Bokelskere.no

Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.

Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.

Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.

Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.

Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.

Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.

Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Det er en stund siden jeg avsluttet Barndommens gate og jeg lot meg begeistre av fortellingen, skildringen av miljøet og humoren. Selvom jeg vokste opp på et senere tidspunkt og i en liten grend, kunne jeg kjenne meg igjen i mange av barndommens opplevelser og de følelsene som enda "sitter i kroppen".
Hovedpersonen hadde mange fellestrekk med Sigrid Undset's fortelling "Elleve år", men så ble de jo også begge forfattere :)
Jeg fikk lyst til å lese mer av Tove Ditlevsen.

Har hørt om den og takk for påminnelsen. =) Må få tak i den!

Tenk å sitte inne helt uskyldig i tjuetre år.

Er rettssystemet til å stole på?
Det skjedde med Quincy Miller. Etter at en advokat ble myrdet i Florida og Miller var tidligere klient. Det skulle ikke mer til før han ble fengslet. Det eneste de har å gå på er at han var en klient, og et vitne skal ha sett en mørk skygge løpe fra åstedet. Heldigvis driver Cullen Post firmaet Vokterne. Sammen med andre legger han vekt på å få de uskyldige ut, slik at de kan kjenne på friheten igjen, så lenge de er ærlige og at deres uskyldighet virker troverdig. Cullen Post er en blanding av advokat og prest. Mens han jobber med saken til Quincy Miller, som endelig blir hørt, må han gjennom en del ting for å sikre bevis, men problemet er at ikke alle vil snakke. Han skjønner at mange ikke vil snakke i redsel for å havne i trøbbel. Cullen Post er ikke den som gir seg med det første. Han klarer ikke å holde tilbake når det er noe han brenner for.

Bøkene av John Grisham er nok ikke for alle da mange kan oppfatte de som tørre og kjedelige. Noe som er forståelig, men er man interessert i advokatsamtaler og en del drøfting, kan bøkene være svært interessante. Det er ingen tvil om at Grisham vet hva han skriver om, da han har vært advokat selv. Så da er det kanskje ikke så rart at han ofte skriver om advokater i stedet for etterforskere og lignende.

Frustrerende og realistisk tema
Selv synes jeg at advokat virker som et spennende yrke på godt og vondt, derfor er det spennende å lese om det, til tross for at det er fiksjon, Synes også temaet er svært spennende. Tenk på hvor mange mennesker som sitter uskyldig inne, og som kanskje aldri blir trodd. Som ikke blir hørt. Det er vanskelig å forestille seg hvor jævlig det må være, derfor var denne boka ekstra interessant å lese.

De fleste karakterene var troverdig å lese om og liker at Grisham forteller fra foskjellige vinkler. Man får en slags helhet i det, og han gjør det på en fin og naturlig måte. Ville ha likt Cullen Post bedre hvis han ikke var prest i tillegg, for det ble på en måte typisk amerikansk å være flere ting på en gang. Spennende å lese om ufordringene han støtte på mens han gransket Quincy Millers sak.

Det tok litt tid før jeg satte i gang med å utforske forfatterskapet til John Grisham, men bedre sent enn aldri. Etter å ha lest Vokterne og Den siste dagen, er jeg overbevist om å lese flere bøker av ham. Jeg liker flyten i bøkene og dysterheten. Det menneskelige og det mørke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse

Tusen takk, så utrolig snilt av deg. Må lese den igjen- den gjorde så sterkt inntrykk:)

Lettlest og veldig motiverende - anbefales til alle som har en pulsklokke

Jeg leter etter en tekst jeg leste som tenåring, og mener at den sto i en engelskbok. Om det er novelle eller deler av en bok er jeg usikker på- tror ikke det er dikt.
Det handler om en dødsyk person/barn som ligger svært syk, ganske lenge.Det blir en stor storm, og den syke sier: når det siste løvet fra treet på utsiden faller av, da skal jeg dø.
Men etter en vanvittig storm, så er det ett løv som henger fast, og nekter å falle. Og personen blir friskere. Det viser seg at at en nabo/slektning el? Har vært ute i stormen og malt et løv på veggen, så den syke personen ikke skulle gi opp. Desverre så døde maleren etter å ha vært ute i stormen og malt.
Er det noen som husker noe av dette, og kan hjelpe meg?? Den gjorde stort inntrykk på meg, og husker den fremdeles.

Jeg prøver å ligge unna leseutfordringer, men...

2023 Challenge
1. A book with a subtitle
2. Featuring an inheritance
3. Title starting with the letter “G”
4. Title starting with the letter “H”
5. Title starting with the letter “I”
6. Under 200 pages
7. A city or country name in the title
8. Dystopian Fiction
9. A book with a dedication
10. Takes place during the roaring twenties
11. A book about secrets
12. High Fantasy
13. Published posthumously
14. A survival story
15. Set in Australia
16. Featuring one of the “seven deadly sins”
17. By a Caribbean author
18. Set during a war other than WWI or WWII
19. Typographic cover
20. A book about siblings
21. A second-hand book
22. A body-positive message
23. An alliterative title
24. Nordic Noir
25. A fashionable character
26. Has an epilogue
27. Newbery Medal Winner
28. Includes a funeral
29. Sends you down a rabbit hole
30. An author with a same name as you
31. Set in a workplace
32. Published by Macmillan
33. A banned book
34. Featuring mythology
35. A book you meant to read last year
36. Chapters have cliffhangers
37. Written in present tense
38. An enemies-to-lovers plot
39. The final book in a series
40. Written by a comedian
41. A character who is a refugee
42. Time in the title
43. A book “everyone” has read
44. A contemporary setting
45. First word in the book is “The”
46. Script font on the spine
47. Set in the city of Dublin
48. A book by Octavia E. Butler
49. Books on the cover
50. Related to the word “Murder”
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts
52. Published in 2023

https://www.the52book.club/2023-reading-challenge/

Noen forfatterskap er det enten eller med

I 2020 leste jeg The Cabin at the End of the World som jeg likte overraskende godt og som jeg ofte tenker på, siden boka hadde mange undertoner. Senere leste jeg A Head Full of Ghosts som er meget populær, som jeg syntes bare var helt ok. Så hvordan gikk det med The Pallbearers Club?

Søknadsfristen nærmer seg
The Pallbearers Club ble utgitt i 2022, og fikk en god del blandede tilbakemeldinger, noe som er helt forståelig. Sånn er det jo ofte med bøker. Denne boka er om Art Barbara. Tiden nærmer seg for å søke på college, og da er det viktig å gjøre aktiviteter utenfor skolen, som vil se godt ut på collegesøknaden. Han starter The Pallbearers Club i samarbeid med et begravelseshjem. På den måten blir han kjent med andre ungdommer, som melder seg på for å være med i klubben hans. De skal være kistebærere for mennesker som levde som hjemløse eller som ikke hadde noen nære.

Art vet veldig godt at han ikke er spesielt populær hverken på skolen eller ellers. Han sliter med kraftig akne og han har skoliose. Han skal gjennom en alvorlig operasjon på grunn av det, men det blir ikke før etter skoleavslutningen. Gjennom klubben blir han kjent med Mercy og de er rake motsetninger. I denne boka leser man fra Arts perspektiv fordi han har skrevet en memoar, og i margen er det annen skrift, fordi det er notater som Mercy tar mens hun leser det han har skrevet.

Dette er en sær bok om vennskap, sårbarhet, og hvem er denne Mercy, sånn egentlig?

Kryptisk horror
Hva slags horrorbok dette er, kan jeg ikke røpe da det er meningen at det skal være kryptisk og finne ut av det selv. Men dette er nok boka jeg liker minst av Tremblay så langt. Det ble for mye humor i stedet for horror, og jeg er ikke så altfor glad i humorbøker. Både teksten og forholdet mellom Art og Mercy ble alfor internt og som leser, følte jeg meg bare utenfor. Derfor ble dette svært tør og monoton lesing. Ble heller ikke spesielt begeistret over karakterene. Fikk ingen bånd til dem, og selv om Art har sine plager, og det er viktig å skrive om karakterer som sliter med sårbare ting, er ikke det alltid nok.

På grunn av humoren og at båndet mellom de to ble for internt, ble det vanskelig å føle seg engajsert i handlingen. Det var ingenting som skilte seg ut eller partier som var mer spennende å lese om. Det var som å lese i den samme duren hele veien. Ble også lei av hvor mye de snakket om musikk fra 80 - tallet i begynnelsen. Musikk fra en periode jeg også er glad i, men likevel ble også den biten masete og umorsom. Tremblay klarte ikke å dra meg inn i deres verden, selv om Art skrev om ting man kjente til.

The Pallbearers Club var dessverre en bok jeg fikk null forhold til og har ikke lest en så monoton bok siden Daphne av Josh Malerman som jeg leste tidligere i år. Rart hvordan man blir begeistret for en bok av en forfatter, og så bli lunken noen bøker senere.

Fra min blogg: I Bokhylla

Trygt hotell?

Spesiell vinterhelg
Venninnene Benni, Sarah og Vanja tilbringer en helg i et høyfjellshotell som faren til Benni har kjøpt. Hotellet er tomt og det er heller ingen ansatte der, så jentene må klare seg selv alene og isolert denne januarhelga sammen. De er dog ikke helt alene da det er folk i vaktmesterboligen, der vaktmesteren som er kvinne bor sammen med datteren Anne. Faren døde i en drukningsulykke for tolv år siden, og Anne føler seg ofte ensom, spesielt siden moren hennes er svært streng og dagene deres består av som regel religion og hardt arbeid. Anne liker jenter og da hun oppdager de nye gjestene på hotellet, synes hun at den ene er svært pen.

Blodmåne av Tor Arve Røssland ble utgitt i 2023 og han er kjent for sine grøssere for både barn og ungdom. Denne byr på noen gode stunder, men Blodmåne er ikke hans sterkeste. Likte at handligen var lagt isolert til og det kalde været, men resten ble veldig typisk, men så er jo boka tross alt rettet mot en yngre målgruppe.

Forholdet mellom moren og Anne var mest spennende å lese om enn selve venninnegjengen, som ble vel typiske. Så hadde ikke hatt noe i mot å lese mer om Anne og moren hennes som har et gammeldags syn på ting, spesielt moren hennes. Å lese om selve jentegjengen ble noe masete og slitsom, for noen av dem var et hakk stereotypiske.

King inspirert
Røssland er god på å beskrive ensomheten og isolasjonen. Det å føle seg langt unna resten av verden, hverdagen. Men resten av handlingen tar seg aldri opp, selv om potensialet var der. Det er som man sitter og venter på noe mens man leser, men så skjer det aldri. Det manglet det lille ekstra. Men morsomt at han er inspirert av to bøker av Stephen King. Carrie og The Shining. Carrie på grunn av mor og datter forholdet. Legg også merke til hotellnavnet som minner veldig mye om The Shining.

Boka ble fort forusigbar for min del og mulig for oss som er godt voksne, men boka kan være småspennende for unge lesere nå som det nærmer seg Halloween, og som er nysgjerrig på denne sjangeren. Eller ungdom som er for gamle til å være med på knask eller knep runden. Skjønner ikke at det heter knask eller knep på norsk, da det er omvendt på engelsk. Men det er en annen sak ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

En litt annereldes vampyrbok.

Sommerferien går til helvete?
Maggie, forkortelse for Magnolia, og bestevenninnen gleder seg til sommerferien fordi de skal til den populære sommerleiren Camp Rising Star. En sommerleir man må stå på venteliste for å bli med på i flere år. Denne sommeren er det endelig deres tur. Men da Maggie kommer hjem til foreldrene, viser det seg at de har endret sommerplanene hennes. De vil sende henne til en annen sommerleir som heter Camp Sylvania. Hun blir sendt dit fordi Maggie er noe overvektig, men forelrdrene sier det ikke høyt. Maggie skjønner at det er en slags helsecamp for de som er noe overvektige som henne. I stedet kaller foreldrene det en slags velvære camp. Det ser ut til at drømmesommeren med bestevenninnen går rett til helvete.

Hun ender opp i Camp Sylvania som drives av en influenser som legger vekt på helse og sunnhet. De spsier ofte rød mat, og det rare er at de må gi blod jevnlig. Til tross for at det ikke er drømmesommeren for Maggie, får hun seg raskt venner. Men de føler seg ikke lenger trygge da broren til en av deltakerne forsvinner, og mens Maggie og vennne hennes er på leting, oppdager de uhyggelige og merkelige ting. Bør de være der lenger, og kommer foreldrene til å tro dem?

Forfriskende vampyrbok
Julie Murphy har hittil vært et ukjent navn og etter å ha søkt på navnet hennes, viser det seg at hun skriver bøker i forskjellige sjangere. Dette er horror for ungdom med en liten dose humor, og synes at hun balanserer det bra. Å skrive at dette er en vampyrbok er ingen avsløring, da det hinter om det i tittelen, og synes at forfatteren klarer å skape en ny vri på vampyrer uten å overdrive, eller å forandre dem helt.

Selv om Camp Sylvania var noe forutsigbart, var den både litt mørk og humoristisk. Man ble også godt kjent med karakterene i den korte tiden. Lydbokinnleser Katie Ladner var behagelig å høre på. Hun var ikke spesielt troverdig da hun ble plutselig britisk for en av deltakerne som blir venn med Maggie, er britisk. Men bortsett fra det gjorde hun en god jobb og leste med innlevelse.

Camp Sylvania av Julie Murphy er både sårbar, aktuell og humoristisk vampyrbok, og er et lite friskt pust i vampyrsjangeren for ungdom.

Fra min blogg: I Bokhylla

Enig i at boken gir gode lesestunder. Jeg tar meg stadig i å tenke at på tross av fattigdommen som skildres er dette en hyggelig bok, og en deilig avveksling fra mørket i Kveldens ubehag.

Er ting som de ser ut som?

Når livet endelig har roet seg ...
Etter fem kaotiske år, har livet til Mia Hamlin omsider normalisert seg. Hennes døde ektemann Zach, var professor, og han skal ha tatt sitt eget liv mens en av studentene hans forsvant. Han skal ha tatt sitt eget liv i studentens leilighet. Etter hans død har også Mia fått mye pepper. Men en god del år etter hans død, har både hennes og datteren Freyas liv stabilisert seg. Mia har også en ny kjæreste. De bor ikke sammen, og hun nøler selv om Will ofte hinter om å flytte sammen. Hun vet ikke om hun klar for det.

I mellomtiden jobber Mia hjemme. Hun har sitt eget kontor hjemme hvor hun tar i mot pasientene sine. Hun er psykolog og en dag blir hennes verden snudd opp ned igjen, da hun får en ny klient. Hun heter Alison og påstår at Zach ikke tok sitt eget liv. Mia vet at hun burde være ferdig med dette og gå videre med sitt eget liv, til tross for at det er tungt. Men samtidig føler hun at hun kanskje skylder Zach og henne selv å få vite sannheten. Samtidig må hun passe seg for om jenta snakker sant eller har andre hensikter ...

Man følger gjennom Mias perspektiv og Josies perspektiv. Josie er en person denne Alison bodde med. De ble plassert sammen i en leilighet da de var studenter, og av en eller annen grunn tålte de ikke hverandre. Josie er også studenten som forsvant og som Zach var en smule opphengt i. Man får vite om Josies bakgrunn; om at hun kom fra en voldelig familie der ingen brydde seg om henne, og hun er bekymret for broren sin som er for ung til å flytte for seg selv.

Hva skjedde mellom Zach og Josie, og hvorfor brydde Zach seg så mye om denne Josie? Burde Mia grave mer i saken og påføre seg selv mer smerte fra fortiden?

Tause løgner er en psykologisk thriller som ble opprinnelig utgitt i 2017, og min utgave er fra 2019. Jeg har lest en bok av Kathryn Croft tidligere, og det var: While You Were Sleeping, som jeg ikke likte i det hele tatt, men ville gi forfatterskapet hennes en sjanse til.

Mange gjentakelser fra Mias perspektiv
Denne psykologiske thrilleren er en slags hvem lurer hvem, og en mulig en twist mot slutten. Hvem vet? For min del ble det for lett å gjette seg frem til slutten, og jeg likte å lese om Josie bedre enn Mia. Mia ble svært gjentakende, både når det gjaldt tankespinneriet hennes, mistankene, og at uansettt hvor risikabelt det var det hun gjorde, måtte hun finne ut sannheten. Det ble gjentatt til det kjedsommelige, nesten hver kapittel om henne. Hun ble en smule slitsom å lese om og det var vanskelig å føle sympati for henne, og datteren hennes hadde nesten ingen rolle i boka. Kjæresten Will hadde en større rolle, noe som var litt rart, mens datteren dukket så vidt opp i boka.

Et eksempel på gjentakelsene:

Leiligheten hvor Zach døde, blir gjentatt to ganger på side 308.

Lettlest psykologisk thriller og det var fascinerende å lese om Josie, men handlingen ble for gjennomsiktig og noen av kapitlene ble svært repeterende, spesielt fra Mias perspektiv, og det var vanskelig å synes synd på henne. Småspennende partier underveis, men språket var ikke det sterkeste. Om jeg kommer til å lese mer av Kathryn Croft eller ikke, har jeg ikke bestemt meg for ennå. Vi får se.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har bare lest triologien til Fosse og den falt ikke i smak, så det blir nok ikke flere bøker av ham på nattbordet mitt. Men flott at han fikk Nobelprisen!
Nå leser jeg 33 historier fra Boccaccios Decameronen. Jeg trodde jeg skulle kjenne dem igjen, men har nok blandet dette sammen med Canterbury historiene. Av de store norske har jeg nå kommet til Ibsen og leser Hedda Gabler. Ibsen er aldri feil!
Jeg smugleser også litt i lesesirkelboken Barndommens gate av Tove Ditlevsen og liker den veldig godt.