Det hørtes ut som gode bøker du har kjøpt deg. Dahl er en god forfatter, har lest fars rygg i fjor av han likte den veldig godt. Ginzburg har jeg også lest en bok av som jeg også likte ganske godt. Nilssen har jeg også lest noe av. Henry ikke så langt, men det kan jo fortsatt skje. Bokhandel er koselig da, viktig å støtte de. :)
Håper du en god lesning og ha en god helg :)
Ja, livet kan komme inni mellom lesing er sikkert. Jaja jeg kan ikke gå forbi en bokhandel uten at noen bøker blir med meg hjem. Sist var Ark. Hehe beina først og resten av meg etter.
Mor om natten av Niels Fredrik Dahl
Tung tids tale av Olaug Nilssen
Familieleksikon av Natalia Ginzburg
Drømmehuset av Veronica Henry (tilbud for medlemmer)
I det siste har lese motivasjon vært særdeles lav kan hende det har med lite struktur å gjøre og at man ikke har nøyaktig mål i forhold til lesning med hvilke bøker osv. I tillegg holder vi på å pusse opp kjøkken og det tar lengre tid enn tenkt, så ja det mye som skjer om dagen kan du si. Men i dag fikk lest ferdig fortrolighet av Katie M Kitamure som er en lesesirkel bok til neste onsdag, som jeg likte, men også en sær bok som jeg må fundere over videre. Ellers har jeg flere bøker som venter av Skybäck, Strøm og Aleksisiijevitsj.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en fin helg :)
En knallbra pagetuner skrevet av en debutant jeg gjerne vil lese mer av. Historien følger etterforskningen av drap og kidnapping i nåtid samtidig med tilbakeblikk til hendelser tilbake i tid. Det tok lang tid å se sammenhengen og det er først mot slutten alt åpenbarer seg. Bare å vente på neste Idun Lind krim.
Claire Douglas er kanskje ikke et navn man legger merke til, da hun skriver mer stillferdige thrillere.
Dette er den andre boka jeg har lest av henne. Tidligere har jeg lest Ung kvinne forsvunnet som var hennes debutbok, og må si at jeg likte Paret i nummer 9 bedre.
Overraskende funn
Paret i nummer 9 er om et ungt par. De er bare tjuefire år gamle, men de er allerede svært ansvarsfulle. Begge er i fast jobb, de har overtatt huset til Saffrons bestemor på landet, de venter et barn, og ting blir ikke helt det samme da arbeiderne finner to lik i hagen. Huset er i ferd med å bli pusset opp, og man vet aldri hva man kan finne da. De to skjelettene som ble funnet, skal ha ligget der i over tretti år. På grunn av funnet, vil politiet snakke med Saffrons bestemor, siden hun er husets eier. Problemet er at hun bor på et hjem fordi hun er dement. Hun har sine klare øyeblikk, men de forsvinner raskt. Det spørs hvor mye de kan stole på svarene hennes. Samtidig får Saffron og Tom besøk av Saffrons mor. Hun bor i Spania og ser dem ikke så ofte, men når hun besøker dem, kan hun ta noe plass. Vil ting roe seg ned for gravide Saffron, og er det å bo på landet egentlig idyllisk?
Dette er en bok som består av et stort persongalleri, og som hopper frem og tilbake i tid. Man blir blant andre kjent med en ung versjon av Rose, som er Saffrons bestemor, som møter mystiske Daphne. De innleder et forhold som de må holde hemmelig siden samfunnet hadde et snervert syn på den tiden, og det virker også som om de begge flykter fra noe eller noen. Spørsmålet er om de kan stole på hverandre eller ikke.
Kan leses som en psykologisk thriller
Boka er stemplet som krim, mens syns den heller mer mot psykologisk thriller da politifolka er mer i bakgrunnen, og vanlige folk er mer i fokus. Historien er svært dyster og tar for seg noen aktuelle og alvorlige temaer. Den var også svært fengende lesing, så det var så vidt jeg ga den en femmer. Bare synd at det var fortellerstemmen som trakk det noe ned. Handlingen er svært mørk og dyster, men fortellerstemmen ble en smule fluffy. Det skapte på en måte stor kontrast. Usikker på om det har noe med oversettelsen å gjøre, eller ikke. Følte ikke at fortellerstemmen passet til handlingen. Det andre som trakk litt ned var at det var synd at Rose og Daphne ikke fikk mer plass i handlingen, for syntes de var mer spennende å lese om dem i stedet for Saffron og Tom. Er det en ting jeg er lei av å lese om i thrillere, så er det gravide karakterer. Det har det vært mange av i det siste. Skjønner det er en naturlig del av livet, men det er ikke et tema som er interessant å lese om ....
Bortsett fra disse tingene, var dette en fenglende thriller, og likte måten Claire Duglas bygget opp historien på. At boka blefortalt fra forskjellige perpsektiver, er noe jeg har sansen for. Da føles det mer ekte. Så er glad jeg ga forfatteren en sjanse til.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse.
Endelig!
En skikkelig spennende bok fa første til siste side.
Fortellingen flyter fint av gårde, med stadig økende kompleksitet og uventede hendelser.
Litt gnissinger mellom de forskjellige aktører som står for etterforskningen hører med, men her, litt i motsetning til mange andre av de mer etablerte (Svenske) krimforfatterne, blir det ikke for mye. Bare akkurat passe. Og, som hele boka egentlig, nokså uforutsigbart.
For meg økte spenningen sakte men sikkert utover i boka.
Flere ganger mente jeg å skjønne løsningen, men neida, stadig vekk tok jeg feil.
Denne boka var virkelig vanskelig å legge fra seg, akkurat slik en god krim skal være!
Det ble senere kvelder enn vanlig, måtte jo bare lese "litt" til...
Når avslutningen dertil er både overraskende og troverdig er det bare å rulle ut en 6'er og si: Må leses.
For egen del er de neste i serien allerede innkjøpt!
En meget forvirrende familiekonstellasjon er alt kan si om denne historien
La meg si det med en gang, denne boka likte jeg ikke i det hele tatt.
En kvinne er funnet død og frilansjournalisten Vera skal "grave" litt rundt i bygda og, intervjue pårørende for å beskrive "stemningen", og for å belyse, hvem var Isabella?.
Vera er for øvrig tidligere lærer, men "lærerbransjen var den slappeste og tristeste bransjen hun hadde prøvd.."
Det blir ikke så mye bedre på hennes intervju runde egentlig. For alle hun snakker med eller treffer er usympatiske duster. Vera smiler når hun må, men misliker i bunn og grunn alt og alle. Også seg selv.
Dette blir nokså trist lesing i lengden.
Som når hun, på vei til åstedet, ser en gruppe terrengsyklister "rase" nedover en skråning, så ser hun i vemmelse bort og beskriver syklingen slik:
"De gyngende rumpene deres som gnagde dype furer i fjellet om dagen og lagde egne gangsystemer mellom de finere utestedene om kvelden."
- Er ikke så glad i terrengsyklister selv, men synes dette blir vel enkelt og ensidig.
Men men. Detter er jo en krim.
Er det spennende nok, glemmer jeg fort denne type mishag.
Og da er vi nok ved kjernen av min mening av boka:
Den er jo ikke spennende i det hele tatt!
De første 360 sidene er stort sett bare reiser, forskjellige intervjuer, teorier og observasjoner.
Det skjer svært lite som er særlig spennende.
Først på slutten, 40 sider igjen, nærmer vi oss noe som kan by på spenning:
Vera + en mannlig venn sitter i bilen utenfor den mulige gjerningspersonen. Alle fornuft tilsier at politiet skal tilkalles, eller at de "går inn" begge to.
Men neida.
Patetisk!
Leste på FB at den rykende ferske biografien er i handelen. Hvem har vel ikke hørt om Finn-Erik Vinje. Hos meg føyk den rett inn på min ønskeliste.
Jeg ante ikke at det var skrevet en biografi om ham før i dag. Hørt ham flere ganger på radioen fordi han hadde en forklaring på alt det som ble spurt om med snert. Som lytter satt en igjen en forklaring man ikke hadde spurt om, men som var interessant.
Som Vinje selv sa: Jeg har lagt meg ut med alle, bare ikke med alle på en gang.
Biografien om Finn-Erik Vinje er historien om en elsket og hatet språkmann, men er også en vandring gjennom etterkrigstidens språkhistorie. Hvordan kunne den ihuga samnorskforkjemperen ende opp hos den gamle erkefienden, som en slags assosiert riksmålsmann? Svaret får man i boken
Kampen for nynorsken fortsetter! Jeg spruta ut i latter mange ganger underveis, og synes den er minst like morsom som forløperen, "Når ein først skal skyte nokon". Nydelig lek med språket, flisespikkeri og urkomiske detaljer. Bendik Uføre tvinger sin gamle mor til å søke på skoleplass for at nynorske skjema ikke skal bli liggende og støve ned. Voksne over hele landet begynner å samle kort med nynorske forfattere på, inspirert av pokemon-kort. Herlig underholdning hvis du har lyst på noe lett og veldig morsomt. Lydboka med Anderz Eide som innleser anbefales sterkt.
Ja, jeg har forhåndsbestilt noen bøker. Hadde ikke tenkt å kjøpe bøker, men etter bladd gjennom oversikten ble det til at jeg bestilte 8 bøker på Adlibris.
Ultima Thule : Kurt Schwitters og Norge av Karin Hellandsjø
"Det medbrakte" Espolin - et kunstnerskap i lys av undringens filosofi : et essay av Oddrun Sæter
Sannhet for enhver pris : Simone Weils politiske filosofi av Simone Weil
Begynnelser : Johannesevangeliet som fortelling, dialog og drama av Lars Johan Danbolt
Begynnelsen til alt : en ny fortelling om mennesket av David Graeber
Evigheten i et siv : historien om boken av Irene Vallejo Moreu
Piratene ved Nordkapp : kapring i nord under Napoleonskrigene av Kjell-Gudmund Kjær
Når de døde våkner : fra Eidsvoll til Villa Villekulla av Niels Chr Geelmuyden
Når Norge rammes av trusler ...
Patrioter er en bok som kan leses både som krim og thriller, da den overlapper begge sjangrene. Den beskriver et realistisk bilde på hvordan ting er i verden i dag, og hvor raskt det utvikler seg.
Stort persongalleri på godt og vondt
I denne krimthrilleren blir man kjent med mange karakterer, og det skiftes perspektiv hele tiden. Man blir kjent med Jens Meidell som er "alenefar" og som er en smule bekymret for sin mor, da hun viser tegn på at hun kanskje er i ferd med å bli dement. Hun var Arbeiderpartiets første kvinnelige toppleder, og Jens leker litt med å tre inn i politikken selv, da Christina Nielsen vil samarbeide med ham. Hun er en bestemt kvinne som mange har en del meninger om. Selv om de er på "lag" møter de to på en del utfordringer. De er ikke bestandig enige. En annen karakter som har en stor rolle i boka, er Martin Tong som tidligere var i PST, men som har valgt å trappe ned og jobber nå i politiet. Men da det blir gjort et grufullt funn, trenger Liselott en partner, og Martin Tong havner på en måte i PST igjen.
Har fått med meg at Patrioter er blitt en svært populær bok, og skjønner godt hvorfor. Boka består av flere aspekter som kanskje flettes sammen, og temaene er skremmende relevante. Norge har stort sett vært et lite og trygt land, men i det siste har det vært noen uroligheter, så helt trygg kan man ikke være her, heller. Noe Patrioter gir et realistisk eksempel på.
Johnsrud skriver godt og liker at handlingen blir fortalt fra flere perspektiver, noe som gir det et ekte preg. Noen av dialogene kan kanskje virke noe gjentakende, og det er noen tørre partier her og der, men det må man regne med i de fleste bøker. Kapitlene er stort sett korte, og nedtellingen til stortingsvalget, gir handlingen et troverdig preg.
Noen karakterer var mer interessante enn andre
Likevel ble jeg ikke helt revet med. Til tross for godt språk og levende karakterer, ble Patrioter for min del en smule tørr. Jeg synes at politikk og terrorisme er interessant, men personlig hadde jeg nok foretrukket handlingen på skjerm fremfor i bokformat, da det ble noe gjentakende og ikke alle karakterene var like spennende å bli kjent med. Jeg foretrakk Jens Meidell fremfor Martin Tong, for syntes at Meidell hadde flere lag og det var en karakter jeg ble mer nysgjerrig på.
Sier ikke at dette er en kjedelig bok, men er ikke så interessert i kunstig intelligens og algoritmer, da jeg burde egentlig være det i disse tider, men interessen for det er bare ikke der. Syntes det var mer fascinerende og fengslende å lese om terroristene/høyreekstremisme siden det dessverre er en stor vekst av det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Jeg synes ikke denne historien når helt opp, det et et stort og litt rotete persongalleri og finnes ikke snev av spenning.
Mary Beard klarer å gjøre de romerske keiserne mer menneskelige og mindre forskjellige enn klisjeene om dem vil ha oss til å tro. Er det sikkert at Caligula og Nero var ravende gale despoter, at Augustus var stabilitet og klokskap på to bein, at Trajans krigsprestasjoner var blendende?
Nei, nei og nei, mener Beard. Hennes prosjekt i denne boka er å se på rollen keiser av Romerriket. Den forandret seg ikke noe særlig på 200 år fra Augustus i år null. Filmer og myter har lært oss å tenke på Romerriket som resultatet av en stor plan, styrt av strategiske herskere på toppen. Beard mener dette er langt fra virkeligheten. Å herske over Romerriket framstilles som en risikofylt jobb, hvor avgang sjelden skjedde med kake i lunsjen, for å si det sånn. Ja, både risikofylt og kjedelig, med uendelig mye byråkrati til rollen.
Boka tar for seg keisernes middagsvaner, boliger, statuer, fritidsaktiviteter og utenlandsreiser. Boka er morsom og uhøytidelig. Den er mest av alt en 400 sider lang oppvisning i hva som menes med kildekritikk, og Beard går aldri rundt grøten. Mye bedre enn SPQR-boka hennes!
Denne tredje boken om Tue når ikke opp sammenlignet med de to første. Tue faller mer og mer utenfor og historien bikker over og blir både usannsynlig og merkelig. En stor skuffelse.
Første bok i trilogien om Vassbygda, eller kanskje jeg må si Vassbygdi, for det er her konflikten ligger. Nynorsken skal reddes og nynorskfolket har delt seg i to leirer. De med A-endinger og de med I-endinger. De har til og med dratt det så langt at bilen til en av hovedpersonene heter Toyoti og ikke Toyota, for ikke å snakke om hun som kjører Auda.. Ei bok med massevis av god humor og språklig finesse. Hør gjerne lydboka, for den er nydelig innlest av Anders Eide!
Interessant.
En skikkelig tårevåt og rørende historie, noen vil kanskje mene at det er søtsuppe, men jeg likte historien.
En sterk fortelling av Åsa. Kanskje hennes beste?
Og på typisk Åsa-vis er boka nesten like mye en roman som en krim.
En styrke eller svakhet?
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg, men godt skrevet er den!
Jeg kjøpte den som en krim, og vurderer den derfor hovedsakelig som sådan.
Da blir det kanskje vel mye roman-pregede kapitler, med detaljerte skildringer av en mengde hendelser og personer og "bakenforliggende" stoff.
Alt i alt en flott bok som jeg vil sterkt anbefale.
Det hørtes ut som en god plan. Godt med en bra bok, håper du har en god lesning og ha en god helg :)