Bokelskere.no

Tusen takk for det. Nei lesestoffet var meget bra, har nå har jeg lest ferdig Murakami og han er en av de beste forfatterene å lese synes jeg. Er fin oppdagelse og slutten i boken var sjokkerende så må nok lese bok nummer to også, kanskje lese den neste år. Spennende med relasjon ,kropp og kunst, er det en sakprosa bok eller roman? Håper du får en god lesning og ha en god helg :)

En lavmælt og lettlest oppvekstroman, om familierelasjoner og hvor vanskelig det kan være å finne seg til rette på et nytt sted som såbart barn og ungdom. Boka skildrer nåtid og tiden før og etter flyttingen fra by til bygd. Her kan mange kjenne seg igjen. Likte denne godt.

Denne helgen tar jeg tidlig helgen på grunn jeg har ferie igjen og avspasering, så det blir fint å ha litt fri. Jeg gleder meg veldig det betyr mye tid til lesning. Jeg leser denne uken drapet på kommandanten av Haruki Murakami som er bok en av to, en slags kunsterrroman, mennskelig relasjoner som er viktig i boken, mye skildringer, og interresant historie Murakami forteller om kunst og det å se. Jeg er spent på resten, skal vurdere å lese bok nummer to etter hvert.

Hva leser dere denne helgen?

Ønsker alle en god helg og ha en god lesning :)

Noe forvirrende og lite engasjerende, i hvert fall i starten. Handlingen foregår vekselvis i Chile og i Sverige. Mange personer er med. I sentrum står den svenske politikvinnen Vanessa Frank. De forøvrige er enten chilenere eller svensker. Ofte er det vanskelig å vite hvem som er snille og hvem som er slemme. Framfor alt gjelder dette mannen Nicolas Paredes, lenge trodde jeg at han var en av skurkene.

Det dreier seg her om organtransplantasjon. I Chile er det en klinikk som leverer kroppsdeler til rike folk fra hele verden. Organene tas fra fattige flyktningebarn i bl.a. Sverige. Når disse har fått avslag på asylsøknaden sin, er de fritt vilt og kan risikere å bli kidnappet av utenlandske menneskesmuglere. Svært mange, både barn og voksne, må bøte med livet i løpet av boka. Dette gjør naturligvis handlinga svært lite troverdig.

Velkjente hovedpersoner som maan etter hvert blir både glade i og fortrolige med. Selve fortellermåten virker noe naiv (noe som forsterkes av den hyggelige stemmen til lydbokoppleseren.)

Likevel, denne gangen er skurkene i boka svært kyniske og ikke minst velorganiserte. Det handler om narkotika. I fjellberghavn, i Borg, i Oslo osv. Dør det ene unge mennesket etter det andre av overdoser, hendelser som politiet kanskje ikke tar helt alvorlig. Ole Vik har selv mistet dattera si på dette vis. Tidlig i boka blir det klart at matvarebransjen spiller en rolle her. I Fjellberghavn er det en Rema 1000-butikk som blir drevet av ekteparet Arne og Hanne Holm. Eldstedattera deres, Ellinor, er narkoman. Foreldrene har forsøkt å hjelpe henne, men forgjeves. Nå sitter hele familien med gjeld til langt oppover ørene. Kanskje mister de huset, kanskje mister foreldrene jobben. Ellinor har søkt tilflukt hos en fyr som folk kaller Jesus. Han gir inntrykk av å hjelpe henne.

Ole Viker ikke lenger i politiet, og Marte ligger alvorlig syk på sykehuset. I deres sted har en ny politisjef kommet til Fjellberghavn, Petter. Cecilie Hopen synes han trainerer hele etterforskningen.

Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.

Har prøvd å finne boken uten hell. Heldigvis fant jeg en link som førte til at jeg kunne laste ned pdf versjon av boken. (linken finner man på https://munin.uit.no/handle/10037/959 )

NrK har en artikkel fra 2005 om boken

Jeg har ikke lest boken eller eier av den. Noen bøker er for unge voksne og leser bøkene ut fra egen verden / erfaring ( psykologi). Har vært der med andre bøker.

Spennende historie som nærmest fratok meg lysten til å besøke Færøyene. Det er to parallelle historier, begge er spennennde, men det ble en litt uforløst slutt. Her kommer det nok en oppfølger snart.

Bok nummer én var original i handlingen - det vil jo nødvendigvis ikke oppfølgeren være, når den handler om det samme. Dermed blir alle de overflødige detaljene og repetisjonene mye mer forstyrrende i denne enn i den første, som jeg likte veldig godt. Denne er OK - jeg liker fortsatt hvordan alle disse livene flettes i hverandre, men jeg har ikke tålmodighet med alt jeg bare har lyst til å hoppe over. Hvor mange ganger må kafeens regler nevnes, for eksempel? Litt skuffende oppfølger. (Flaks/uflaks at jeg også kjøpte den tredje boka da jeg var i gang. Da får jeg jo se om den er bedre eller dårligere enn denne!)

Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.

Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.

Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.

Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.

Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.

Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.

Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Så fekk også eg forlate «Barndommens gate».
Likte boka godt - sjølv om slutten vart både vemodig og litt uklar. Kan det vere at Ester vende tilbake til Barndommens gate for å få hjelp mot einsemda si?
Ser at boka er filmatisert, og trur eg skal prøve å skaffe meg filmen.
Tove Ditlevsen kan eg godt lese meir av…..

Interresant med det du skriver. Godt med ulike ting en kan lese, håper du får god lesning og ha en god søndag :)

Ja det har du nok et poeng i. Ja jeg har lest raveringene og likte den ganske godt. Gøy med den lille prinsen, den er virkelig verdt å ta seg tid til og tenke over. Håper du har en god lesning og ha en fin søndag :)

Hvem har sagt?

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?

Kolbein Falkeid (1933 – 2021)

Blodig! Kvalmende grotesk! Dette er de stikkordene jeg sitter igjen med etter avsluttet lesing. Riktignok er boka både spennende og godt skrevet, men for meg overskygger det overdrevent negative alt.
Som ellers i bøkene til Kepler er hovedpersonene Joona Kinna og Saga Bauer. Den groteske morderen fra tidligere bøker er nå død, men en ny drapsmann eller drapskvinne er nå dukket opp.
(Utrolig hvor lenge hun klarer å operere uten å bli fanget!) Alle drapene er lagt opp etter samme lest. Ofrene er skutt av en liten hvit kule. Kroppene er oversprøytet med en etsende væske og bortstappet ned i en sekk som blir heist opp i et tre. Langsomt opplever offeret at kroppdelene etses bort og at døden nærmer seg under uutholdelig pine. Felleser det også at rett før hvert drap mottar Saga Bauer en liten pakke. Den inneholder hver gang en liten tinnfigur som har det neste offerets ansiktstrekk og kroppsbygning. I pakken ligger også bilde og andre opplysninger som på gåtefullt vis skal finne sted.
Om politiet til slutt klarer å løse gåten, skjer det alltid for sent. De drepte er gjerne framtredende samfunnstopper, politisjefer, overleger osv. Mot slutten av boka blir Saga selv utpekt om den skyldige. Politikorps iverksettes for å ta livet av henne.
Alt dette virker så utrolig urealistisk - langt utenfor det som skjer i den virkelig verden.

Det vanskeligste!

Det vanskeligste er
å holde ut med seg selv.
Holde ut med seg selv
og bære over når
det lukter sure strømper
av din sjel.

Men prøv med det gode! Husk
du skal bo i hus med deg selv
så lenge lyset brenner
i øynene dine. Hver morgen
skal speilet hviske til deg der du står
innsydd i ditt eget skrukne skinn
og med såpe rundt øreknutene.
– Dette er Du, Du, Du … Men prøv
med litt vennlighet, et strøk
over det glisne håret kanskje:
– Det går nok bra, kamerat.
Det går nok bra …

For mye av hatet og kulden i verden
kommer av menneskets
tærende selvhat.

Hans Børli

Denne fredagen skjedde det noe veldig kjekt, jeg fant nemlig en ny favoritt bok. Den handler om mann med to barn, der moren og partneren hans har død. I denne historien dukker også en kråke opp og det kan jo tolkes symbolsk nemlig at kråken betyr ulykke, men forfatteren har snudd opp ned og gjør at kråken nesten betyr hell. Boken heter sorg er den greia med fjær av Max Porter. Tidligere har lest Lanny av han som også er god bok, men jeg likte denne nok et hakk bedre. Det traff med engang på grunn av starten med diktet av Emily Dicknes, boken er veldig gjennomtenkt og god på det å behandle sorgprosess.

Ellers skal jeg fortsette å lese Jernulven av Siri Pettersen som er første bok i trilogien i fantasyserie. Liker den midt på tre så langt, men det kan jo fortsatt endre seg.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Av ulike årsaker har «Barndommens gate» fått ligge i fred nokre dagar- men no er eg godt i gang…reknar med å sjå det siste punktumet i morgon.

Eg likar godt å lese om Ester som slit med å finne seg sjølv i ei gate som gir henne så mykje av både lengt og einsemd. Tove Ditlevsen skildrar godt barndoms/ ungdomsåra i eit København der så mange vert styrte av fattigdom ….Og der Ester må styre finansane sine med sterk presisjon - sjølv etter at ho fekk seg arbeid kan ho ikkje unne seg kaffe kvar dag om ho skal ha råd til å kjøpe seg strømper som ho synest er fine….
Det er godt at dei fleste av oss har det betre i vår tid - iallfall økonomisk…..

koselig og til ettertanke