby synes jeg det er på plass med noen oppmuntrende ord.
I god Dickens-stil, slik vi vil ha det, omtaler Mr. Mantalini sin hustru som
Mitt liv og min sjel
Min sjels lyst,
Min glede,
Du min utsøke ananas-saft!
Eksempler til etterfølgelse, om noen skulle trenge et ekstra piff i kjærlighetslivet :-)
Kom igjen hvis jeg har oversett noen :-)
Ikke sant!
Tenk å ha denne listen i vesken år vi snoker rundt hos alle våre brukthandlere :-)
Å kunne skrive ut lister med boktittel og forfatter ønsker jeg meg også!
Har etterlyst det tidligere. En slik funksjon mottas med stor takk!
Hva med mennesker??
Er det noe jeg er lei av, så er det denne evidelige trangen til å sette merkelapper på folk. Det være seg boksnobb eller kulturkjerring, eller for den saks skyld funksjonshemmet eller mørkhudet. Å sette bestemte begreper på folk, er en måte å definere seg selv på, å distansere fra den man karakteriserer; "Det er så mange kultursnobber her, det er i hvert fall ikke jeg".
Og mens jeg er i gang, et annet intetsigende og klisjefullt begrep som har fått gripe om seg, er BRUKER. Det brukes (sic!) om pasienter, mennesker som oppsøker nav, og nå sist om passasjerer - togbrukere!
Den dagen begrepet BOKBRUKER dukker opp, melder jeg meg ut!
Ps. Oddmund - dette innegget er ikke rettet spesielt til deg, selv om du ikke frykter slike ord :-)