Bokelskere.no

BOKOMTALE: Paradis av Frøydis Lilledalen. Leseeksemplar fra Liv

Petra Hassel er psykolog, og er nå tilbake etter permisjon. I tillegg hyres hun inn i etterforskningsteamet hos politiet. Da erfarer Petra at flere av pasientene hennes blir drept. Er det tilfeldig, eller ligger det noe bak? Petra blir nervøs for om hun selv må begynne å vokte sine skritt. Desto mer hun graver i saken, desto flere hemmeligheter avdekkes.

Dette er forfatterens debutbok. Fin historie som er satt sammen på en genial måte. En bok jeg varmt kan anbefale.

Les hele omtalen her

Den myteomspunne Peer Gynt. Lystløgner på linje med Münchausen. Det hele er kaotisk og galimatias. Skjønner at de fleste nok ikke har lest Ibsens dikt, men heller sett det spilt på scenen. Det er nok det det gjør seg best også?
Mange gode sitater.

Ja, jeg nyter hvert minutt.

Phil er 40, broren George to år yngre. I 25 år har de drevet ranchen sammen, sovet i det samme rommet. Foreldrene flyttet til Salt Lake City, da brødrene tok over driften.
For Phil er alt som det skal være og alltid har vært. Han liker ikke forandringer. George derimot er mer framsynt, selv om han langt fra overgår Phil i intelligens og kunnskap. George var aldri noe skolelys, men han er stødig og lojal. Snill. Stille. Phil er nesten for geni å regne. Både skolearbeid og jobben på ranchen går som en lek for Phil Burbank. Hendene hans er hans viktigste redskap, og han bruker kun hansker når vinteren er på sitt kaldeste.
Han er også uhøflig, eller ærlig som han selv ville sagt. Renslighet er ikke noe han verdsetter veldig høyt. Der George bader ukentlig, går det i hvert fall 1 måned før Phil vasker seg. Det skjer utendørs.

Da George plutselig gifter seg med Rose, og drar med seg den halvvoksne sønnen, Peter, til ranchen, bryter helvete løs. Phils liv er ødelagt for alltid. Dette kan han ikke tilgi!

Et mørkt melodrama med såre undertoner. Nydelig språk, og interessante karakterer.

Hadde det ikke vært for filmen, hadde jeg aldri hørt om hverken boken, eller forfatteren. Og filmen er også vel verdt å få med seg. Regissør, Jane Campion, har gjort en utmerket jobb, som ga henne Oscar, og rollebesetningen er også fremragende.

Søsterklokkene av Lars Mytting er min helgelektyre. Hører den som lydbok. De to neste bøkene i serien skal definitivt leses/høres.
Gratulerer med den store dagen.💞❤️💞

Så hyggelig! Gratulerer, og masse lykke til med festen i morgen :-)

Jeg leser Geisha, av Arthur Golden denne uka. En 1001 bok. Så langt veldig interessant. Vi har også stort selskap i morgen, så det blir nok ikke så mye lesing denne helgen her heller.

Flott og utdypende innlegg!
Nei, vi får vel ingen forklaring på hvorfor Bjørndal-folket er harde og inneslutta. Jeg ser vel for meg at andre i bygda også er det pga tiden de levde i og strevet det var med å brødfø familien. Samtidig får man gjennom teksten inntrykk av at de på Bjørndal kanskje er litt ekstra «harde». Likevel er inntrykket at de er ganske mjuke inni. Kanskje det var det disse kvinnene som kom dit så.

Er det flere som har lytta til Henrettelsespodden? Gjennom historiene der, lærer man også mye om den tiden de levde i på 1700-1800- tallet. Og mye tyder på at det var harde tider. Lite mat, kaldt på vintrene, fattigslige hjem, lopper og lus.. Mye drikking og støtt og stadig knivdrap eller slossing som endte med døden.
Kan være Gulbranssen var ganske treffende, selv om dette muligens ikke var det han ønsket å oppnå å formidle med denne boka.

Det handler om Ukraina. Fra 80-tallet og fram til 2014. Man får innblikk i en oppvekst både før og etter Sovjets fall. Det er et puslespill med brikker på vidvanke, og ikke alt er like lett å forstå seg på. Allikevel er det sterkt å lese om, nå da mange stedsnavn er kjente, også for oss i Vesten; Luhansk, Donetsk, Kharkiv.
For siste del av boka omhandler det som er kjent - de prorussiske opprørerne i Øst-Ukraina våren 2014.

Rå og særpreget. Likte siste delen best.

Dette er Louise Glücks trettende diktsamling og den aller første hun har skrevet etter at hun fikk nobelprisen i litteratur i 2020 og det er ingenting som tyder på at forfatterskapet har tapt seg etter hun mottok prisen for dette var veldig bra.
Nydelige og vare dikt som handler om en kvinne som møter alderdommen og hennes vei inn i glemselen når hun blir dement. Tapet av en søster og det som har vært og som ikke lenger er...
Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne, en nydelig samling som tok sin tid å komme gjennom selv om det er en forholdvis kort samling. Tilsynelatende enkeltstående dikt som står fint alene men som likevel hører sammen med andre dikt i samlingen for en mer helhet.

Les gjerne hele omtalen min her.

Denne boken fikk jeg et litt ambivalent forhold til. På den ene siden koste jeg meg for det er kjekt å lese bøker som handler om at andre leser og diskuterer en bok de har lest i fellesskap, jeg skulle gjerne hatt flere av denne typen bøker. I dette tilfellet så ble ideen mye bedre enn selve gjennomføringen for det kan virke som de ikke tok seg nok tid til å reflektere så mye over stoffet de leste. Mor og datter leser første bind i Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter og for meg som ikke har lest bøkene om Kristin ennå var det fint å få et innblikk i hva de handler om,selv om jeg syntes at det ble litt vel mye gjenfortelling av selve verket til Undset og fint lite om deres refleksjoner rundt det som skjedde. I det minste syntes jeg de kunne gått noe mer i dybden enkelte steder når de først skulle lage en bok etter denne oppskriften. Så alt i alt ble jeg skuffet over denne og syntes det ble lite stoff til å romme en hel bok selv om den er kort. Når det er sagt så liker jeg ideen og håper at andre følger opp og lager noe lignende igjen,med litt mer diskusjoner rundt selve verket de leser.

Anbefaler denne tiltross for at den er dyster, så er den både interessant og mye å reflektere over, så er den utrolig godt skrevet.

Ut fra det du skriver så er det bylivet og utviklingen i samfunnet det er en «hyllest» til, er det det du tenker? Kan i grunn se hva du mener med det, sjøl om jeg ikke tenkte det underveis i lesinga. Boka er forsåvidt skrevet slik at man stort sett får positivt inntrykk av byen, men jeg var nok litt for oppslukt i beskrivelsene av bygda og naturen til at jeg tenkte over det.
Kan det være at disse på bygda er så innesluttede fordi de lever et hardt liv? Vil tro livet på den tia bar preg av hardt arbeid fra morgen til kveld for å sikre seg mat og ved og vedlikehold av gårdsdrift og jord generelt. Positive skildringer av kvinner fra byen ja! De kommer og piffer opp på gården og i livet til disse karene.

Løytnant Aksel Størmer er i unåde, og under etterforskning. Han har intet ønske om å ta den midlertidige stillingen han blir bydd ved Porsangermoen. I stedet søker han om forflytning til militærleiren i Messingdalen. Aksel var ikke forberedt på å bli leirens siste kommandant. Leiren skal avvikles, og det er Aksels ansvar.
Aksel er en ensom ulv med tung bagasje, og det uventede vennskapet med et vanskjøttet barn er ikke videre ideelt. At alle i bygda kjenner til Aksels disiplinærsak, gjør oppholdet i Messingdalen til litt av en prøvelse; såvel fysisk som mentalt. Bygda skjuler mørke hemmeligheter som muligens ikke tåler dagens lys.

Mytting vet å trollbinde sine lesere! En mørk historie med glimt av lys og håp som fascinerer.

Vi får ulike assosiasjoner når vi leser! Alice og Guthrie gikk under min radar. For øvrig opptrådte Frank og Joe Hardy i settinger der de ikke framsto som de prakteksemplarene de var i fordums guttebøker - tvert imot.

Journalist Lene, møter Naturmannen i 2009. Han vil hun dele livet med, og ikke minst, ha barn med. Forholdet ble mer komplisert enn Lene hadde sett for seg. Romantikk og høye hæler er det bare å glemme. Her er det komfort og praktiske løsninger som rår. Å få liggeunderlag og skismøring i gaver, var ikke akkurat på Lenes ønskeliste i utganspunktet. I tillegg var det alle turene i skog og mark. Flere av dem var fast i Naturmannens kalender, og utelukket henne. Det var andre turkompiser som var inlemmet i disse faste innslagene. Dessuten klarte ikke Lene alltid å følge Naturmannens tempo. Resultatet ble at han frøs. Hvordan i all verden skulle det kunne bli plass til et barn oppi alt dette?

Humoristisk og rørende om et par som så og si lever på hver sin planet, ja nesten i hvert sitt solsystem!

Det handler nok ofte om smak og behag når man skal diskutere en bok. Jeg for min del er ikke veldog glad i feelgood-bøker. Denne boka handler også mye om kjærlighet, men jeg det er ikke det det er mest av. Jeg har nok veldig sansen for historiske fortellinger, og gjerne med en dæsj melankoli.

Jeg synes tekstene hans og skrivemåten er gjenkjennbart, også i de bøkene som ikke tilhører serien. Selve serien er god gjennom alle bøkene. Det er spennende og det skjer ting! Men det er vel som med mange serier, at bok 1 er best. Jeg tenker det er noe med at da er det nytt og man oppdager noe bra. Jeg tenker i alle fall at det derfor første bok får det ekstra poenget. Men alle 4 bøkene oppleves som bra altså!

Denne hælja leser jeg Danelovs land av Bjørn Andreas Bull- Hansen. Dette er fjerde bok i Jomsviking-serien, og pr nå aner jeg ikke om det også er den siste?
Denne forfatteren er blitt en favoritt og jeg har lest mange bøker av han de siste par årene. Det var første boka i Jomsviking-serien som gjorde at jeg oppdaga forfatterskapet.
God temperatur har gjort at jeg har fått lest både ute og inne denne hælja. Kan anbefale denne serien videre!

I den lille landsbyen Curon i Syd-Tyrol, snakker befolkningen tysk, selv om de bor i Italia. Curon ligger helt på grensen mot Østerrike, Sveits og Tyskland, så det er kanskje ikke så rart at tysk er språket deres. Il Duce vil derimot ikke ha noe av dette. Den godeste Mussolini, trer det italienske språket ned over hodene til innbyggerne; gateskilt endres, undervisningen skal foregå på italiensk, gravstener må endres. Det hele er surrealistisk. For Trina, som ønsker å bli lærer, blir drømmen knust. Kun i skjul kan hun undervise på tysk; italiensk kan hun bare såvidt.

Da Hitler kommer til makten, får innbyggerne en gyllen mulighet - å flytte til Det tredje riket. Trina, som nå er gift og mor, nekter. Hun og ektemannen ønsker å bli. De blir sett ned på av mange. Faktisk ansett som landsforrædere, og muligens spioner. Trinas verden faller nok en gang i grus, da datteren hennes forsvinner. Det virker som at hun har reist til Tyskland av fri vilje, men Trina klarer ikke å slå seg til ro med det, men hvilket valg har hun?

En stillferdig, og godt skrevet bok om motstand, krig, og identitet.

Landsbyen ble faktisk oversvømmet etter krigen, og nå er det kun kirketårnet som er synlig, og undervannsbyen har blitt en turistattraksjon.