Tusen takk!! Bestiller de nå. Veldig artige bøker.
He, he, du har sett at jeg har lagt ut lenke til en ordliste...
Språket til Falkberget kan være en utfordring, jeg ser det, men du kommer fort inn i det. Dessuten forstår du gjerne sammenhengen uten at du vet eksakt hva hvert eneste ord betyr.
Veldig fint! Artig at det er interesse for Falkberget.
Vi har jo fulgtes litt ad i høst, Bjørg - først med De elendige og nå hadde jeg også tenkt Store forventninger før nyttår. Den eneste Dickens jeg har ulest i hyllene.
Veldig hyggelig og fint om du forskyver planene og blir med, gretemor! Artig at du allerede har bestemt deg for å gjenlese Nattens brød. Jeg er faktisk usikker på om jeg i min pure ungdom leste hele verket eller bare deler av det.
Se forslag i innlegget til Strindin. En måned per bok - for kort, for lenge eller passe?
Så hyggelig at dere er interessert!
Jeg har ikke tenkt så nøye over tidsplanen. Selv fullførte jeg Graham Greens Tante Augusta i dag og er klar for nye bøker. Hvorlang tid trenger vi per bok?
Skal vi begynne 1. november og sette av en måned per bok? Hva synes dere?
Strindin, det er ikke noe i veien for at du hiver deg på senere.
... dessuten liker jeg å gå i begravelser. Som oftest viser folk seg fra sin beste side ved slike anledninger, de er alvorlige og dempede, og optimistiske med hensyn til sin egen udødelighet.
Tiltredes!
En festlig bok med en sår undertone - og en knakende god omtale, tatt på kornet.
Vil i tillegg nevne alle de originale og talende metaforene. Et eksempel: ... sa han og klamret seg til de fillete restene av sin løgn som til en vrengt paraply i sterk kuling.
Jeg går snart i gang med å lese Johan Falkberget storverk Nattens brød, fra 1940-59. Handlingen er lagt til Rørostraktene og Trondhjem på 1600-tallet, tiden for gruvedriftens barndom og ekspansjon. Falkberget er en forfatter som absolutt bør løftes frem i lyset. Om handlingen er lagt til en annen tid, er de menneskelige aspektene høyst aktuelle.
Nattens brød består av bøkene:
- An-Magritt - november 2012
- Plogjernet - desember 2012
- Johannes - januar 2013
- Kjærlighets veier - februar 2013
Mange av replikkene er på rørosdialekt og bøkene inneholder uttrykk fra gruvevirksomheten. Falkberget-ringen har laget en ordliste. Den finner du her
Hvis noen av dere har lyst til å lese bøkene sammen med meg, og diskutere dem, er det flott. Jeg får så mye igjen for å lese sammen med dere. Si hva dere synes i denne tråden.
Er det interesse for dette, åpner jeg etter hvert en ny tråd for hver av de fire bøkene.
Første tråd, An-Magritt, ligger her
Omtanke for bøker - så bra, og tusen takk for gode tips, Gretemor!
Jeg må ærlig innrømme at jeg nøyer meg med å støvsuge mine fra tid til annen (støv er ikke bare stygt og usunt, gir også slitasje). Ellers behandler jeg bøkene pent når de leses.
Jeg opplever også at bøker nærmest faller fra hverandre. Det gjelder særlig nyere billigutgaver, elendig kvalitet og lite å gjøre med...
Davitas harpe av Chaim Potok - en av få bøker som har fått meg til å gråte. Piken Davita som opplever den spanske borgerkrigen på avstand, fra USA. Pappa er krigskorrespondent i Spania og blir meldt savnet i forbindelse med Nazi-Tysklands bombing av den lille baskiske byen Guernika. Dette er så hjerteskjærende. Senere ser Davita Pablo Picassos maleri Guenica. Jeg gråt ustoppelig, leste natten igjennom og bestemte meg for at dette bildet SKAL jeg se, noe jeg også gjorde sist vinter. En stor opplevelse; en fortettet krigsreportasje - kan gjelde enhver krig.
Takk for din fine tekst. Enig med deg i at de bøkene som får meg til å gråte, kan telles på en hånd.
Å bruke bibliotekene så mye vi kan, dokumentere behovet - det er kanskje det beste, og eneste, vi kan gjøre.
Tusen takk for en gnistrende god og interessant artikkel!
Jeg tror som Omdal og deg - bibliotekene vil overleve. Vi mennesker er sosiale dyr, teknologi kan aldri ersatte vårt behov for å søke sammen, utveksle erfaringer og lære av hverandre. Vi trenger levende mennesker! Bibliotekene er sosiale møtesteder og gir, som du er inne på, langt mer enn "bare" formidling av litteratur.
Jeg vil minne om at i datateknologiens barndom skulle selv butikkene havne på på historiens skraphaug. Vi skulle sitte i hvert vårt hjem og bestille varer "over nettet".....
Christianus sextus inneholder sterke og tydelige karakterer, personer som stadig kommer tilbake utover i bøkene, og som du blir glad i og opptatt av. Siden jeg er elendig til å huske navn, og ikke har bøkene her, kan jeg i farten bare nevne Blind-Steffa, et eiegodt menneske.
Om jeg ikke tar feil, dukker også Sjur, faren til Eli Sjursdotter (en annen gripende Falkberget-roman) opp i en liten "rolle".
Jeg tror du vil like Chr. Sextus, Ellen. Fortell hva du synes, hvis du velger den.
Det blir Falkberget på meg i vinter!
Jeg leste Falkbegets samlede fra bind 1 og t.o.m. Christianus sextus i forfjor vinter. Da sa det plutselig stopp - orket ikke mer kulde, sult og slit (selv med all varmen og kjærligheten ispedd).
Kanskje tiden er inne for å gå videre, å gjenlese Nattens brød.
Spent på å høre hva du synes! Og du er jo fra Sør-Trøndelag; da hører Falkberget med, og du vil ikke ha problemer med dialekten. Og ja, når du har hørt mye fint om Falkberget over tid, er det fordi det virkelig er noe i det :-)
Et livs musikk - har du fått tak den? Hvor fikk du den i så fall.
Jeg håper du vil ha glede av Falkberget - et stort forfatterskap å øse av.
Vil også vamt anbefale deg Den fjerde nattevakt, der presten Sigismunds og Gunhilds ulovlige kjærlighet er et sentralt tema.
Dialogene er på rørosdialekt; ha litt tålmodighet, så kommer du inn i den :-)
PS.: Takk for tråden! Den minnet meg på at jeg skal lese Et julekvad (Dickens) høyt for barnebarna i julen :-)
Når kulda biter og snøen gnistrer blåhvit, da er tiden inne for Johan Falkbeget. Hans skildringer fra det harde gruvelivet i bergstaden Røros er uovertrufne. Kulde, slit og sult. Om handlingen er lagt til et annet århundre, er de menneskelige aspektende høyst aktuelle den dag i dag.
Min favoritt er triologien Christianus sextus, men bare velg i det rikholdige forfatterskapet. Her er så mye gripende god litteratur å velge i.
"Hvordan spise en elefant?" er en artig vri over samme tema.
Og svaret er: "Ta en bit om gangen".
Lykke til :-)
Enig i dine vurderinger av Isabel Allende, Karin. I tillegg vil jeg føye til Om kjærlighet og skygge som en av hennes beste bøker. Her får vi et innblikk i Chile under militærdiktaturet.
Han tok Marius' hode i sine hender og trykket det til sitt bryst, og begge to gråt. Det kan være uttrykk for den høieste lykke.