Første bok i en serie på ti inspirert av de ti bud.
Jonny treffer igjen Linda fra skolen. Før han vet ordet av det, blir han med henne til et vekkelsesmøte. Menigheten, Guds Bud, ledes av den karismatiske predikanten Peter Isaksen. Til Jonnys overraskelse, sluker han hvert ord Isaksen ytrer. Snart flytter Linda inn hos Jonny, men det blir ikke så rosenrødt som antatt. Isaksen er litt vel opptatt av Linda etter Jonnys smak. Kan det være noe mellom de to? Tvilen gnager, og Linda blir mer og mer hemmelighetsfull...
Lettlest med underliggende uhygge. Litt for lettbent etter min smak.
Femte bok om Huldar og Freyja.
På en mislykket fisketur, havner en gammel dukke i garnet. Det er tydelig at den har ligget lenge i vannet. Jenta ble fascinert av dukken, og tok den med hjem, selv om moren ikke var overbegeistret. Morgenen etter blir moren funnet død på badet. Dukken er borte.
Fem år senere er Huldar på ufrivillig båttur for å se etter kroppsdeler. Noen har allerede kommet til overflaten, og det kan ikke utelukkes at det finnes flere deler. Identifiseringen av kroppsdelene viser seg å være svært vanskelig, og Huldar må konsentrere seg om andre ting imens. En uteligger har blitt drept, og en ansatt på en barnevernsinstitusjon, er mistenkt for overgrep. Freyja blir nok en gang involvert på grunn av ungdommene på institusjonen. De forskjellige sakene viser seg etterhvert å ha en sammenheng. Det mangler bare et vitne, som er forsvunnet. Jenta som overtalte moren til å ta med dukken fra havet hjem...
Noe usammenhengende og treg i starten, og det fortsetter. Oppsummeringen er bare en oppramsing - rett og slett kjedelig.
James er 18 år og pianostemmer i en nybyggerby i Canada. Han har ofte oppdrag hos Mahmoud-familien, men han har aldri møtt barna i familien. Da han ser den tretten år gamle Materia, forelsker han seg hodestups. Familien er katolsk, og Materia slettes fra familien, da hun rømmer med James. De gifter seg, men James innser, litt for seint, at kona er et barn. Han prøver å lære henne opp, men når ikke fram, så da datteren, Kathleen, blir født, øser han all sin kjærlighet over på henne. Hun viser seg å ha absolutt gehør, og James legger store planer for Kathleen. Hun skal opptre på de store scenene, og han gjør alt for at utdannelsen hennes skal bli best mulig, selv om familien egentlig ikke har råd til det. Etter noen år, kommer det flere barn, som blir neglisjert, for det er Kathleen som er stjernen i Piper-familien. Deres gjøren og laden går foreldrene hus forbi...
Boken er full av konflikter om både rase, tro, og økonomi. Katastrofen ligger på lur, og det hele er fengslende, og spenningen stiger for hvert kapittel. En utrolig sterk leseropplevelse!
Leste denne i Elidas 1001 lesesirkel, der det skulle leses kvinnelige forfattere denne måneden.
Nei, jeg mente akkurat det.
Kjenner til problemet, du legger ut noe, og når du legger ut noe nytt, forsvinner det første. Irriterende.
Ingen stor sak, tenkte bare at det kanskje :-) kunne gi flere stemmer.
Pist! Kanskje du kunne legge ut avstemningstråden slik at vi kommer direkte til den, blir litt lettere tilgjengelig :-)
Han burde ha avbrutt Lone Franzen da hun snakket seg varm, og sagt til henne at uttrykket skogens ro som hun stadig kom tilbake til, handlet om skogen selv, ikke om menneskene i den. Mennesker er like urolige i skogen som utenfor; hvis noen tror noe annet, så blander de sammen virkelighet og håp.
Ingen klarer å stå imot en verden som går til helvete i det uendelige.
Siden hun alltid har vært husredd, kveiler isteden hennes egen skvettenhet armene hardt rundt det nærmeste den får tak i - henne.
Hva har hindret ham selv fra å handle i alle år? Små banale oppdrag, uviktige hverdager som har gjort nakkevirvlene til en rusten glidelås. Dager som ikke kan veksles inn i noe, selv om han har lommene fulle av dem. Skulle han likevel driste seg til å hige etter et livsløp med perspektiver ut over arbeidstidas slutt på fredag, så er vekslingskursen så stiv at han sjelden prøver igjen.
Nå fikk jeg endelig satt meg ned med bok. Ikke før i dette ruskeværet? Nei! Jeg har brodert og strikket...5-mila i Kollen sto på imens og ellers har radioen surra og gått. Men altså bok: "Mrs. Dalloway" av Virginia Wolf. Veldig gode partier innimellom og litt anstrengende til tider.
God søndagskveld til alle lesere fra Fredrikstad
"Mellom høye trær" er bestilt. Det var noe ved diktet i dødsannonsen som appellerte til meg (undertonen i det tilsynelatende enkle diktet). De to diktene du har lagt ut, Ellen bekrefter at jeg vil lese mer av henne, tusen takk.
Ser at hun har oversatt flere bøker, også dikt, som jeg har i hyllene. Dette var virkelig et lykketreff.
En sønn av blandet avstamning, skriver et brev til sin mor, selv om hun ikke kan lese. Sønnen nærmer seg tretti. I brevet skriver han om både moren, bestemoren og seg selv. En familiesaga, som startet før sønnens fødsel, avdekkes. Den startet i Vietnam, og ender i Hartford, Connecticut. Fortellingen avdekker også deler av sønnens liv, som moren har vært uvitende om.
Tidlig i brevet, skjønner leseren at moren sliter psykisk, noe som går ut over sønnen. Han må tidlig ta et ansvar et barn ikke skal være nødt til å ta.
Klasse, rase og maskulinitet blir gransket. Språket, (nynorsk), er godt, og det er meget interessant lesing, selv om den er noe ujevn. Leses sammen med En slags bokklubb i mars.
Tusen takk for responsen. Jeg skjønner at jeg, så langt, har gått glipp av en fin poet.
Tusen takk for det fine diktet - og gratulerer med kvinnedagen!
Dette er en forfatter jeg vil lese mer av. Og tenk at jeg først fant henne i hennes dødsannonse. En takk til familien.
Det må ha gått meg hus forbi. Kanskje var jeg for opptatt med "å redde verden" til å lese dikt :-)
Jeg vil i hvert lese henne nå.
Da vi lette etter
hunden
fant vi den ikke
hverken ute eller inne.
Da vi lette etter
lykken
fant vi hunden
under trappen.
Jeg har lest gjennom noen dager gamle aviser og fant dødsannonsen, med diktet, til forfatter og oversetter Annie Riis (1927–2020). Jeg kjenner henne ikke, men ser at hun blant annet har skrevet boken med den fascinerende og tankevekkende tittelen En som het En.
En forfatter jeg fikk lyst til å se nærmere på. Noen som har lest henne?
Charles Ryder har startet studiene ved Oxford. Det er her han møter den karismatiske Sebastian Flyte. De to blir raskt venner, og Sebastian tar Charles med hjem til godset, Brideshead. Sebastians familie er aristokratiske, og dypt religiøse. De er alt Charles ikke er, og han oppdager fort at de er en splittet familie.
Det er England i mellomkrigstiden, og forfatteren tar et nådeløst oppgjør med det privilegerte aristokratiet.
Gammelmodig, men godt språk. Det er både fascinerende og opprørende å lese om hvor overfladisk overklassen var.
Boken finnes på listen "1001 bøker du må lese før du dør".
Felleslesing av og diskusjon om "Drep ikke en sangfugl" i februar 2020. Lenken fører til alle innleggene.
Jeg har mange bøker på ønske- og leselistene mine, men ser at flere er eldre og vanskelige å få tak i (vi har jo bibliotekene).
Etter litt frem og tilbake med meg selv, lander jeg på Heim av Johan B. Mjølnes.
Heim har fått svært gode omtaler her på Bokelskere. Jeg tror dette er en interessant bok, godt egnet for diskusjoner, uten at den ser ut til å være spesielt tungt tilgjengelig.
Jeg siterer Randi A:
"En viktig og lærerik roman som jeg håper mange vil lese - og ikke minst så er den en vakker roman. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg."
Uansett utfallet, jeg håper mange, nye og gamle, blir med!
Germain bor i en campingvogn i morens hage. Han er 45 år, og mesteparten av tiden fordriver han på bar, hos kjæresten, eller i parken for å telle duer. Det er i parken han møter Margueritte. Hun er 86 år, og hun behandler Germain med respekt, noe han er heller uvant med. I tillegg teller også Margueritte duer, så vennskapet får et godt fundament.
Germain har slitt på skolen, og han har ikke fullført noen utdannelse. Han har hele livet fått høre at han er treg og dum. Margueritte er velutdannet, og hun har alltid en bok i veska. Hun begynner å lese for sin nye venn, noe som snur Germains liv på hodet. Han forstår mer av verden rundt seg, og Margueritte lærer også nye ting om seg selv, og sine medmennesker.
Lettlest og koselig bok.
Ble lest i forbindelse med marsutfordringen til Trondheim folkebibliotek, der det skulle leses fra Frankrike.