Bokelskere.no

Spennende og artige vrier på kjent eventyrstoff, men skjemmes av komma- og preposisjonsfeil

Har lest noen stødige debutbøker allerede i år, og Knokkelstøv av Anders Moe, er en av dem.

Knokkelstøv var en bok jeg skulle lese i mai, men så langt rakk jeg ikke siden jeg leser i vanlig tempo, og noen ganger kommer andre bøker i veien. Å velge en bok å lese er omtrent umulig, når man har lyst til å lese alle bøker man kommer over. Men nå i juni fikk jeg soset meg til å lese Knokkelstøv etter å hatt den den ulest i noen måneder.

En spesiell, liten bok
Denne boka har vært litt synlig, men ikke nok, og fortjener mer oppmerksomhet enn det den har fått, spesielt hvis man vil ha lettlest krim. Boka er på bare 207 sider, men på de få sidene, rekker Moe å skape et helvete. Den er om en far som omtrent har vært fraværende i Tinas liv, som er tenåringsdatteren hans. Han store kjærlighet, Lise, og Tinas mor, dør i en ulykke, og sammen må de klare seg alene. Han har ikke vært mye til far eller sammen med familien, for han har hatt sine oppdrag. Tina vet ikke helt hva han er eller hva jobben hans går ut på, men hun vet at det er noe han ikke burde gjøre, og noe som er risikabelt. Begge to er forbanna og reagerer på sorg på forskjellig måte. Hun liker å teste ham, mens han knasker piller for å dempe angsten. Han vil ut av miljøet han har vært i de siste årene, for å være der for Tina og tenke på hennes sikkerhet. Han vil ut av alt for å skape et vanlig liv før det er for sent. Men å slutte i hans jobb, er ikke det samme som å slutte i et vanlig yrke. Må han gjøre opp for seg, eller kan han bare valse ut og gjemme seg? Kommer det alltid til å være et siste oppdrag?

Har sett mange filmer om karakterer som er i torpedomiljøet, men ikke lest så mange bøker om det. Det var kjekt til en forandring. Likte også at Moe ga Tommy noen svakheter til tross for hans truende ytre. Tommy sliter som nevnt med angst og vurderer å gå til psykolog for å endre på livet som mer ansvarsfull far, men kommer han til å gå så langt, og kommer han til å holde svakhetene hans usynlig for andre? Til tross for brutalitet og tungsinn gjennom boka, er også handlingen en god del underholdende for Tommy og også datteren, kan være morsomme på sin måte. Så det er ingen gravalvorlig bok. Torpedo er jo som kjent et feigt yrke. Personer som blir sendt for å oppsøke noen for å true og eller banke noen helseløse, så den som sender dem, slipper å gjøre det møkkajobben selv. Men samtidig er det et "yrke" som er fascinerende å lese om.

Noe amerikanskaktig handling, men klager ikke
Deler av boka føltes noe amerikansk. Spesielt tapet av den store kjærligheten og det å ofre alt for datteren. Men heldigvis var ikke dette en krim om en politimann som har en gravid kjæreste/kone som dør, og han er ute etter hevn. Det hadde i hvert fall vært typisk. Det var bare få scener og noe av stemningen som fikk meg til å tenke på denne boka mer som en amerikansk handling enn norsk. Selv om Norge ikke alltid er fredelig. Skurker er jo overalt, og Tommy er en god skurk som prøver å gjøre opp for seg og komme seg ut av det hele.

Knokkelstøv fikk meg av en eller annen grunn til å tenke på boka: Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge. Bøkene er på ingen måte like, men de hadde litt av den samme stemningen og inneholder rastløs hovedkarakter som har en god del utfordringer.

Knokkelstøv er en brutal og leken liten krimbok om forandring og det å ofre seg selv for de man er glad i.

Fra min blogg: I Bokhylla

Lyst å lese Enheduannas dikt som var skrevet for 4300 år siden, da er dette boken for deg!

Tusen takk, alltid hyggelig med fine tilbakemeldinger!
Faulkner har jeg ikke lest. Hvis jeg skulle prøve meg på han, har du en anbefaling til meg.

Kort og lettlest roman som egner seg for yngre lesere. Litt fornøyelig, litt mørk, snertent språk . Les mer i bloggen min hvis du vil Artemisiasverden

Sofie Sarenbrant var inntil i år en ukjent forfatter for meg, noe som er rart, siden jeg har lest en del svensk krim oppgjennom årene, men det navnet har gått meg hus forbi.

Kan fint leses som frittstående bok
Men etter å ha lest denne boka, syntes jeg at det ikke gjorde noe. Syndebukken er bok nummer seks i serien om Emma Sköld. Selv om jeg ikke hadde lest de andre bøkene i serien, gjorde det ikke noe, for man får bakgrunnshistorie og man faller ikke av handlingen. Denne kan fint leses som frittstående, men det spørs jo hvor kresen man er som leser, selvfølgelig. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke så nøye på rekkefølgen, for det er enkelt å henge med uansett.

Denne gang føler Emma Sköld at noen er ute etter henne personlig, eller er det bare innbilning? I strøket hun befinner seg i, skjer det et innbrudd og en tenåringsgutt blir funnet død. Familien til den døde gutten, hyrer noen til å vaske huset jevnlig, og det er rengjøringsdamen som finner ham. Flere ting skjer som gjør at Emma Sköld føler seg truet, men velger ikke å si så mye om det til foreldrene hennes. Både jobblivet og privatlivet hennes er noe vanskelig for tiden. Hun og en av dem hun jobber med, går gjennom en vanskelig periode, og det skaper litt samarbeidsproblemer. Det bor også en liten MacGyver i henne. Hun vil gjerne løse ting alene og gjøre ting på sin egen måte. Følge instinktene sine. Og hvem er kvinnen som blir funnet i vannet helt tilfeldig?

Et oppbrukt elment i krimsjangeren
Dette høres kanskje ut som en hverdagskrim, og det er det også. Det er ikke for oss som liker mer hardbarket krim. Handlingen går rolig for seg, det er en del drama og intriger som blandes mellom jobb og privatliv, noe man har lest mange ganger om før, og de kriminelle sakene var heller ikke spesielt engasjerende å lese om.

Det som derimot var småspennende og bedre å lese om, var om Sebastian og hans forhold til sin egen legning. Kunne ha tenkt meg at det fikk en større rolle i boka. En annen ting var også dagbokinnleggene. Ofte liker jeg ikke dagbokinnlegg, men syntes de innleggene spritet opp boka litt. Det var lett å finne ut hvem som sto bak de innleggene, men det var måten de var skrevet på, som var fascinerende.

Sarenbrant gjør også en moderne vri med å bruke nettforum i handlingen. Om brukere som oppdaterer og diskuterer om det som skjer i lokalsamfunnet. Noe som sikkert er vanlig for noen i dagens samfunn, men måten det er gjort på i boka, er ikke helt troverdig, og føles noe malplassert. Det dreper på en måte spenningen som kunne ha vært der.

Syndebukken var en bok jeg gjerne ville like, for den har et kult cover, det er alltid kjekt å bli kjent med forskjellige krimforfattere og svensk krim er ofte lovende, men dette ble for tamt i lengden, og for opplagt. Siden jeg har fått de to første bøkene om Emma Sköld som sommergave fra Cappelen Damm, skal jeg gi både Emma Sköld og Sofie Sarenbrant en sjanse til. Synes det blir for dumt og for tynt grunnlag å gi opp en forfatter kun etter en bok. Forfattere har sine oppturer og nedturer de også.

Fra min blogg: I Bokhylla

Noen synes nok det er for varmt og det kan jo skjønner. Jeg liker det litt varmere må jeg si. Men ja her er skygge i dag overskyet. Koselig med variasjon en lesning ser jeg.

Ha en god kveld og god søndag :)

Ja herlig med sommer og være enig i god kvalitetsbok. :). Gøy med utenlandske forfatter, ser du flink til å veldig varierende forfatter :).

Håper du får en god helg :)

Koselig med forskjellige bøker nok engang, håper du får en god helg :)

Politikk er alltid spennende synes jeg, hørtes lærerikt ut. Gøy med favoritter .Håper du får en fin helg og god debatt :)

Da er det endelig litt mer sommer vær og sol i Norge og bedre dager foran oss forhåpentligvis. Jeg skal denne helgen prøve å bli ferdig med den kritikk roste romanen Shuggie Bain av Douglas Stuart som er sosial kritisk roman vil jeg si. Veldig sterk lesning om en gutt med en mor som har sterke alkohol problemer med omsorgssvikt på mange plan. Forfatteren er dyktig å beskrive både morens følelser, tanker og hvordan barnet opplever dette. Jeg liker den så langt godt, og har litt mindre enn 100 sider igjen.

Hva leser dere denne helgen?

Ha en god helg :)

Skremmende skildring av vindkraftutbygging, samtidig som dette er en spennende roman det er vanskelig å legge fra seg

Det er på Tåsen det skjer. I hvert fall i Elskeren av Helene Flood.
Etter en lunken leseopplevese når det gjelder Terapeuten i fjor av Helene Flood, hadde jeg likevel lyst til å lese hennes nyeste bok, Elskeren. Det var noe med konseptet som interesserte.

Hvorfor risikere å miste det man har?
Rikke Prytz har et liv som de fleste misunner. Hun har mann, barn og fint bosted. Hun har ikke eget hus, men bor i et rolig firemannsbolig i et pent strøk. Naboene går overens selv om de er svært forskjellige. Åsmund og Rikke, har vært sammen helt siden de var tenåringer og de har to barn sammen. Men hvorfor risikerer hun da å miste alt sammen med å være utro? Hun ligger med en av naboene, og da et mord skal ha skjedd i firemannsboligen, er Rikke redd for å bli avslørt for å ha vært utro, og redd for å bli innblandet i saken. Er det en av naboene som står bak mordet, eller er det noen utenfra?

Når det gjelder Elskeren så var det ikke mordsaken eller utroskap som var fengslende å lese om, men Rikke, familien hennes og naboene. Relasjonene og dynamikken i det hele. Veldig fascinerende lesing. De fleste av karakterene hadde sine egne særheter og var fengslende å lese om. Derfor var denne lettere å lese enn Terapeuten, og syntes også at hennes nyeste bok hadde mer innhold og aspekter. Det var mer å følge med på, og noen av partiene av boka var nesten som å se en Tv-serie. Man må lese noen sider til. Synes heller ikke at bøkene hennes er så nyskapende innen psykologisk thriller, eller er så nyskapende i det hele tatt som mange skal ha det til, men det er godt å se at flere norske forfattere kommer med mer fra den sjangeren, ikke bare oversatt litteratur hele tiden.

Småirriterende hovedkarakter
Det som irriterte mest med boka, var Rikke. Det er ikke alltid jeg liker hovedkarakterer i en bok, og jeg fikk ikke helt sansen for henne for ofte virker hun selvgod, og hun leker med det hun ikke burde bare fordi hun kan, og det er vanskelig å få medfølelse for henne. Hun blir litt mye av alt. Det virker ofte som om hun ikke enser det som skjer rundt henne.

Dette var artig og mørk lesing i motsetning til Terapeuten som jeg ikke brydde meg stort om. Lesingen gikk stort sett av seg selv, og man ble nesten like stresset som hovedkarakteren av å lese den.

Fra min blogg: I Bokhylla

Så fint at du trekker frem denne boken - nydelig er den!

Jeg skrev om "Balladen om den bedrøvelige kafé" for flere år siden, og vi hadde en interessant og grundig diskusjon om boken. Det er synd at ikke ulike utgaver knyttes sammen, slik at man kan få med seg det hele. Jeg forstår ikke hvorfor enkelte bokomtaler og diskusjoner "forsvinner".

Her er i hvert fall en lenke dit, for dem som ønsker ta en titt!

Det er en ærlig sak og tror kanskje det var meningen at den skulle være litt diffust. Jeg har lest mange lignende bøker, men likte denne for i denne fikk jeg connection til karakterene og brydde meg om dem. Syntes heller ikke det var altfor mange overdrivelser.En av de bedre thrillerne jeg har lest i det siste. Noe som var godt for har lest mange dårlige oppgjennom årene. =)

En bok som jeg leste i fjor, men som jeg ikke rakk å skrive om. Egentlig gjør det ikke noe, da det ikke er en bok det er så mye å skrive om ...

Dette er en av bøkene jeg har kommet over i en dagligvarebutikk, og noen ganger vil man ha lett underholdning uten å kreve noe mer. Avslappende lesing, som jeg kaller det. Ikke noe galt i det, bare man leser.

Navnforvirring
Der hun lå, er om Molly Anderson. På baksideteksten står det at hun heter Molly Anderson, men i innholdet heter hun Sanderson. Har sjekket noen amerikanske pressesider og blogger om bøker. I noen omtales hun som Sanderson, men de fleste som Anderson, så jeg satser på at hun heter Molly Anderson. Hun er journalist for lokalavisen, hvor hun skriver om små saker, og hun har mann og barn. Etter å ha slitt med tung depresjon etter å ha mistet et barn, kommer Molly sakte, men sikkert tilbake inn i vanlig hverdag og rutiner igjen. Mannen blir bekymret for henne da en rystene sak skjer i det lille stedet de har flyttet til Ridgedale, New Jersey, og Molly får ta for seg nyhetssaken. En nyfødt er blitt funnet død ved universitetsområdet. Har universitetet noe med saken å gjøre, og er Molly i stand til å jobbe med en slik sak, med tanke på at hun har mistet et barn selv?

En familie med mye motgang
Dette er en psykologisk thriller blandet med noe familiedrama. Det har ikke alltid vært lett for Molly og familien hennes, med tanke på barnet hun mistet. Men de har en datter og forsøker å være en vanlig familie til tross for den tunge perioden de har vært gjennom. I lengden var denne boka noe slitsom for det virket som om Molly tar all plassen og man får så vidt bli kjent med de andre karakterene. Skjønner jo at Molly har vært gjennom en tung tid, og at det tar tid å bli vanlig igjen når noe traumatisk har skjedd, men det blir vel mye Molly. Synes at de andre i familien hennes og andre karakterer kunne ha fått litt mer tid og plass, de også. Dermed ble denne boka noe ensformig for min del.

McCreight skal ha ros for å beskrive sorg og tap på en troverdig måte, men denne boka kunne ha trengt mer utvikling og flere avsporinger for å bli mer interessant. Dette ble for ensporet til thriller å være.

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne virket noe rotete og kaotisk på meg - den var i hvert fall ingen god "gå-bok" - den hadde visse interessante elementer - men mye ble ganske diffust, men det var vel kanskje meningen.

For en nydelig roman, om å være alene i verden, og ikke forstå hvorfor alle reiser - anbefales!