Bokelskere.no

Så artig, Brit! Hjertelig velkommen til felleslesingen skal du være. Hvordan gikk det da du kom opp i "The Pearl" i engelsk muntlig? Hvilke spørsmål stilte dine sensorer?

Takk for fine synspunkter, Odin. Bare et kort kommentar i all hast. Du skriver:

”Dersom den okkuperte er for svak - eller det bare føres passiv motstand blir vel heller ikke okkupasjonen slutt? Palestina - Israel fra 1946 til nå er vel et vondt og nært eksempel for mange av oss?”

Situasjonen er (som jeg ikke tviler på at du vet) at Israel har ualminnelig sterke venner. Uten USAs massive støtte kunne neppe Israel opprettholdt okkupasjonen av Palestina. Også dette forholdet omhandler Machiavelli: ”.. den som har en god hær, vil alltid ha gode venner”.

Jeg vil sterkt anbefale deg å fullføre Fyrsten. Boken er forholdsvis grei å komme igjennom, men krevende å få den fulle forståelsen av. Interessant samfunnsanalyse, som jeg tror du vil ha glede/nytte av.

Takk skal dere ha, Grethe og Marit,
Jeg spør på vegne av en som skal skrive en bacheloroppgave i sykepleie om temaet "tenåring som pårørende", og ønsker å flette inn noen skjønnlitterære avsnitt. Det er derfor ikke en bok spesielt for ungdom jeg er ute etter, heller ingen spesiell sykdom.

Jeg er på jakt etter skjønnlitteratur der en tenåring opplever at moren, faren eller et søsken blir alvorlig syk. Det skal dreie seg om fysisk (somatisk) sykdom eller skade/ulykke, ikke psykiatri. Hvordan opplever tenåringen situasjonen, hvilke følelser, tanker og ønsker har han/hun.
Hele boken behøver ikke handle om dette, men det må være et element, gi innblikk i hvordan den unge har det i denne situasjonen. Er takknemlig for all hjelp.

He, he, en velkjent situasjon... Lykke til på perlejakt!

Felleslesing av Perlen høsten 2013 - tråden finner du her.

Perlen står for tur i vår felleslesing av John Steinbecks verker.
Leseperioden er fra fredag 8.11. til fredag 15.11. – én uke på disse vel hundre sidene.

I min utgave fra 1950, oversatt av Johan Borgen, og kjøpt av bokelsker Karin, har den forrige eieren (viss navn jeg ikke kan tyde) skrevet med fyllepenn: ”I sandhed en perle!!”
For å si det som det er – jeg kunne ikke dy meg, har allerede lest boken og kan bekrefte den tidligere eierens jublende utsagn. Gled dere!

Alle kommentarer er hjertelig velkomne!

Perlen – Omtaler, andre diskusjoner, sitater og lister

Her er samletråden John Steinbecks forfatterskap – felleslesing. Det er fint om dere bruker denne tråden til innlegg som går mer generelt på Steinbeck og hans forfatterskap.

Jeg reiser nå på ferie, og det er usikkert hvor mye dere vil høre fra meg. Min venn John Steinbeck er med. Jeg leser bøkene og prøver å henge med som best jeg kan.

God lesing alle sammen!

Denne ”lesesirkelen” elsker innblandinger!

Ett spørsmål bare – hva mener du med "obskur" i denne sammenhengen? Jeg er ingen Steinbeck-kjenner; har ikke lest én eneste biografi. Ut fra de titlene jeg har lest, oppfatter jeg at Steinbeck utforsker menneskenaturen, våre tanker, følelser og handlinger, og ikke minst hva som driver oss til å handle som vi gjør i ulike situasjoner. Så også i Natt uten måne. I denne er scenen møtet (i mangel av et bedre ord) mellom okkupant og de okkuperte. Det er slik jeg leser Natt uten måne og finner den interessant, gripende og tankevekkende.

Når du skriver ”Selv om boken i ettertid er blant Steinbecks mer obskure verker”, hva sikter du til da? At den er moralsk tvilsom, aparte eller noe annet? Har det med forfatterens motiver å gjøre?

Hvilke andre verker at Steinbeck mener du gjør seg berettiget til å kalles obskure?

Alltid artig å fabulere over titlene.

Min pappa var flyktinglos under krigen. De lå i dekning på Hvaler og ventet på, ja nettopp - en "natt uten måne”, så de kunne seile over til Sverige uten å bli oppdaget.

Også i Steinbecks bok flykter mennesker over havet om natten. Og mye av motstanden og sabotasjen foregår jo i måneløse (eller overskyete) netter. Om dette har noe som helst med tittelen å gjøre, er kanskje tvilsomt. Bare en digresjon som plutselig slo meg.

Vår venn har åpenbart vært inspirert av William Shakespeare når han navnga sine bøker. Et lite sidesprang: jeg leste Vår misnøyes vinter innimellom i felleslesingen, og fant følgende:

"Nå er vårt mishags vinter vendt med glans
til sommer, takket være solen York."

Fra Richard III, 1. scene.

Tusen takk for dine fine ord; dette ble nesten i overkant :-)
Jeg iler til med å si at jeg hverken har lest Shakespeare eller Goethe. Shakespeare-sitatet leste jeg i Vredens druer, Goethe-sitatet var det min beleste mann som kom med (i en annen sammenheng), noterte meg det som en slags trøst til påkrevende stunder....
Jeg er nok blant de "vanlige, dødelige" på disse sidene :-)

Prosjektet ditt høres interessant, og jeg vil gjerne vite mer om det. Fra helgen av er det imidlertid min nettilgang som er usikker; så om du ikke får noe svar fra meg med det første, er det altså årsaken.

Som et PS vil nok vår venn Jostein raskt koble tittelen "Vår misnøies vinter" til William Shakespeare?

Jeg iler til og kommer Jostein i forkjøpet:

"Nå er vårt mishags vinter vendt med glans
til sommer, takket være solen York."

Fra Richard III, 1. scene.

Jeg leste Vår misnøyes vinter innimellom i felleslesingen. Enda en meget god Steinbeck. Hadde tenkt å legge ut dette om tittelen, men dagene har løpt fra meg.

PS: Jeg vet ikke hva slags "utilgivelig" feil du har begått, Rolf, vil bare minne deg vennlig om et ord av Goethe: "Et menneske feiler så lenge det vil noe" :-)

Etter min mening en bragd - å skape personer av kjøtt og blod nesten utelukkende ved hjelp av dialoger!
Obersten, det var vel mannen med minner (jeg finner ikke de sitatene jeg tenker på i farten).

Noe av det som slår meg hver gang jeg åpner en ny Steinbeck, er at jeg trenger tid, en del sider, for å komme inn i den. Ikke bare i handlingen, men for å finne grunntonen. For meg sier dette noe om spennvidden i dette forfatterskapet. Om en imponerende evne til å finne ulike virkemidler i ulike historier.

Jeg likte også denne boken svært godt! Jeg har prøvd å utdype synspunktene mine i et svar til Josteins omtale - som jeg faktisk er uenig i.

Ønsker deg lykke til med Fyrsten, Ingunn! Leste den for første gang tidligere i høst. En bok som for så vidt er lett å lese, men krevende å forstå til fulle (noe jeg på ingen måte påstår at jeg gjør). Absolutt interessant. Vil gjerne høre hva du synes.

For en gangs skyld er jeg uenig med deg i vurderingen av en Steinbeck, Jostein.

Jeg opplever Natt uten måne som en sterk og troverdig bok. Nettopp den knappe stilen, dialogene og ”scenebildene” gjør at personene, deres karakter og indre rivninger, trer så tydelig frem. I motsetning til deg, synes jeg dette kommer spesielt godt frem innledningsvis i boken. Borgermesterens møte med representanter for okkupasjonsmakten og hvordan han parerer sin kone i denne situasjonen, gir et gripende bilde av denne hederlige mannen og også av forholdet ektefellene imellom. Imponerende etter min mening.

Den knappe konsise stilen spiller på en måte opp til det militære nærværet, kler innholdet og underbygger alvoret i boken.

Vi vet ikke om handlingen virkelig er lagt til en norsk by. Jeg synes likevel skildringen av ”folket” (det norske) er tatt på kornet; litt naive og trauste, men standhaftige og handlekraftige når vi virkelig må. Kanskje beskrivelsen vil passe på mange folkeslag?

Du har rett i at Steinbecks skildringer av naturen og dyrelivet ikke er sprudlende og eventyrlige som vi er blitt vant til. Men må de være det da? I Natt uten måne har interiørene fått en rolle jeg ikke kan huske de har hatt tidligere. Jeg ser bildene på veggene som ”fremstilte det heltemot store hunder kan oppvise når små barn er i fare”, ”de forgylte stolene med det slitte trekket stod stive langs veggene som altfor mange tjenere uten noe å bestille”, og lampelyset som ”falt på sneen som dalte utenfor”. Interiørene, glimtene av humor, lyset, snøen – så mange fine detaljer som skaper stemning og bygger opp under handlingen.

Jeg synes Rolf oppsummerer bokens hovedbudskap flott: ”En by et eller et land kan aldri okkuperes. Dvs. om man vinner en krig, vil man alltid være fiender i den by man inntar. En kan oppholde seg der som seierherrer, men hva får man igjen for det? For folket stenger likevel ute sine okkupanter. De kan aldri bli en del av det samfunn de vil råde over. Om det skulle lykkes dem å vinne krigen, kan de aldri vinne freden.”

Dette harmonerer med dine henvisninger til Fyrsten av Machiavelli, Jostein:
"I virkeligheten finnes det ingen andre måter å beholde slike byer på enn å la dem ødelegge. For den som blir herre over byer som er vant til et liv i frihet og lar dem fortsette å leve under sine gamle lover uten å ødelegge dem, må regne med selv å bli ødelagt av disse. For slike byer vil alltid gjøre opprør i den gamle frihets og i sine tradisjoners navn."

Sett i lys av dette er det ennå tydelegare at prosjektet til okkupantane i Natt uten måne er håplaust, dei kan ikkje øydelegge byen fordi dei treng infrastruktur og arbeidarar til kolgruvene, og byen vil dermed med tida uungåeleg take tilbake friheita si.”

Jeg vurderer boken slik jeg leste den, ikke ut fra hvilken motivasjon forfatteren måtte ha hatt, eller hvordan den har blitt brukt i ulike hensikter. En fortelling som etter min mening står støtt på egne ben – en solid femer fra meg.

Tiltredes! Vredens druer kommer høyt på listen over beste bøker, ikke bare i oktober 2013.
Tusen takk til deg og alle dere andre også.

Jeg får i disse dager dessverre ikke deltatt så aktivt i diskusjonene som jeg ønsker. Leser bøkene og prøver å få med meg alle innleggene. Imponert over hva dere vet og finner ut, absolutt lærerikt.

Innett betyr innbitt, sammenbitt, inderlig. Uten egentlig å ha belegg for det, oppfatter jeg et innett sinne som et inderlig sterkt sinne, uten at man nødvendigvis gir høylytt uttrykk for det.

God ide, Jostein! Ble det ok sånn som jeg nå har gjort det?

Her er det ingen ting for er "feil" eller "riktig", alle synspunkter er velkomne :-)
Flott at du utfordrer deg selv med bøker du ikke er vant til å lese!

Jeg også reagerte på de engelske navnene med en gang. Men etter få sider begynte jeg å tenke i samme baner som Marit. Byen er navnløs, vi vet ikke at den er norsk (hvis ikke det står på de siste 70 sidene da). Steinbeck har lagt handlingen til en liten europeisk by langt mot nord, men kunne ikke det samme ha skjedd hvor som helst, under en hvilken som helst krig?
(Samtidig synes jeg forfatteren, fra det solfylte California, tar oss nordmenn på kornet!)

Løfter bare frem leseplanen, siden den er blitt litt bortgjemt.