Mangler spenning og persongalleriet ble slitsomt stort, en skuffelse.
Jeg tror du har rett i det siste. Legger likevel til det siste verset oversatt i Paulo Coehlos Seierherren står alene av Kari og Kjell Risvik, som for øvrig fikk kritikk for å bryte åndsverkloven.
Jeg ville si det som det var og sukke,
i tider og på steder som ennu var fjerne,
at veien delte seg i skogens dyyp, og jeg ...
Jeg valgte den som færrest hadde gått,
og det var det som gjorde utslaget.
Her er en oversettelse av Robert Frosts kjente dikt; The Road Not Taken
Vegen eg ikkje tok
To vegar skildest i haustgul lund,
og ein mann kan ikkje fara to,
så eg fylgde den eine med augo ein stund
og lenge såg mellom tre og runn
til han løynde seg bort på den tette mo,
og tok så den andre, kor det no var,
men det var vel den som eg lika best
fordi han var grasgrodd og utrødd og rar,
endå båe synte no fotefar
om kanskje den fyrste var sliten mest,
og båe låg der i morgon-ro
med haustlauv som ingen klistra i leir.
Å, eg rekna med båe ein dag eller to!
Men eg visste kor greinut vegar må gro,
så eg tvila på om vi møttest meir.
Eg skal tala om dette gamal og grå,
ein gong og ein stad langt frå her:
det var vegar i skogen eg kunne gå,
og eg valde den som var tråkka av få,
og all ting valde eg då og der.
(Robert Frost, oversatt av Sigmund Skard)
Forslag:
Two roads diverged in a wood and I –
I took the one less travelled by,
And that has made all the difference.
Robert Frost
Hei Lillvi, husker du forfatterens navn, tittelen på boken :)
Juli Zeh er en spennende forfatter, liker godt hennes skrivestill og synes hun skriver bra. Jeg er egentlig ikke sånn har jeg faktisk også lest ferdig denne uken. Hva liker du best ved boken? Og hvilke fordommer mot denne hadde du? Hadde vært interresant å høre. Håper du får en god helg og god lesning :)
Ja det var en spennende bok. Kjekt med krim og lese noe som er interresant. Håper du får en god helg og god lesning :)
Akkurat så intens og malende at man suges inn i handlingen og tilbake i tid. Gode kritikker, vel fortjent.
Denne helgen skal jeg lese videre i Svanesangen av Nikolaj Frobenius, som jeg vet har oppfølger, så blir spennende og interresant. Så langt liker jeg den ganske godt, så får se hvordan den blir videre.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en fin helg :)
Knallbra bok fra Anne Holt. Jeg leste at Hanne Wilhelmsen ble skapt for 30 år siden, og sannelig har hun blitt ganske sær med tiden. Denne gangen kom man litt tettere på og plottet holdt hele veien.
Rebecka Edgren Aldén var hittil et ukjent navn for meg, og noen ganger blir man belønnet når man tråkker i det ukjente.
I stedet for en vanlig etterforsker som enten sliter med alkoholinntak eller familieproblemer, ofte begge deler, blir man i denne boka kjent med sjøredderen Annika og hennes team. Hun er bekymret for en av kollegaene hennes, Gunnar, da han begynner å bli smågammel, og hun ser at han sliter noe med helsa. Derfor holder hun et ekstra øye til ham.
Søskenpar på seiltur
Underveis blir man også kjent med Joanna og Zack. De er søsken, eller egentlig halvsøsken. De to drar på seiltur sammen. Zack er den erfarne, og Joanna er med fordi hun ikke har vært mye ut av døra i det siste. Grunnen er at hun har opplevd en personlig tragedie som både er vanskelig å tilgi, og hun sliter med å komme seg videre. Hun har også mistet begge foreldrene sine. Derfor føler hun seg mye alene. Heldigvis har hun halvbroren Zack som hun alltid har hatt et godt forhold til. Er det noen mening bak denne søskenturen, eller er det bare for å komme seg bort en stund?
Mens handlingen tar seg god tid, skjer det også noen dødsfall og skjærgården blir ikke like idyllisk lenger. Det blir en travel tid for sjøredderen Annika.
Likte måten handlingen var bygget opp på
Selv om denne krimboka var hakket for forutsigbart for min del, gjorde det ikke noe, siden Rebecka Edgren Aldén skrev på en fengslende, sårbar og effektiv måte. Kapitlene er ganske korte og de fleste av karakterene var både spennende å lese om og noen lett å like. Likte spesielt godt å lese om Joanna som var svært mystisk og som tok seg god tid før hun gir et større innblikk i livet hennes. Syntes også det var interessant å lese om et godt søskenforhold.
Likte også godt å lese om skjærgårdskontrasten som gikk fra å være idyllisk, til noe mørkt og kanskje dystert. Forfatteren er god på å beskrive landskap, og følelsesregisteret hos karakterene. Det er nesten som om landskapet og karakterene smelter sammen av og til, gjenspeiler hverandre.
Svarte seil er ingen hardbarket eller actionpreget krim, så forvent ikke mye tempo, men til gjengjeld blir man godt kjent med karakterene, stedene de besøker og man får flust av mysterier og stemning. Det gjorde ikke at det ble for enkelt å se gjennom det hele, fordi Rebecka Edgren Aldén skriver med gnist. Det var nesten til å ta og føle på.
Fra min blogg: I Bokhylla
Bok nummer to om Tue og hans dysfunksjonelle familie, velskrevet og lettlest. Gir litt assosiasjoner til Shuggie Bain. Gleder meg til trilogien blir komplett.
Denne boken er så lang og detaljert at det ble langtekkelig. Ideen med et mysterium er god, men her ble det alt for mye av det gode, spesielt på slutten. Ville ikke anbefale denne.
De som ikke liker å lese om blod, gørr og voldelige detaljer generelt, bør nok styra unna The Hunted av Gabriel Bergmoser.
Men jeg som er vant til sånt gjennom bokformat og filmer, er det nesten som lørdagsgodt. For oss rare horrornerdsa, syns at dette underholdende og spennende. Kall det gjerne uskyldig moro. Å beskrive hvordan det er å være en horrornerd på en normal og forståelig måte, er en utfordring.
Uhyggelig møte med fremmede
The Hunted er om reiselyst, få oppleve australsk hverdag og familiekomplikasjoner. Allie blir kjørt av faren til bestefaren hennes som straff for at hun slo til en jente på skolen. Hun har en mistanke om at hun blir sendt bort, fordi foreldrene hennes kanskje er i ferd med å skille seg. Bestefaren holder til et øde sted. På den ene siden av veien er det et roadhouse som er en blanding av bensinstasjon og veikro, og på den andre siden, er huset hans. Ellers er det et øde sted. Hun kjenner ikke bestefaren sin så godt da han nesten aldri har blitt nevnt hjemme. I en annen tidslinje blir man kjent med en fyr som prøver å finne seg selv og er turist. Han ønsker ikke å bli kjent med Australia på vanlig måte for å se de typiske og kjente tingene. Han vil oppleve Australia på en ordentlig og hverdagslig måte. På reisen møter han en jente som er på reise av andre grunner. De to er uheldige da de møter på noen folk som viser seg å være hyggelige, i begynnelsen ...
Allie og bestefarens hverdag blir snudd opp ned, da en skadet jente kommer kjørende. Hun trenger deres hjelp, men vil ikke at de skal tilkalle politi eller ambulanse. Ikke lenge etter på dukker det opp en truende gjeng som spør etter henne. Bør de innrømme at hun er her, eller beskytte henne?
Lite godt kjent med karaktene, men mye suspense
Gabriel Bergmoser er ikke et kjent navn. Han er bare 32 år og har allerede rukket å skrive noen bøker. Han skriver godt, og som nevnt er boka voldelig og sparer ikke på detaljer. Boka har også stor dose suspense. Det var lett å lese noen sider ekstra. Det var forfriskende å lese horror fra en øde sterkning i Australia. Karakterene ble man ikke altfor godt kjent med, men det er ikke så rart, siden boka er på bare 271 sider. Det var noe begrenset. Man får bare et raskt inntrykk over hva slags personligheter det er.
Likevel var The Hunted fascinerende, underholdende og artig horror å lese. Selv om boka hadde sine svakheter, var det kjekt å lese en som var ukjent, som ikke er hauset opp. Kommer nok til å utforske dette forfatterskapet fremover.
Fra min blogg: I Bokhylla
Spennende psykologisk thriller som jeg oppfattet som ganske forutsigbar, men hadde en uvanlig vri på slutten. Jeg leser gjerne mer av denne forfatteren.
Boken var ganske spennende, men det tok litt vel mye av på slutten. Krim kan nok ofte føles lite troverdig og denne var intet unntak. Allikevel en svak femmer.
Hørespill på NrK
Kriminalhørespill av Georges Simenon. Den velstående entrepenøren Lambert blir årsak til en svært tragisk bilulykke. Han hadde en kvinne ved siden av seg i bilen. Hun var ikke hans kone. Bearbeidet for radio av Gert Westphal. Oversatt og instruert av Jon Lennart Mjøen. Teknisk regi: Åge Sandaker. Med: Per Sunderland (Joseph Lambert), Knut Risan (Marcel Lambert), Bab Christensen (Nicole Lambert), Ingebjørg Sem (Edmonde Pampin), Mona Hofland (Lea), Sverre Wilberg (Benezech), m.fl. Annonsering ved Jan Nistad. Originaltittel: "Les Complices".
Så koselig å fortsatt ha ferie. Håper du fortsatt har en god ferie og god tur til Bergen.interresant å lese om hvilket lesevær du liker best :). Synes det er spennende å høre om forskjellige opplevelser. Jeg tar med boken overalt om det er i solen, skyggen, eller stuen. Jeg kan stort sett lese når som helst, men jeg har hørt fra andre at variere veldig etter vær og humøret. Juli Zeh er en spennende forfatter. Egne barn har også lest, like den middels bra. Spennende å høre dine tanker om boken. Håper du får en god lesning og ha en god helg :)
Mange har gjerne hverdagen tilbake med full gir,og noen er kanskje heldige fortsatt og ha litt ferie igjen? De siste dagene har været vært svært varierende og preget av store katastrofer rundt om i landet. Noen mener regnværet er det perfekte leseværet, jeg mener alle vær er gode lesevær. Denne helgen vil jeg fortsette på en bok jeg kjøpte på mammut salget i år, nemlig Aldri av Ken Follett som jeg synes virker interresant så langt.
Hva leser du denne helgen? Og hvilke lesevær liker du best?
Ha en god helg og håper du har en god bok eller flere :)