Bokelskere.no

Scout, som mange kjenner fra Lees debutroman, "Ikke drep en sangfugl", har blitt voksen. Jean Louise, som hun egentlig heter, er på vei hjem til faren fra New York. Atticus Finch har nettopp fylt 72 år, og leddgikten plager ham. Det er derfor en lykke at søsteren Alexandra har flyttet inn.
Hjemme hos Atticus, i Maycomb Alabama, havner Jean Louise atter i tottene på tanten, og lar kjæresten Hank, leve i uvisshet. Hun møter også et politisk kaos og rasemotsetninger, og hun blir utfordret til å ta stilling til klasse, kjønn og rase.

Denne boken skrev Harper Lee før den mer kjente "Ikke drep en sangfugl", men den ble først funnet for noen år siden. Personlig synes jeg ikke at den når boka om Scouts barndom til knærne en gang, men den har noen interessante vinklinger fra datidens syn på fargede. Sånn sett er den like aktuell i våre dager.

• Ronja Røverdatter
• Lotta fra Bråkmakergata
• Mange uredde og aktive jenter i Bakkebygrenda også!

Kjære Kjell,
Det var leit å høre at «livet vender vrangsida ut» (sitat Berit Waal). Håper alt, med tiden til hjelp, ordner seg til det beste for deg. Lesesirkelen er en berikelse. Du har ledet den på en inspirerende, ryddig og pålitelig måte. Tusen takk for din innsats!

Alle gode ønsker, Kjell.

Ella er amerikansk husmor, som har fått deltidsjobb for en litterær agent. Hun har fått tilsendt et manus av en skotsk forfatter, bosatt i Nederland, som omhandler forholdet mellom Rumi og dervisjen Shams på 1200-tallet.
Underveis i lesingen, finner Ella ut at hun egentlig ikke er lykkelig i ekteskapet, og historien forandrer livet hennes. Likeledes som Rumis liv ble forandret da han traff dervisjen i Konya, Anatolia i 1244.
Fortid og nåtid blandes med øst og vest til en frodig beretning om kjærlighetens virkning i verden.

Spennende, tankevekkende og underholdende bok.

"Kommentaren min over var såleis eit forsøk på å flette kapitulasjonen din inn i handlinga i boka."
Det forsto jeg :-))))

Og jeg har lest kapitlet med romertall III. Det var ganske morsomt da den stakkars Leseren fikk en annen bok i retur, samt det søte møtet med Leserinnen. Men det gjorde altså ikke såpass inntrykk at jeg fikk med meg dette botnisk-ugriske eller hva det nå var.
Det var noen sider ut i kapittel IV jeg virkelig kapitulerte og returnert boken - uten å få noen i retur :-)

Ha, ha, ha! Så da kan jeg trygt frikjenne mitt slitne hode og utålmodige sinn. Litt betryggende også at jeg ikke er alene om å komme på kant med boken.

Men Jostein, botno-ugrisk – er det noe jeg burde ha kunnskap om, ha fått på biblioteket, som et plaster på såret? Jo da, jeg kjenner til den ugriske språkgruppen (grovt sett i hvert fall). Men så var det dette botno da … finsk-ugrisk? (et skudd i blinde)

Denne boken og jeg fant dessverre ikke hverandre. Etter å ha gitt den flere forsøk, er den nå levert tilbake til biblioteket. Det er ikke ofte jeg avbryter en bok; denne gangen er jeg ikke overbevist om at det var bokens feil …

tykk, spennende og litt sånn Stig Larssonaktig. Jeg nøt denne boken og er kjempespent på siste bok i trilogien .Gleder meg veldig

disse bøkene treffer- bare må lese - må lese det er fantasy men desverre altfor sansynlig - alikevel

Arthur har vært enkemann i nøyaktig 1 år. Han har bestemt seg for at tiden har kommet for å rydde vekk Miriams saker og ting. Inni en støvlett finner han et hjerteformet smykkeskrin. Det inneholder et charmsarmbånd. Arthur har aldri sett det før. En av charmsene er en elefant, og det er et telefonnummer inngravert på det lille dyret. På ren impuls ringer Arthur nummeret, og han får svar! Kort tid etter reiser Arthur ut på eventyr for å finne ut mer om sin avdøde kone.

Koselig bok.

Klarte Bob Dylan det altså ikke … Er fornøyd med at jeg ikke veddet imot, enda så glad jeg er i Dylan.

Se Aftenpostens kommentar

Der nederlandske paret Lies og Aart har rømt hjemlandet, som nå er invadert av nazistene. På veien til Tanger plukker de opp foreldreløse barn, og det blir etterhvert en brokete gjeng. Målet til Lies og Aart er å få visum, så de kan komme seg til Amerika. Mens de venter, prøver de å dyrke en åkerlapp i den nådeløse solen i Marokko. Barna må også hjelpe til, og de skjønner fort at det hele er et håpløst foretagende. Samholdet dem imellom er imidlertid sterkt, men så arresteres Aart, og det blir opp til 16 år gamle Hans å påta seg ansvaret, for Lies er gravid og mentalt fraværende.

Boken er delvis basert på det forfatteren selv opplevde da hun var strandet i Marokko ved krigsutbruddet. Hun har også oversatt "Anne Franks dagbok" til engelsk.

Anton Dalgård har bodd i det samme borettslaget, og i samme leilighet hele livet. Faren flyttet ut da Anton var 18, og moren tok med seg lillebroren Geir da foreldrene skilte lag.
Blokkene i borettslaget er fylt av diverse individer. Noen har bodd der like lenge som Anton, mens andre er nyinnflyttet.
Anton liker aller best å være i fred, men det er alltid noen som vil slå av en prat, eller ha ham med på både det ene og andre.
Underveis kommer det fram, i små drypp, at Anton har en fortid som muligens ikke tåler dagens lys...