Randi Borgen siterer Melding til alle reisende av Liv Køltzow (side 260)
20:21, 23. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Hva mener du med ikke blande penger og kjærlighet! Dere gjør jo ikke annet! alle sammen! tenk bare på alle som gifter seg og skal støtte hverandre i gode og onde dager, det betyr at de skal holde sammen når økonomien rakner på grunn av sykdom og tåpelige disposisjoner, det betyr at når den ene parten er ute og flyr med andre skal man overse det, fortsette å betale husleien, ordne opp og tilgi.
Randi Borgen siterer Melding til alle reisende av Liv Køltzow (side 173)
20:14, 23. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Sant? Hun hadde sluttet å håpe at hun en gang skulle slutte å skjelne mellom fantasi og virkelighet, hun klarte det ikke. I dag trodde hun at Vegard elsket henne, det var jo helt latterlig. Hun ante ikke hvorfor hun trodde det.
Kjempespennende og god detekere gøy med uvant location og slutten bærer bud på at det kommer flere med samme team
Søstrene Marnie, (15), og Nelly, (12), har akkurat gravlagt foreldrene sine i hagen. Ingen av dem var elsket av søstrene, dophuer og alkoholikere som de var.
Jentene er nå alene i verden, men heldigvis kommer naboen, Lennie, til unnsetning på et vis.
De er alle tre skakkjørte individer med tung bagasje.
Er de fortapte, eller finnes det en vei ut av elendigheten?
Hadde nok for store forhåpninger til denne. Den hadde sine lyspunkter, men det hele ble litt for lettvint og klisjéaktig mot slutten. Mulig tenåringen i huset hadde vært mer positiv :-)
Slitsomt å komme inn i boken, stort persongaleri ,men den ble spennende og uvanlig .fint å få vite mer om midtøstenkonflikten
Beathe Solberg som svar til [ Slettet bruker ] :
13:18, 14. juni 2016 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Marias testamente av Colm Tóibín av Colm Tóibín
Ja, ikke sant? Likte den veldig godt og kunne tenkt meg å lese den igjen om ikke lenge!
På 50-tallet møter den unge, britiske soldaten, Hal, Clara. De forelsker seg, gifter seg og får tvillingjenter.
Da Hal stasjoneres på Kypros, flytter Clara og jentene etter. Det er mye uroligheter på øya, og Clara føler seg ikke trygg, for som major har Hal mye ansvar, og er dermed mye borte.
For sent oppdager Hal at det han har trodd på står for fall.
Treg start. Tar seg opp, men er litt tung innimellom.
Den fenget ikke for fragmentert ogenkle pasasjer Denne gab
Ngen skuffet Lindell
Cathrine arrangerer 40års-fest for ektemannen, Tom Ove, på samfunnshuset i bygda. Alle er der; også Tom Oves barndomskjæreste. Catherine kjenner på sjalusien, og går ut for å kjøle seg ned. Da kommer Alex, og han gjør det ektemannen ikke gjør - han SER Cathrine.
Plutselig står Cathrine ved et veivalg. Skal hun velge trygge Tom Ove, eller den spennende og flørtende Alex?
Lettlest om familie, kjærlighet og konflikter.
June skal gifte bort datteren neste dag, men etter en bagatellmessig krangel med kjæresten, flykter June ut i natten.
Like etter smeller det, og huset hennes står i flammer. I stedet for bryllup, blir det flere begravelser. June er alene.
Hva skjedde egentlig den sommerkvelden?
Flere av de involverte forteller historien om både før og etter ulykken, noe som av og til blir litt forvirrende. Likevel en god og lavmælt bok.
Bokas hovedperson er en ung jente midt i 20-årene. Hun elsker begynnelser og at ikke alt varer evig. Nå har hun flyttet til Paris for å skrive og studere. Søsteren hennes befalte henne å sette opp et budsjett, men det er så mye annet å gjøre, og kontoen skrumper inn.
Hun får en fransk kjæreste med algerisk bakgrunn, men etterhvert drømmer hun bare om å forsvinne.
Vakkert språk som drar leseren inn i jentas univers, men etterhvert blir det hele litt sært og rart for min del.
Karin Berg siterer Det Alice glemte av Liane Moriarty
20:47, 9. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Et barn lo ; en lang, klukkende trille, som en bekk av såpebobler.
Her er min anmeldelse av "Rovdyret" (ekstern lenke)
USA 1940 og et tenkt scenario der Charles Lindbergh blir valgt som president foran Roosevelt.
Lindbergh vil ikke gå i krig mot Hitler og er jødefiendtlig.
I dette kaoset befinner Philip Roth og hans jødiske familie seg.
Hvordan ville livet til Roth og familien ha artet seg om dette virkelig hadde hendt?
Dessverre kan man trekke paralleller fra dette kreerte universet til dagens USA...
Beathe Solberg som svar til Silje :
21:22, 7. juni 2016 Diskusjon: Silje om Jeg lar deg gå av Clare Mackintosh av Clare Mackintosh
Vet du, jeg har ikke fått lest den ennå. Men mulig jeg plukker den opp i løpet av sommeren.
Det er så mange bøker som ligger og venter til en hver tid, men tusen takk for påminnelsen! :-)
Randi Borgen siterer Mysterieavenyen av John Irving (side 513)
14:05, 6. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Kvinner vet når menn ikke begjærer dem; gjenferd og hekser, guddommer og demoner, dødsengler - selv jomfruen, selv vanlige kvinner. De vet det bestandig, kvinner merker det når du har sluttet å begjære dem.
Karin Berg siterer Den siste festen av Liane Moriarty
09:12, 6. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Enigma, som rekker Ron til livet, har på seg en brannbilrød jakke med diagonalstripet skjørt. Med det korte purpur-grå permanenthåret og eplerøde kinnene ser hun ut som en kjærlighet på pinne i fargerik innpakning.
Litt av hvert litt kliiss litt mor litt krim , flott fyrc, suksessrik heltinne Helt ok
Randi Borgen siterer Mysterieavenyen av John Irving (side 400)
11:18, 5. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Måten du husker eller drømmer om dine kjære på - de som er borte - gjør at du ikke kan hindre slutten deres i å hoppe foran historien deres. Du får ikke velge kronologien i det du drømmer, eller rekkefølgen på hendelsene når du husker noen. I tankene - i drømmene, i minnene - hender det at historien begynner med epilogen.
Randi Borgen siterer Mysterieavenyen av John Irving (side 381)
11:11, 5. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
I brønnkapellet måtte senor Eduardo og søppelbarna bane seg vei mellom de selvskadende pilegrimmene, som stilte seg til skue på en kvalmende måte. En kvinne kløp seg i ansiktet med neglklipper uten stans. En mann hadde stukket seg i pannen gjentatte ganger med en fyllepenn; blodet og blekket hadde blandet seg og rant ned i øynene hans. Naturligvis kunne han ikke la være å blunke - det så ut som han gråt purpurrøde tårer.
Sist sett
