Jo flere, jo bedre!
”Men er det ikke egentlig Cal sjøl som gjør seg til en "bærer av synden"
Men Cal er et barn, knapt voksen når romanen slutter! Innlegget ditt fikk meg til å skumme igjennom kapittel 24 på nytt. I det kapitlet er Cal og Aron 11 år. Lee sier i en samtale med Samuel: ”Han (Cal) må slåss for sitt liv, hans bror behøver ikke å slåss”. Og litt senere spør Samuel Adam: ”Er du mer glad i den ene gutten enn i den andre?”. Adam unnviker spørsmålet og dreier samtalen over på et annet tema. Må ikke foreldrene, også den fraværende moren Kathy, bære et ansvar for guttenes oppfatning av seg selv? For hvordan Cal gjennom hele oppveksten har lært å se på seg selv som mindreverdig broren, som et syndig ”utskudd”?
At ordet timshel var nevnt tidligere har gått meg hus forbi. Takk for oppklaringen! Din tolkning virker rimelig og sympatisk. Men i kapittel 24 blir også andre tolkninger av ordet drøftet, tolkninger i tråd med de punktene jeg nevner i mitt forrige innlegg. Ikke for å være vrang eller påståelig, mer ”for the case of the argument” – vi kan strengt tatt ikke vite hvilken tolkning Adam legger til grunn i sitt siste ord i denne romanen.
Arme Cal. Han prøver alt han kan å vinne sin fars kjærlighet, mens faren, Adam Trask, systematisk favoriserer broren Aron. Øst for Eden blir presentert som en roman om en konflikt mellom to brødre. I mine øyne handler den like mye om en far-sønn-konflik. Cal hungrer etter farens anerkjennelse og kjærlighet. Han leter etter seg selv og sine røtter, og han har en sterk trang til å vite sannheten om sin mor, som han føler et nært slektskap til. Mulig noe av forklaringen på farens avvisning ligger her.
Jeg synes far-sønn-konflikten kommer spesielt tydelig frem i filmen fra 1954 med James Dean i rollen som Cal (selv om jeg også tenkte på den under lesingen). Dean fremstiller Cals sårbarhet, ensomhet og ikke minst lengsel etter kjærlighet og anerkjennelse på en gripende måte. Jeg kom i tanker om en annen filmtittel, Rotløs ungdom.
Jeg regner med at de fleste har lest ferdig bøkene, men for de som ikke har gjort det, legger jeg her inn en advarsel om at jeg nå vil røpe slutten.
I filmen kommer det, takket være den innsiktsfulle Ambra, til en forsoning mellom far og sønn. Adam Trask, som er rammet av hjerneslag, misliker sykepleiersken. Cal tilbyr seg å skaffe en ny, men Adam hvisker i Cals øre: ”Ikke finn en ny, du skal bli her og ta deg av meg”. Det er i hvert fall slik Cal referer svaret for Ambra, vi filmseere hører det ikke.
Bokens avslutning åpner for flere tolkninger, slik jeg ser det. Kokken Lee, som nærmest er blitt en del av familien”, trygler den slagrammete Adam om å gi Cal sin velsignelse og ”ikke la han stå alene igjen med sin skyld.” ”Hjelp ham, Adam – hjelp ham. Gi ham hans sjanse. La han bli fri.” Og Adam løfter den høyre hånden, en tomme, før den synker ned igjen. Lees lettelse over denne handlingen gir inntrykk av at Adam gir Cal sin tilgivelse. Så Lee ber Adam om si sønnen navn. Etter store anstrengelser ”fyltes lungene hans. Han pustet ut, og leppene hvisket et ord som syntes å bli hengende i luften: Timshel!”
Timshel er et ukjent ord for meg. Når jeg søker det opp, finner jeg blant annet dette:
“The main theme for East of Eden turns on the correct translation of the Hebrew word timshel, translated differently in various versions of the Bible. The word appears in the Cain and Abel story in Genesis, when God discusses sin with Cain.
What is the true meaning of this passage?
(a) God promises Cain that he will conquer sin ("thou shalt rule over him")?
(b) God orders Cain to conquer sin ("Do thou rule over him")?
(c) God blesses Cain with free will, leaving the choice to him ("Thou mayest rule over him")?”
Her er altså flere muligheter. Adam sier til sin sønn Cal at:
a) Gud vil hjelpe ham med å overvinne sin synder.
b) Gud pålegger ham å overvinne sine synder.
c) Cal har sin frie vilje og det er opp til han selv om han vil overvinne sine synder.
- og hvorfor sier faren dette spesielle ordet, og ikke sønnens navn...
Har noen av dere tanker om dette, vil jeg gjerne høre dem.
Det at Steinbeck gjør Cal til en ”bærer av synden” (jeg oppfatter det slik), er også verdt en diskusjon. Her er det vel opptil flere andre som har ”sine svin på skogen” for å si det litt flåsete.
Støttes!
Selv om jeg kjenner at jeg får en liten utfordring med samtidslitteraturen, spesielt den norske... Men det var vel nettopp noe av poenget :-)
Gleder meg til å komme i gang!
(Og selv om det er malplassert i denne tråden, minner jeg om at vi som leser Steinbeck, har Turen med Charley igjen i romjulen; en del av de samme "fellesleserne" går jo igjen.)
Hvis vi absolutt må ha dette navnet, så skriv da LESESIRKELEN.
Som en lesesirkel med respekt for oss selv, må vi i det minste føre et korrekt språk.
Å NEI! (så platt og oppbrukt, beklager..)
Siden jeg på en måte startet dette sidesporet med å berømme demokratiet i tråden, vil jeg komme med et par kommentarer.
Kjetil Eriksen, du skrev til meg:
”Men slike ting er vel lett å overse når man har fått viljen sin”
Hadde lest nøye, hadde du sett at jeg forslo tematisk lesing; nobelprisvinnere fra hvert tiår. Jeg fikk altså ikke ”viljen min”. Det at få støttet mitt forslag, tok jeg som et uttrykk for at flertallet var fornøyd med Kjells forslag. Jeg oppfattet ikke den labre responsen som likegyldighet eller ”manglende meninger” hos flertallet.
Jeg stemte også for en av de ”tilfeldig foreslåtte titlene” (ja, den som ser ut til å vinne, men jeg foreslo opprinnelig en annen bok).
Poenget mitt er: For meg er det viktig at det blir en felleslesing, og jeg vil være fornøyd med flere ulike titler, enten de tematisk henger sammen, eller er mer tilfeldige.
Det er faktisk en liten jobb å ta ansvar for en felleslesing her på bokelskere. Det vet jeg av erfaring – og jeg har aldri tatt bryet med å arrangere avstemninger. Kjell fortjener all mulig ros og takk for måten han har gjort dette på!
Nå er tiden inne til å konsentrere oss om det vi snart skal lese sammen!
”Vårherre hadde hatt en vanskelig floke å løse på jomfruens livstråd.” (s 236) Slik tanker kom og gikk til den trofaste og velmenende Gurine gjennom natten. Og Jomfru Lide fremstår sannelig ikke som noen enkel kvinne. Men bak alle jomfruens nykker, egenrådighet, svingende humør og tilsynelatende irrasjonelle reaksjoner, er det ikke vanskelig å øyne hennes ensomhet, lengsler og frykt for å bli avvist.
Vi er i Trondheim i 1658. Som en del av freden i Roskilde avstår kongen av Danmark/Norge Trondhjems len og Båhuslen til Sverige. Den svenske okkupasjonen av Trondheim blir kortvarig, men uønsket og brutal for trønderne. Og nåde den ungjente eller kvinne som finner en kjæreste blant fienden, eller i det minste kan mistenkes for noe så skammelig. Dette kjenner vi dessverre igjen fra nyere tid.
Lide Broch er ung, vakker og begavet. Hun bor i en tjærebrun bygård midt i Trondheim, der hun isolerer seg sammen med sin gamle tjenestepike, Gurine. Dagene fyller hun med å sy vakre perleluer. Perlestikkerens foreldre er døde, hennes nærmeste er gudfaren, borgermester Lars Bastiansen. Hun er altså ingen ”hvem som helst”.
Lides ”kors” er hennes handikap; hun er lam i det ene benet fra kneet og ned. På denne tiden var ethvert handikap i seg selv skammelig, en straff fra gud (og dermed en bevitnelse på at den handikappete eller hennes/hans forfedre hadde syndet).
For å skaffe husrom til alle svenskene, blir Trondheims befolkning pålagt å ta imot svensker i sitt hjem. Så også Lide Broch. Og med løytnant Hilding Kaas kommer kjærligheten inn i jomfruens liv. Å nå inn til den andre er ikke enkelt for noen av dem.
Og i bakgrunnen finnes den lojale, realistiske og praktisk anlagte skipperen Jan Amundsen, han som selger jomfruens perleluer i Amsterdam og tørker sine seil på hennes loft.
Kristian Kristiansen (1909-80) er en forfatter som absolutt bør løftes frem i lyset igjen. Han skriver godt. På snaut to hundre og femti sider tegner har levende og troverdige personer – mennesker med svakheter og styrke, dilemmaer og lengsler. Mennesker som utvikler seg og forandrer seg under handlingens gang. Kristiansen hadde åpenbart god forståelse for menneskesinnets mange og kronglete veier.
Kristiansen har også gode historiske kunnskaper. Han gir oss fine tidsbilder og innsikt i reelle historiske hendelser. Interessant stoff for alle som er interessert i vår historie.
Jeg vil også bemerke bokomslaget. Det kan ved første øyekast virke kjedelig, men la deg ikke skremme. Et fint bilde på hvordan jomfru Lide opplever omverdenen – gjennom sitt vindu.
Jeg gir Jomfru Lide terningkast 5 og mine varme anbefalinger.
Lesehestene - gir gode assosiasjoner om en flokk som holder målrettet sammen!
Dette er den mest demokratiske felleslesing på Bokelskere.no noensinne!
Flott innsats, Kjell!
Her er en liste over nobelprisvinnere, så dere kan se hvilke vi ev. har å velge blant. Riktignok en overvekt av hvite, vestlige menn ...
Ang. Maugham - jo da, jeg har lest flere gode av han etter at jeg tilfeldig fant han i en hotellresepsjon i Spania. Then and now høres spennende, spesielt siden jeg nå har lest Machiavelli. Takk for tipset! Vet du om den er oversatt til norsk?
Flott at du bare skjærer gjennom, Kjell og gjør det sånn!
Blir din metode godtatt, stemmer jeg for Middlemarch!
Vi er i kaos-fasen; det går over :-)
Nobelprisvinnere synes jeg er en god idé som en samlende tråd! Men hvorfor begrense dem til de tyve siste årene. Mitt forslag er en bok av en nobelprisvinner fra hvert tiår (en fra 1901 – 09, en fra 1910 -19, en fra 1920-29 osv. fram til i dag).
Det kan gi god spredning, samt bør borge for kvalitet. Jeg har hatt mange gode lesestunder med nobelprisvinnere. Ønsker flere - og å dele dem md dere!
Her er hva en ekspert på datasikkerhet sier om denne "reklamen":
"Dette er såkalt aggressiv markedsføring. Hvis du klikker på linken kjøres det et lite program som utgir seg for å diagnostisere maskinen din og rapportere masse fiktive feil og forteller deg at her står det riktig dårlig til. Du blir så tilbudt å kjøpe et program som skal fikse de innbilte og eventuelt også noen reelle feil. Det skal visstnok ikke anrette noen direkte skade, men folk lures jo til å bruke noen hundrelapper på ting de i de aller fleste tilfelle har ingen nytte av.
Reklamen er løgnaktig. Det er ikke sant at programmet (reklamen) kan se at PC-ytelsen er dårlig.
Reklamen er også sannsynligvis løgnaktig ved at den framstiller seg som Microsoft Partner. Markedsføringen er åpenbart i strid med norsk lov."
Altså - styr unna meldingen om at PC-ytelsen er dårlig!
Siden Eliots Middlemarch går igjen i flere forslag, har jeg rett og slett vært føre var og bestilt den! Selv om avstemningen ennå ikke har begynt :-)))
Alle må godta beslutningen uten surmuling og motforslag.
Nettopp! Noe av poenget, slik jeg ser det, er det ekstra puffet til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke ville ha lest.
He, he, vet du egentlig hva du ha begitt deg ut på ....
Et litt tilfeldig utvalg fra mine uendelig lange lese- og ønskelister:
Huset Buddenbrock av Thomas Mann
Madame Bovary av Gustav Flaubert
Moby Dick av Herman Melville
Det dukker nå opp to falske annonser her på bokelskere. De lyder: "Viktig melding. PC-ytelsen er dårlig. Klikk her for å fikse dette", samt et ikon man skal trykke på. Den ene er merket "Microsoft". IKKE TRYKK PÅ DISSE. Dette er svindel som kan gi dem som står bak, tilgang til pc-en din.
(har varslet admin)
Ja, absolutt, et kjærkomment tilbud, Kjell! I flere år har jeg ønsket meg en lesesirkel.
Har så gode erfaringer med å lese og diskutere sammen med dere, at dette er jeg med på.
Tenker du at det skal være litt forpliktende (tegne medlemskap, som du sier)? En undergruppe av Bokelskere?