This isn't about words.
It's about glowing lights and small things that are big.
My arms are killing me.
I didn't know words could be so heavy.
Ett ord: Gripende! Jeg leste hele på en dag, og elsket den! Historien flyter godt, og det er en spennende vri med kasettene! Ny favorittbok!
Syv tusen badekar i tørketrommelen
Jeg er et marsvin og jeg fryser ikke
Tanken er å tilby en komplett barløsning til Anonyme Alkoholikere som har konkludert med at de ikke har viljestyrke nok til å gjennomføre tolvtrinnsprogrammet og som i stedet har bestemt seg for å drikke seg ihjel, først som sist.
Telling Rosie my life story was not difficult. Every psychologist and psychiatrist I have seen has asked me for a summary, so I have the essential facts clear in my mind.
"Greetings Dr Collie. What can I get you to drink?" She looked at me strangely and for a moment I thought I had made an error with the word-association method I was using and that her name was perhaps Doberman or Poodle.
I was agitated, but not in a bad way. It was more a case of sensory overload.
Det var mange andre ting han unngikk også, men som jeg aldri hadde tenkt på da, ikke sett, fordi det en person gjør alltid overskygger det den ikke gjør, og det pappa ikke gjorde, var ikke så lett å legge merke til, også fordi det overhodet ikke var noe nevrotisk ved ham.
Psykologen fortalte en gang at narkotika for en med psykiske plager var som å bedrive en kjemisk lek med hjernen. Nå hoppet hjernecellene i strikk, husket, hoiet, skrek, syklet trehjulssykkel, hinket, lekte gjemsel. Allikevel var det bedre nå enn i dagslys...
Ens verste fiende var ens eget nervesystem, tenkte han. Når som helst kunne den indre spenningen gi seg uttrykk i et synlig symptom.
Han følte en nesten uimotståelig trang til å skrike en rekke sjofle ord av full hals. Eller å dunke hodet mot veggen, sparke bordet over ende og hive blekkhuset gjennom vinduet - foreta en hvilken som helst støyende eller voldsom eller pinefull ting som kunne mørklegge det minnet som pinte ham.
(...)
uansett hvor mye det regner
finnes ting som ikke vaskes vekk.
en gutt
gående
på våt asfalt med
det gule nylontauet
i oktober
Delt i to, alt er delt i to, alltid delt i to, sort og hvitt, sort og hvitt.
Psykologen og jeg danser stivt og urytmisk med hverandre. Hun vil at jeg skal komme til overflaten, til henne, og jeg vil at hun skal ta turen ned i mørket, til meg.
06.05. kl. 03.10
umuleg å sove, umuleg å vere vaken
tida i kroppen stemmer ikkje med tida der ute
gjekk ikkje på skolen i dag heller
ingen ringer, ingen legg merke til at eg ikkje er
der
dei seier at ikkje alle er i stand til å elske. kanskje eg er eit slikt menneske