Bokelskere.no

Refleksjonene er mange og kloke, språket er nydelig, hun klarer å sette ord på de aller minste fornemmelsene som vi mennesker tror vi er alene om.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Et velkjent problem, dessverre. Du kan sende en epost til Andre Nesse som er ansvarlig for dette nettstedet: admin@bokelskere.no

Takk for at du tar dette opp.

Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.

En magisk/realistisk roman om blant annet redsel, og hva det gjør med oss

For all del, Hilda! Jeg har ikke monopol på dette uttrykket :-) Bare hyggelig at du har samme oppfatning.
Nå håper jeg inderlig ikke at det er en utgave med mikroskopisk skrift jeg har kjøpt. Det vil vise seg, var ikke oppmerksom på dette da jeg bestilte boken.

Ja, prøv å les den, og jeg ønsker lykke til - til oss alle!

Jeg vil gjerne få være med på denne felleslesingen. «Blikktrommen» er en bok jeg i alle år har tenkt å lese, den hører med til et slags litterært grunnfjell, om jeg kan si det litt høytidelig. Glad for nå å få dette sparket til endelig å komme i gang, og for anledningen til å diskutere den med flere.

Jeg var så sikker på at boken fantes her i huset, men den var ikke å oppdrive. Jeg har derfor bestilt et eksemplar hos antikvariat.net (de har flere).

Originalt skrevet roman, nydelige sekvenser innimellom, som tar pusten fra en - anbefales!

Småtusser? Hadde en katt engang som av og til fulgte etter noe bortover gulvet eller lå flat og stirret på -ingenting- under et skap som var for lavt til å ha plass til katta, mens lommelykta avslørte at det var ikke så mye som en edderkopp under der engang! En gang så jeg bartehårene hans samle seg og plutselig rykke forover mens kattslasken sov på gulvet - han bråvåkna og løp etter... ingenting! Det var rart.

Det var kanskje en av mukklene.

Ja det må ha godt ganske fort. Spennende med forestilling og piano. Når gjøken galer er god synes jeg, den var nokså så spennende. Håper du får en god helg :)

Så kjekt , Løpe varg, er det nye romanen? Håper du får en god helg :)

Helgen er i gang, triste nyheter fra Storbritannia, hvil i fred kjære Elisabeth. Det er også blitt høst ut, jeg har fått lese en hel del. Nå har jeg lånt meg to bøker som jeg har hatt lenge på ventelisten nemlig Foucaults Pendel Umberto Eco og Zenos bekjennelser av Italo Svevo. Lest en bok av Eco og et essay så det likte jeg veldig godt. Aldri lest noe av Svevo, men spent på å sjekke ut.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Kosekrim litt i lengste laget

Ruthfoss sine bøker er jo fantastiske:)

Man blir ikke kvitt Marian Dahle og hunden hennes Birka med det første.

Tilbake på jobb
For femten år siden, forsvant en seks år gammel jente i Oslo fra en parsellhage. Marian Dahle er sakte, men sikkert tilbake på jobb. Hun jobber med en gammel sak, såkalt cold case om den forsvunnede jenta, men er hun klar for å jobbe med tanke på den psykiske belastningen hun har hatt i det siste? Hunden Birka lever ennå, selv om den begynner å dra på årene, og de to har et tett bånd til hverandre.

Cato Isaksen er fremdeles med, men mer i bakgrunnen enn til vanlig. Noe som er synd for jeg liker ham litt bedre enn Marian Dahle. Synes Marian virker kald og likegyldig, men det er sikkert fordi som hun sier at hun har lett for å holde guarden oppe. At hun alltid er på vakt, og det er da vanskelig å komme innpå henne som person og bli kjent med henne.

Syntes ikke saken var særlig spennende
Lindell klarer ofte å skrive engasjerende og om saker som interesserer, men her syntes jeg begge deler var noe blekt. Jeg liker cold case generelt, men denne saken fenget dessverre ikke like mye som andre cold case gjør. Dessuten var denne krimboka noen hakk roligere enn mange av hennes andre bøker. Jeg har ikke noe i mot rolig krim hvor man blir godt kjent med karakterene, men denne var vel rolig, nesten stillestående. Men Lindell er fremdeles knallgod når det gjelder beskrivelser. Hun er god til å beskrive strøk og bygninger slik at det er lett å se for seg området, selv om man aldri har vært der.

Hun er også fremdeles god på karakterbeskrivelser. Hun får frem personlighetstrekkene godt og noen er ekstra mystiske, som Marian Dahle. Jeg vet hvor du bor er en god krimbok, men ikke like spennende og engasjerende som hennes tidligere bøker, og håper hun får frem den magien igjen, da man satt helt oppslukt mens man leste. Hun hadde den evnen i de gamle bøkene hennes, og har tro på at hun kan mane frem den samme intensiteten i bøkene sine igjen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg gjør det ikke, for jeg føler ikke at hovedpersonene har så mye tyngde, og stamina at det er nødvendig i det hele tatt.
Det er mer underholdning, og relasjoner til andre mennesker som kan være litt vanskelig å huske.

Personlig synes jeg at farten min har gått ned, og at jeg bruker lengere tid på selv enkle bøker.
Får ikke lest like mange bøker som før, det er nok litt på grunn av farten- mye på grunn av at det er så mye annet som stjeler tid. Tvtitting, turer, trening osv.
Men jeg har bare merket at jeg leser senere, og for en som alltid har lest ganske fort, er det frustrerende.

Noen som har tips til gode fantasy bøker? Har lest noe allerede, får lyst å lese fantasy sånn med jevne mellomrom. Har lest "de store", som Harry Potter, Ringenes Herre, Game of thrones og Narnia bøkene. Er ikke så nøye om det er ungdomslitteratur eller for voksne, men leser helst på norsk.

Tja, jeg er neppe i denne bokens målgruppe, men inspirert av deg og gode anmeldelser tenkte jeg at det likevel kunne være noe å hente her. Også gamle kvinner kan ha vennskapsforhold det er verdt å gå nærmere etter i sømmene. Men Isakstuens venner syntes alle å tilhøre et avgrenset sosialt sjikt og en bestemt aldersgruppe. Og jeg fant sørgelig lite av overføringsverdi.

Den heseblesende stilen var heller ikke noe for meg, men den kunne jeg ha stått ut med om innholdet hadde fenget. Noen skarpe og som du sier satiriske beskrivelser reddet 2-eren eller kanskje 3-eren …