Bokelskere.no

Rebellen landa i postkassa i dag, fra Bokbua. Det skal bli spennende å bli kjent med en forfatter jeg aldri hadde hørt om før nå.

Boka kalles verdens første psykologiske roman, og omhandler Anton Reiser og hans liv. Anton er fattig, og blir stort sett oversett av foreldrene. Selvtilliten er fraværende, og det hjelper ikke at han blir forfulgt av ulykker og sykdom.

Vi følger Antons indre liv og fantasi, noe som var helt nyskapende da boken kom ut på slutten av 1700-tallet.
Kjedelig og langdryg i dag, med noen få lyspunkter. Veldig gjentagende med annenhver opp-og nedtur for Reiser. At steds-og egennavn kun blir gjengitt som forbokstav, gjør leseropplevelsen ganske forvirrende, da det er en god del personer involvert.

Ble lest som en del av maiutfordringen til Elidas 1001 lesesirkel, der oppgaven var å lese en bok utgitt mellom 1700 og 1800.

Jo,jo! Jeg heier på Rebellen!

Nei, nei.

Nei du - soleglad er nok når sola glader, både på Jæren og ellers. "Soli ho sprett og ho glader".

Akkurat begynt å lese bok 3 i Byens spor (Skyggeboken), så det blir min litteratur for helga. Likte de to første veldig godt.

God helg!

En guttunge på 7 år blir foreldreløs etter en ulykke, og presten tar på seg oppdragelsen. Gutten viser seg å være en utfordring for presten. Han jobber godt, men tar ikke initiativ til noe selv. Å lese og regne, virker umulig. Ved en tilfeldighet oppdager presten at gutten er et naturtalent når det gjelder sjakk. Han ender til slutt som verdensmester i ung alder. På vei til Argentina, blir han utfordret til å spille sjakk av en skotsk ingeniør. Med seg på laget får skotten så mange som vil. Alle mot verdensmesteren, men det hjelper ikke. Mesteren vinner. Så entrer dr. B salongen, og snur det hele.
En liten bok, men full av innhold. Lett å lese, men med tyngde.
Ble lest som en del av aprilutfordringen til Elidas 1001lesesirkel - les en europeisk forfatter.

Nå er det jo en stund siden det var et halvt år siden, men jeg svar selv om.
Jeg har hatt flere gode leseropplevelser, men jeg synes det har vært mye middelmådig utgitt i år.
Min beste leseropplevelse er vel: Nordbo - Jenta uten hud. Rett og slett for de den var så godt skrevet, original og en fikk en god leseropplevelse av den. Min største skuffelse er nok den siste til Nesbø.
Pr nå har jeg lest ca 400 bøker, og ligger an til et godt lese år.
Takk for tips jeg har fått gjennom denne tråden.

Bokas hovedperson, Monika, er 13 år da hun omtales for leseren for første gang. Deretter følger vi henne gjennom ungdomsårene, med stadig nye kjærester, og usikkerhet angående studier. Hun har en professor som elsker. Han er gift, og oppsøker Monika støtt og stadig, selv om hun er i et forhold.

Monikas søstre har slått seg til ro med mann og barn for flere år siden, og så kommer Monika omsider etter. Hun og Geir kjøper rekkehus, og så får de Maiken. Alt er idyll.

Ti år senere bor Monika på en gård med elleville høner, en stedatter, og forfatteren som hun til stadighet må klå på.

Da Monika har passert 50, ser hun at hun har blitt sin mor. Kan hun egentlig høre til noen fullt og helt, og finne seg til rette for resten av livet?

Godt språk, og interessant persongalleri. Altfor mange navn å forholde seg til helt i starten, og uten forklaring på hvem de var. Det ble forklart etterhvert, men synes det var forvirrende.
Monika er en utrolig irriterende person å forholde seg til. Man får ikke helt taket på henne, og hun tar mange uoverveide beslutninger. Hvordan hun forholder seg til datteren er også vanskelig å skjønne seg på. Oppskrytt.

Likte virkelig denne boka, les omtalen min her: Ritualer

Jeg har tidligere hatt stor glede av Faulkners romaner, og da jeg fant Springerspill på billigsalg, ble den med meg hjem. Jeg må dessverre bekjenne at nobelforfatterens krimnoveller ble en lei nedtur. Historiene i seg sjøl var greie nok, men her har Faulkner brukt et språk så intrikat og usammenhengende at jeg ble helt satt ut. Underforståtte budskap, lange parenteser, lange innskutte setninger, trøbbel med å holde greie på hvilke av personene som snakker - og i dette tilfellet er det neppe oversetterens feil. Rett skal være rett: forfatterens sørstatshjerte skinner tydelig gjennom midt i alt rotet, men veier ikke opp for den språklige misèren. All ære til Solum/Bokvennen for de mange Faulkner-utgivelsene deres, men akkurat denne kunne de godt ha droppa.

Håper alle bokelskere har hatt en fin helg. Vi har passet en valp i helgen, så det har ikke blitt mye lesing ;) Har dog fått lest en del i Lonely Planet sin bok om Irland. Vi reiser dit snart.

Guernsey-boka er flott! Anbefaler også filmen.

Den så meget interessant ut, så den tror jeg jeg kommer til å lese uansett. Takk for tipset.