Bokelskere.no

Elsker Fables! <3

Jeg leste den - noe beflippet over å ha fått en kommentar om at jeg drev med hersketeknikk. Og ja, jeg gjør kanskje det, de fleste av oss gjør det. Interessant bok. Lettlest.

En arbeidsbok for å jobbe seg gjennom nedstemthet. Veldig lettlest og bra - problemet er bare at jeg har lest bedre. Det er mitt problem og ikke boken sitt.

Dette var etter min mening en biografi som etterlot seg like mange spørsmål som svar. Spennende sportslig, men hvem er menneske Petter Northug? Jeg vet det i alle fall ikke.

Dette er en gjenlesing, en sjelden ære jeg tildeler bøker. Det er så mange nye bøker der ute, så mange som jeg ønsker å lese og så liten tid. Men denne fenget meg virkelig. Det er noe så enkelt og så vanskelig som en håndbok om hvordan man skal leve. Hvordan man skal være og hvem man skal være. Jeg appelleres også veldig av det han skriver om Gud og religion. Minner meg mye om buddhisme.

Marstein er en fantastisk forfatter - jeg blir sugd inn i stemningen i boken og lever Monica sitt liv. Jeg ser verden med hennes øyne. Jeg ser mitt liv med hennes øyne. Dessverre for meg er stemningen i boken "ingenting varer, alt er forgjeves". Men så tatt på kornet, vi kjenner alle en Monica, en Roar, en Jan Olav og en Elise. Monica gjør så mye dumt at jeg får lyst til å rope inn i boken: "Nei, nei, ikke gjør det Monica! Du blir å angre!"

Velskrevet, intelligent roman, der det utvilsomt er gjort et grundig forarbeide.

Interessant bok. Det er vanskelig å finne bøker om medavhengige (eller jeg synes i alle fall det). At det ble en om medavhengige på arbeidsplassen var mer eller mindre tilfeldig. Boken har et arbeidsgiverperspektiv og definerer også medavhengige som personer som har en relasjon til noen med et alkoholproblem. Relativt snever vinkling, praktisk rettet.

Litt opp og ned. Dette er en thriller med miljø som bakteppe. Jeg elsket bakteppet, men liker ikke thriller i bokform. Mange av angrepene var skildret som om jeg leste en dreiebok, sant og si hadde det meste av handlingen passet best i en film. Men verden som det handles i er godt og spennende beskrevet.

Jeg liker han. Han er belest, han er intelektuell, han tror på hardt arbeid, han er utholdende og han skriver godt - whats not to like? Ikke alt jeg er 100% enig med, men hvem er det nå man er det med? Jeg er ikke en gang bestandig 100% enig med meg selv. Ambivalens skaper spenning.

Når jeg leser det hun skriver opplever jeg sorgen, fortvilelsen, smerten og sinnet. Inne i meg selv, men også utenifra. Poetisk, sant, opprivende.

Spennende og tankevekkende.

Det som sitter aller best igjen etter å ha lest boken er tanken om at vi kanskje ikke skal dø. Det at det kanskje er mulig å finne noe som gjør at vi lever evig. Det er en svimlende tanke, og den skaper et voldsomt perspektiv. Samtidig tenker jeg på historiene i avisene om sykehjemmene, hvor de nå i dag er plaget med at de som er blitt mentalt syke på grunn av alderdom (alzheimer etc), fremdeles er relativt friske og raske i kroppen. Det er også interessant å tenke på Moserene (som vant nobelsprisen) sier at deres mål er å hindre alzheimer.