Her er en til som ikke har fått med seg "Hva skjer"! Takk og takk!
Takk skal du ha! Innblandinger er bare kjærkomment.
Artig at du leser Wodehouse. Han er vel ikke akkurat verdenslitteratur, men du verden så artig! Jeg har forresten laget en liste, Britisk satire på sitt ypperste.
Oi, oi, det er sannelig ikke småtteri du får til svar. Håper ikke alt dette tar motet fra deg.
Jeg ser at du ber om forfattere, ikke titler. Må ærlig innrømme at jeg ikke er så belest at jeg har oversikt over ”hva man bør lese”. (Slutter meg for øvrig til dem som sier at det ikke bestemte forfattere man må ha lest for å være en ekte bokelsker.)
Ti er ikke mange blant alle de gode som finnes. Hvis jeg må velge, finner du mine tips her, i tilfeldig rekkefølge:
Skulle veldig gjerne har presset inn tyskeren Siegfried Lenz, en annen av mine yndlingsforfattere.
Håper du finner dine egne yndlinger, Stine.
Jeg ønsker deg lykke til – og la oss endelig få høre hvordan det går.
Boken er allerede bestilt. Fant den på antikvariat.net sent i går kveld. Gleder meg! God sommer til deg også!
Som en stor fan av Alle tiders torsdag kjenner jeg at Cannary Row virkelig må være en bok for meg! Har ført den opp på ønskelisten og starter jakten umiddelbart. Du skriver så levende, innsiktsfullt og overbevisende, Rolf. Tusen takk!
Det ble snakket meget om en dramatiker i Heidelberg den siste tiden, og forrige vinter ble et av hans skuespill oppført på byens teater under jubel fra tilhengerne, og piping fra anstendige mennesker. Philip hørte diskusjoner om stykket ved det lange bordet i spisestuen, og i diskusjonens hete mistet professor Erlin sin vante ro som han var så stolt av. Han slo knyttneven i bordet og druknet all opposisjon ved å brøle med den dype, vakre stemmen sin. Dette stykket var vrøvl, uanstendig vrøvl til og med! Han hadde tvunget seg til å sitte i teateret til det var ferdig, men han hadde både kjedet seg og blitt kvalm, han visste ikke om han hadde kjedet seg mest eller om han var blitt mest kvalm. Hvis det skuespillet var et bevis på teaterets nivå nå om dagen, da var det på høy tid at politiet grep inn og stengte alle teatre. Han var ikke noe dydsmønster, og han kunne le like godt som noen annen av den vittige umoralen i en fransk komedie, men i dette stykket fantes ikke noe vidd, bare smuss. Han holdt seg for nesen og blåste foraktelig. Det var familielivets fordervelse, undergravning av moralen, Tysklands undergang.
"Aber Adolf," sa Frau Erlin fra bordets andre ende, "bli ikke så hissig. Ta det med ro."
Han ristet neven mot henne. Han var den fredeligste skapning Vårherre hadde skapt, og han gjorde ingenting i verden uten å rådføre seg med professorinnen.
"Nei Helene, jeg kan ikke ta det med ro!" skrek han, "og jeg sier deg at jeg vil heller se mine døtre ligge døde foran meg enn at de skulle se på den skitten denne skamløse mannen presenterer."
Skuespillet var Et Dukkehjem, og forfatteren var Henrik Ibsen.
Men må du forstå dem da....
Jeg må innrømme at jeg bare har sett Ida Lorentzens bilder i kataloger, aldri de virkelige. De har likevel gjort et dypt inntrykk på meg. Oppfatter at det er noe suggererende og samtidig vemodig over dem. Hun hadde en utstilling i Tønsberg for et par år siden, og jeg angrer virkelig at jeg ikke kom meg av gårde. Takk skal du ha for opplysningen, Strindin.
Flott og inspirerende liste! Jeg elsker forfattere som uttrykker seg stramt og presist.
Imponerende hvordan du oppsummerer Dürrenmatts Uhellet i to setninger. Og for et omslag på denne boken! Anbefales varmt til alle genuine bokelskere.
Enig! Dette er en bok jeg kunne ha kjøpt på omslag og tittel - uten å vite noe som helst om den. Her har designeren gjort en god jobb.
Enig med deg i det; en pent brukt serie kan trekke opp! Finner du en nordlending(?) som elsker Giæver, skal du se at du kan få et par hundrelapper. Vil gjerne høre hvordan dette går.
Jeg kan ikke gi deg et konkret svar på ditt spørsmål, men her er mine tanker omkring salg av bøker.
Det er, som i all varehandel, tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen.
Jeg skal ikke ta motet fra deg eller andre, men saken er at det finnes en urolig mengde brukte bøker til salgs. Selv er jeg fast kunde i en bruktbutikk der jeg kjøper en svær bærepose for hundre kroner, og er dermed nede på en bokpris på ca. 5 kroner. Dette er gode og interessante bøker, klassikere og moderne, og mange er rett og slett ulest. Finner jeg derimot en bok som jeg virkelig ønsker meg, og som er vanskelig å få tak i, betaler jeg gjerne en stiv pris.
Et annet spørsmål å vurdere, er om bøkene du vil selge, er lette å få tak i. Er de trykket i store opplag, går prisen uvegelig ned. Sjeldne godbiter er naturlig nok dyrere. Av erfaring vet jeg at selv interessante og innholdsrike boksamlinger kan være vanskelig å få solgt.
Du har en serie (det kan være en fordel) bøker som ser artige ut. "Den rette" kjøperen kan kanskje gi deg en god pris, men jeg tror ikke du skal ha høye forventninger til hva du kan få for disse bøkene. Ta en titt på finn.no og se hva liknende bøker går for der.
Beklager at jeg ikke kan hjelpe deg mer :-)
Lykke til uansett med et eventuelt salg!
Takk for din reflekterte og grundige omtale, Ellen.
Jeg har hatt boken på ønskelisten lenge. Din omtale bidro ikke til å flytte den fremover i lesekøen. Mulig jeg er fordomsfull, men mistenker at dette ikke er en bok for meg. Sitter igjen med et inntrykk av at den ikke er helt troverdig (stemmer det?), og denslags er jeg uhyre var for. Det hjelper ikke at problemstillingene er viktige, hvis du ikke kjenner hvordan dilemmaene river og sliter i deg. Korriger meg hvis jeg tar feil ang. boken!
Din 5-er til tross, Dager i stillhetens historie (mulig det var den facinerende tittelen som trigget meg mest...) får fortsatt ligge i ro blant "bøker jeg kanskje skal se nærmere på".
Så artig at du faktisk fulgte opp dette - leste boken og omtalte den. Flott innsats!
Jeg kan si med sikkerhet at dette er en bok jeg aldri ville ha lest, nettopp på grunn av omslaget, og det det signaliserer, slik jeg ser det. Det hjelper ikke hva forlaget skriver i sin omtale. Slike omtaler tar jeg med minst en klype salt; her skriver forlaget det som det tror selger.
Hvis jeg kommer til å lese Botticellis hemmelighet, er det utelukkede på grunn av din omtale, Jostein :-)
Du vet du er en bokelsker når ...
bøkenes verden er din verden.
Surprise :-)))
Takk skal du ha, jo det må ha vært dette jeg tenkte på. Gir litt av stemningen i byporten inn til Trondheim. I tillegg kommer det frem i Kjærlighets veier (helt til slutt i kapitlet 1/4 på Tolv) at man betalte bompenger, dvs en innenlands toll på visse varer, som alkohol og tobakk.
Hva er det ikke bokelskere kan hjelpe med :-)
Ja, helt suverent, tusen takk! Jeg fant det jeg lette etter pluss litt til.
Jeg leter etter et spesielt parti i Nattens brød. Jeg mener det er et sted der An-Magritt, på en av sine mange turer til Trondheim, går gjennom byporten, stopper opp og snakker med vaktene. Falkberget gir en kort beskrivelse av byporten og hvordan det var å passere den. Det hele tar bare noen linjer. Er det noen av dere ihuga An-Margitt-lesere som kjenner igjen dette, og kan hjelpe meg med hvor det står. I så fall er jeg svært takknemlig!
Jeg håper svigerinnen din blir fornøyd (alltid litt skummelt med anbefalinger :-))! Ja, jeg oppfattet at det var kvalitet og romantikk du var ute etter. Oppfatter meg som en ganske kritisk leser; du Maurier har jeg sansen for. Har riktignok bare lest de tre nevnte, men har flere av henne på ønskelisten.
Selvfølgelig skal mennesker få den hjelpen de trenger.
Det er en tendens både i samfunnet og i helse- og sosialtjenesten til å se på mennesker som for eksempel han problemer med rusmidler, som en homogen gruppe og behandle dem etter en bestemt oppskrift. Måten vi bruker språket på, "rusmiddelmisbrukere", "autister", "funksjonshemmete" osv, er med på å bygge opp under slike holdninger. Skal hjelpen lykkes, må man, som flere er inne på, se mennesket og gi individuell hjelp.
(Jeg snakker på generelt grunnlag, fru Bang, vet naturlig nok ikke noe om jobben din.)