Bokelskere.no

Godt skrevet, morsom og tankevekkende - anbefales også til de som ikke liker juleromaner

Jeg har savnet deg!
(Men ingenting å beklage - du kom deg igjennom og det er det viktigste :-)

Lingering ble utgitt tidligere i år, og jeg leste den ganske tidlig i høst. Det var en stor skuffelse.

Hadde ikke hørt om boka eller forfatteren før, men det er alltid interessant å lese av forfattere man knapt har hørt om. Noen ganger finner man nye favoritter, andre ganger ikke. 

Man kan jo ikke gå lei av å lese om hjemsøkte hus?
Lingering er hjemsøkt hus horror. Det er et oppbrukt konsept, men et konsept jeg aldri går lei av. Det er noe med hjemsøkte hus som alltid fascinerer. Men paret i boka synes nok ikke det er like fascinerende. Christy og Paul er på utkikk etter hus som ligger noe øde til, da de er lei av å ha naboer i nærheten. De ønsker mer privatliv. Derfor får de omvisning i et hus som ligger nærmere naturen. Det tar ikke lang tid før de blir overbevist og tar med seg hunden, Maggie til sitt nye hjem. Men innflyttingen går ikke som planlagt da Christys far er alvorlig syk, og hun må dra dit for å pleie ham. På grunn av pandemi, er det vanskelig å finne et sykehjem han kan bo i. Hun har ikke et godt forhold til faren sin da hun ble misbrukt av ham da hun var liten, og moren hennes forlot dem. Så barndomshjemmet er både klaustrofobisk og deprimerende. Paul må derfor gjøre deres nye hus klart uten henne foreløpig. Han rekker ikke å være der lenge før han merker at hunden Maggie oppfører seg rart, og han selv legger merke til ting som ikke er helt normalt. Skal han fortelle noe til Christy, eller late som ingenting når hun selv kommer for å bo der?

Boka er ganske kort og lettlest, men opplevdes som veldig seig da den manglet både skrekk og stemning. Man skjønner at paret lever mitt i en pandemiperiode, men man trenger ikke å nevne avstand, håndvask og slike ting hver gang de er sosiale. Man skjønner tilværelsen, så all den gjentakelsen var strengt tatt unødvendig. Det på en måte overdøvet konseptet, noe som er synd. Skjønner også at det er tung for paret å være borte fra hverandre i en lang periode, men noe slitsomt med miss you, og slike samtaler underveis i boka. Veldig gjentakende og kjedelig å lese om. 

Lite stemning og detaltjerte beskrivelser av huset
Det var heller ikke så mye beskrivelser av selve huset. Så hadde ikke gjort noe om flere detaljer av det slik at det ville være lettere å se det for seg. I stedet så jeg for meg huset på coveret, og det blir ikke helt det samme. De overnaturlige elementene var det heller ikke særlig mange av, så så ikke poenget med å bli hysterisk av den grunn.

Godt at jeg ikke sparte denne til Halloween som jeg først hadde tenkt, for ikke nødvendig å ødelegge en favorittsesong med dårlig horror. Dette var bare kjedelig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fint med noe som holder en stund og kjekt med lydbok, håper du får en god helg :)

Spennende med arbeid hjemme. Spennede og tusen takk for tips, ønsker deg en god helg :)

Shuggie Bain er brutal, rå , men samtidig en unik og veldig leseverdig bok i mine øyner, jeg vil også anbefale den. Ja enig med det i det du skriver. Praksis i diktanalyse, så spennende, masse lykke til med det. Håper du får en god helg :)

Hm så dumt at boken ikke er like bra, men jeg kjenner til at man leser mye av en forfatter og plutselig dukker opp et verk eller tre som ikke er på lik høyde med resten av andre bøker og forfatterskapet. Det er jo veldig bra du ønsker å fullføre, håper den blir bedre, god helg :)

I denne uken har jeg fått fullføre Leksjoner av Ian Mcwan, men ikke noe annet. Jeg leser også fortsatt slik er det også med deres barn av Nicolas Matheiu som forrige helg, har egentlig bare kommet 10- 20 sider videre siden sist. Denne helgen er andre adventshelgen og det er blitt betydelig kaldere i luften og begynner å ligne på desember måned mer og mer.

Hva leser du denne helgen ?

Ønsker alle en god helg :)

Å bo i en husbåt er vel bare idyllisk?

Spesielt forsvinningsnummer
For Hannah er det noe klamt. Hun er ikke helt godkjent som stemor ennå av Owens datter, Bailey. Hun setter henne på prøve, og Hannah gjør alt for å få ting til å fungere som en familie. Men familien oppløses en dag da hun minst venter det. Hun får en lapp på døra av en fremmed med bare en setning. Den er skrevet av Owen. Det virker ikke som om Owen kommer hjem, i hvert fall ikke med det første. Det virker som om det er opp til dem fra nå av om hva som skal skje fremover. Gjennom media får de vite at firmaet Owen jobber for, er i knipe, og Hannah er usikker på om Owen har rømt fra sitt eget liv på grunn av det, eller om det ligger noe mer bak. Med hjelp av Bailey er de nødt til å finne spor om Owens fortid i håp om å finne ut hvor han eventuelt gjemmer seg. Samtidig må de være innstilt på at det kanskje ikke får se ham igjen.

Familiehemmeligheter og mysterier er noe jeg er svak for, så derfor måtte jeg lese denne. Det siste han fortalte meg fikk Goodreads Choice Awards 2021 - Best Mystery & Thriller of 2021. En pris som jeg synes er noe ymse selv om jeg også er bruker av Goodreads. Så det har vær en bok som har vært godt synlig en god stund. 

Fattig fortellerstemme
Konseptet er god og fengslende. Alltid spennende å lese om karakterer som plutselig forsvinner, og lure på om de har forsvunnet frivillig eller ikke. Det er et konsept jeg aldri går lei av, men dessverre blir dette gode konseptet ødelagt av noe stusslig fortellerstemme. Det blir en del overforklaringer, og språket til Bailey er noe barnslig med tanke på alderen hennes. Vet det er for å virke tøff, men det blir ikke helt troverdig.

Denne handlingen hadde mange ingredienser som jeg liker å lese om i thrillere og mysterier, men dessverre blir det ødelagt av en noe klønete fortellerstemme som har behov for overforklaringer, og karakterene blir noe bleke. Både karakterene og handlingen kunne ha trengt mer energi for dette ble for tamt. Men jeg gir ikke opp jakta etter en god psykologisk thriller.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Det har ikke vært mange horror bøker som ble utgitt i år, som har fristet mye, i forhold til utgivelsene i fjor, men denne var en av de få, og som jeg faktisk også likte.

Lønner seg å gå i ukjent terreng
Jeg velger ikke alltid de mest kjente utgivelsene, men også de mindre kjente som nesten aldri blir kjent. Det er litt morsomt med begge deler, for da man vet man ikke helt hva man går til. Man må ha litt spenning i hverdagen.

I Shadow Flicker blir man kjent med Oscar. Han er homofil og har nylig vært gjennom et tøft brudd. Han er forsikringsagent, og han får et oppdrag gjennom et annet firma, et firma som har ansvaret for vindturbiner som er satt opp på Kidney Island. Oscar jobber ikke i deres firma, men han blir hyret av dem for å dra dit, intervjue innbyggerne som påstår at de får helseplager av disse vindturbinene, og skrive rapport. Oscar blir takknemmlig for dette oppdraget for å slippe og tenke på bruddet.

Fascinerende tema og handling
Innbyggerne påstår som nevnt at det er vindturbinene de får helseplager av, og de sliter med forskjellige helseplager. Noen sliter med å sove, andre sliter med hodepine, og noen hallusinerer. Vindturbinene kaster lange og urolige skygger i skumringstimene, og da er det lett å se at noe er der, som kanskje egentlig ikke er det er der, eller ikke skulle ha vært der, men er det egentlig hallusinering?

Mens Oscar prøver å gjøre jobben sin som er å samle inn informasjon, er ikke alle like snakkesalig, og han opplever fiendlighet fra en gjeng menn som ikke liker turister/gjester. Spørsmålet er da om han får skrapet sammen en rapport, eller om han må dra tomhendt fra øya.

Bastianelli var til nå et ukjent navn, men kommer nok til å lese mer av ham. Likte hans rolige oppbygning med bruk av isolasjon og bruk av annen type horror enn man var vant til. Boka er på ingen måte nifs, dessverre. Savner å lese nifse horror bøker, men de er vanskelig å finne. Selv om denne ikke var nifs, hadde boka en del undertoner, dyster stemning og det er også morsomt når horror klinker til med akutelle tema som vindmøller/vindturbiner, som var et heftig tema rett før og i begynnelsen av pandemien. Diskusjonen er sikkert fremdeles i gang, men den var svært synlig da. Så det er kjekt å se at horror også bryr seg om aktuelle ting en gang i blant.

Syntes også Oscar var en interessant karakter å lese om som prøver å gjøre jobben sin, men som møter på mye motstand underveis. Også fascinerende å lese om at noen av innbyggerne følte på isolajson selv om de var vant til å bo på en øy.

Som sagt rolig og godt balansert horror. Bare synd at jeg ikke gikk helt overens med slutten.

Fra min blogg: I Bokhylla

Reflektert og fin roman, ikke for julete :)

Kult å høre fra deg også angående tid. Kjekt med bøker en ikke trenger å lese fort, men kan nyte og komme seg igjen. Håper du har en god søndag og god 1 adventstid til deg også :)

Kjempefin roman med julen som et svakt flagrende bakteppe i det fjerne

Spennende dette med hvordan man føler tiden går for eller seint. Uff da, ønsker deg masse god bedring. Hørtes ut som du får lest en del, og det er jo fint. Håper du har en god søndag og god bedring :)

Nytt liv, mindre muligheter?

Har alle politietterforskere noe å skjule?
Politietterforsker Lilly Hed har en CV mange kan drømme om. Hun har tidligere jobbet som sjef i en storby, men velger å søke jobb i et småsted. Er det for å få et roligere liv, eller for å flykte fra noen? Hun kommer raskt overens med sin nye makker Katja.

Det er forferdelig varmt, umenneskelig varmt og folk har lett for å gå i tottene på hverandre på grunn av heten, og det skal ikke mye til før brann oppstår. Brannfolk har det mer enn travelt med å holde skogsbrann i sjakk. Men da flere dødsulykker skjer i forskjellige hus, blir Lilly mistenksom, men hun føler seg noe alene om den tanken. Hun blir kjent med Jesper som er brannmann og han har en stor lidenskap for sin jobb.

Da mennesker dør i brann som ikke virker tilfedldig, har Lilly en anelse om at hun har liten tid, hvis ikke det skal gå flere menneskeliv tapt. Men vil de andre på jobben høre på henne at det er noe mistenkelig bak husbrannene som bruker skogbrannene som en slags kamuflasje?

Viktig tema, men typisk handling
Dette virket som en spennende krim da global oppvarming er i vinden og stadig oftere hører man om skogbranner i verden de siste årene. Man blir kjent med Lilly Hed som er ny i et lite sted, og andre synes at det er rart, med tanke på bakgrunnen hennes, da det viser seg at hun er en dyktig etterforsker, samtidig er noen i teamet hennes i tvil da noen fra fortiden kanskje vil ødelegge for henne. Det er en typisk krim om hemmelighetsfulle etterforskere med en fortid de svært lite vil snakke om. 

Introen var lovende, da det er en av de bedre introene jeg har lest på lenge. Utrolig intenst og heseblesende. Det er bare synd at resten av boka ikke hadde den samme intensiteten og innlevelsen, fordi etter det, dalte det noe. For det første var ikke Lilly Hed spesielt interessant å lese om. Hun blir noe blek til hovedkarakter å være, nikker veldig ofte, og en viss forelskelse var lett å se på lang vei. Jeg er ikke fan av instalove. Folk som får følelser for hverandre nesten med en gang. Slutten ble heller ikke spesielt alvorlig, en del av det, men ikke måten det muligens blir løst på, hvis saken i det hele tatt blir det. Skal selvfølgelig ikke røpe noe. Mot slutten ble det for mye komedie, selv om det helt klart ikke var meningen. Det var bare ikke en form for avslutning jeg likte.

Bra start og fengende tema, men slapt utført.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Fin omtale Beathe - nettopp lest ferdig denne. Atmosfæren er mye den samme som i Vi er fem - Matias Faldbakken er kreativ og skriver godt - men jeg er nok litt ambivalent til han - terning-kast 4 fra meg.

Morsomt med det om tiden går senere og fortere og hører også dine tanker om dette. Kjekt med favorittforfattere, håper du får kos deg, og kjekt med Hilary Mantel hun skrev gode bøker. Håper du har en god helg og god lesning :)