Under radaren er godt mulig en ukjent thriller, da den ikke har vært så synlig, og ofte er det befriende å lese bøker som ikke får oppmerksomhet overalt
.
Selv leste jeg den i sommer uten forventinger, for forventninger ødelegger så mye, så foretrekker å begynne på en bok uten noen forhåpninger, og denne endte opp som beste boka jeg leste i juni.
Kreativt plot
Anthony McCarten er fra New Zealand og han er egentlig manusforfatter. Han er mest kjent for å skrive biografiske filmer, men Under radaren er en helt annen sjanger. Den er om ti deltakere som får være med på en slags test som milliardær og geniet Cy Baxter skal prøve ut sammen med CIA. Deltakerne er svært forskjellige og de får to timer på seg før Baxters team skal oppspore dem ved hjelp av teknologi. Deltakerne skal gjemme seg i tretti dager, og den som blir funnet aller sist, vinner et pent pengebeløp. Er det mulig å unngå tekniske spor i disse dager, og er noen av deltakerne mer utspekulerte enn andre.
Under radaren er en svært akutell thriller med tanke på at vi legger igjen tekniske/digitale spor etter oss hver dag. Å gå under radaren var lettere for førti år siden. Deltakerne i boka må sørge for å ikke legge igjen spor, men også unngå at overvåkningskameraer gjenkjenner dem, både når det gjelder ansiktet og gåstilen deres. De må tenke helt annerledes enn det de er vant til, for å vare lengst mulig i konkurransen.
En annerledes hverdag
Dette virket som en artig og alvorlig thriller, og man ble nesten fristet til å være med i et slikt opplegg selv. Spesielt at man må tenke helt nytt i en helt annerledes hverdag, uten å bli fristet til å bruke teknologi, som gjør hverdagen for mange enklere enn det var i gamle dager.
Den som ikke har lest Under radaren ennå, frykter kanskje mye teknologisnakk i denne thrilleren, men frykt ikke, det er det ikke. Det er bare et lite snev av det. Så det er ingen tørrforklart teknologisk thriller som kanskje boka kan se ut som. Man følger deltakerne og blir kjent med dem fra deres perspektiv, og man blir også kjent med geniet Cy Baxter som har satt i gang det hele, og det var kjempeinteressant å lese fra begge sider av opplegget.
Selv om boka virker en smule stor, har den korte og lette kapitler, handlingen er svært engasjerende, og det er svært interessant i å få et innblikk i livene til karakterene som er i fokus. En thriller som er svært aktuell, spennende og har et tema som er både lekent og alvorlig.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
Kanskje du finner noe her.
Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.
Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?
Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.
Jeg fant det ganske greit.
– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.
Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.
Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".
Men ingen erfaring i livet er bortkastet. Det er en mening med alt. Tenk på det som du har en bank du har inni deg, der du kan ta ut visdom når du trenger det som mest. En gang vil den banken være full av allslags gode og vonde erfaringer. Når livet blir vanskelig, og det blir det fordi ingen vei er uten hindringer, kan du ta ut ting derfra, som hjelper deg å takle det som skjer.
Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.
Alltid fint med en bok en kan bruke tid på. Kjekt med å ha noen se frem til, håper du har fin søndag :)
Han døde fredelig mens han sov, eller som de fargede foretrakk å si det, "da han våknet, var han død."
Spennende med selvbiografi og en interresant bok og bakgrunn også på aktørene som du skriver om her. Håper du får god lesning og ha en god helg :)
Kjekt med en veldig bra bok, håper du har en god lesning og ha en god helg :)
Ja det stemmer. Ja den boken har mange kvaliteter, var spennende debutantroman. Håper du får en god helg og god valgkamp :)
Da er den lange listen med tyske og tyskspråklige forfattere forlenget med ytterligere ti titler, takket være deg Harald.
Men den norske utgaven av "Om Christa T" finner jeg ikke i bokdatabasen her. Kan du legge den inn?
Jeg har lest GenderQueer av Kobabe.
En svært god bok, mye ny læring for min del. Viktig bok i dagens samfunn.
Denne uken er nok noen fortsatt på ferie, men ganske mange er også tilbake i hverdagen sin. Jeg har begynt å lese Kister av sink av Svetlana Aleksjevitskj. Den handler om Afganistan krigen fra 1979-1989 med Sovjetunionen. Jeg synes den er veldig interresant, den skildrer soldater, mødre, sykepleier, leger osv sine opplevelser av selve krigen eller etter krigen hvordan de opplevde sine medmennesker. Jeg synes den er høyest aktuell fordi den viser hvordan krig blir rettferdiggjort i tidligere sovjet og det kobles mot dagens Russland mener jeg. Jeg synes også den setter sammen en del puslebrikker med tanke på dette.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg :)
Tusen takk for dine forslag, Harald. Jeg skal legge dem til i listen.
Her var det mye nytt for meg. Jeg begynte en gang på Berlin Alexanderplatz, vet ikke helt hvorfor jeg ikke fullførte. Skal gi den en ny sjanse.
Selv kom jeg på Michael Kohlhaas av Heinrich von Kleist fra Frankfurt an Oder i Preussen. En kortroman «som handler om krenket rettsfølelse som driver en bonde til opprør mot staten (fyrsten, min kommentar) og er skrevet i et saklig, utgreiende språk.» Wikipedia. Drivende god.
Nettopp lyttet denne, i mangel av noe annet - enig med din vurdering, en svak 4-er fra meg. En av hennes svakeste etter min oppfatning - ikke så veldig mye spenning, noe rotete i komposisjonen, og "rask" og dårlig avslutning.
Oostende 1936 ser virkelig interessant ut. Jeg har satt den på listen "Bokelskeres tyske favoritter" og min egen ønskeliste. Tusen takk, TanteMamie!