Bokelskere.no

Takk for det! Jeg har stor sans for bøker der forfatteren på en elegant måte får sagt mye med få ord.

To nydelige dikt, Kirsten. Jeg har også hatt stor glede av å lese Inger Hagerup, så dette var et hyggelig gjensyn.

PROFIL

Nei, kva skal ein skrive her, da,
skreiv han på Tinder-profilen.

Ho hadde lite å gå på, men det
vart til at ho klassifiserte han
som eit
slags lav.

Ein mellomting mellom alge og
sopp.

I alle fall noko som var for
passivt til å forføre henne.

Kari Anne Bye

«Eg er Tollak til Ingeborg.
Eg høyrer fortida til.
Eg har ingen planar om å finne min plass nokon annan stad.»

Allerede i innledningskapitlet plasserer Tollak seg som en som har meldt seg ut og ikke deltar i samfunnet rundt seg. I et nydelig nynorsk språk beskrives en innesluttet mann av få ord. Han er bitter og ensom og vet at han snart skal dø. Nå har han sendt bud etter de voksne barna sine, Hillevi og Jan Vidar, for å snakke med dem før han dør. Mens han venter, tenker han tilbake på tida før kona Ingeborg forsvant, og han prøver å holde seg unna brennevinsflaska i skapet.

Ingeborg var den som brakte normalitet inn i Tollak liv. Hun hadde lett for å le, mens han var den tause og svartsynte som jevnlig hadde raptuser med drikking. Etter at byggevareutsalget etablerte seg nede i bygda, mistet Tollak kundene til saga på gården, og det ble smått med inntekter. Han sier selv: «Eg vende den nye tida ryggen for lenge sidan. Eg heldt meg her oppe i dalen, med Ingeborg, med saga, med markene og fjella, med hendene mine, med øksa, og no kjem slutten. Eg har ikkje lenger mi Ingeborg, så det vesle lyset eg har hatt i livet, det er slokna, men eg har noko att: Eg er den eg er.» (s. 13)

Dette er en vond historie. Tollak blir en slags representant for dem som ikke greier å kommunisere med ord, som er redd for å uttrykke følelser, som ikke greier å omstille seg til nye tider og som tyr til selvmedisinering for innimellom å lette på trykket. Her er det problemer som går i arv, og det lyse sinnet til Ingeborg får dårlige kår etter hvert som Tollak mislykkes.

Språket i boka kler fortellingen svært godt, en knapp stil og et ordvalg som gjør at jeg ser Tollak levende for meg. Denne boka går rett inn på lista mi over gode bøker på under 300 sider !

DIktanalyse

Ho køyrde full diktanalyse.

Granska og tolka alt han nokon
gong hadde sagt henne. La vekt
på symbolbruk og undertekst.

Heilt utan nokon gong å bli
noko klokare på han.

Så fekk dei rett,
klassekameratane frå
ungdomsskulen.

Ein får aldri bruk for
diktanalyse i den verkelege
verda.

• Kari Anne Bye

To år før han drog heimanfrå, sa far min til mor mi at eg var veldig stygg. Orda blei uttalte med låg stemme i leilegheita som foreldra mine, straks dei hadde gifta seg, hadde kjøpt oppe i Rione Alto, i toppen av San Giacomo dei Capri. Alt - Napoli, det blå lyset ein kald dag i februar, dei orda - har stått stille.

Dei vaksnes løgnaktige liv av Elena Ferrante

Anbefaler "Noen kjenner mitt navn" av Lawrence Hill. En sterk historie.

På en øy der det nesten ikke bor noen setter ethvert anløp noe i spill, selv en skarve melkerute. I dag lente skipperen seg over rekka på den gamle kutteren og rakte Ingrid avisen, nærmest som en kvittering for melkespannene han så gikk i gang med å heise ombord, sakte og.omstendelig. Det er disse bevegelsene han skal huskes for, Johannes Hartvigsen, det trege og det omstendelige.

Bare en mor av Roy Jacobsen

Jeg er selv inne i en periode med lesetørke mht skjønnlitteratur. Det er den lengste perioden jeg på så lenge jeg kan huske, noe som bl.a. har ført til langt færre biblioteksbesøk. Kan hende jeg leste for mye skjønnlitteratur i tiden før tørken meldte seg, slik at jeg ble ganske lei. Likevel ser jeg ikke bort fra at lysten melder seg igjen når de mørke høstkveldene kommer, erfaringsmessig leser jeg mest på den tiden av året. Tror perioder med redusert leselyst er normalt for ganske mange.

"Det usynlige fjellet" er nå lagt til på min liste. En bok etter min smak :)