Bokelskere.no

Hmm... Denne må jeg sjekke ut.

Etter å ha lest ei temmelig krevende bok var jeg klar for noe mer "lettbeint". Men dette ble for mye av det gode. Tidsklemme, problemer med sjefen, problemer med foreldre, søsken og svigerforeldre, problemer med barnas lærere, problemer med "vellykka" bloggevenner - jeg ble helt svett av alt som ble dynget på hverandre her. Nå skal jeg lese gammeldags krim.

Alf van der Hagen har valgt en særdeles passende tittel på denne boka. Aldri har jeg forestilt meg at et menneske kan ha en slik lesekapasitet - og attpåtil huske bortimot alt han har lest! Skjønnlitteratur fra "tidenes morgen" og fram til vår tid, filosofi, religion, essays om de forskjelligste emner. Teksten er lagt opp etter samme oppskrift som tidligere bøker av samme forfatter: En samtale der forfatteren sjøl er diskret til stede med spørsmål og kommentarer iblant, men der hovedpersonen er den som fører ordet.

Henning Hagerup er barnebarn av Inger; sønn av Helge og nevø av Klaus. Kanskje ikke så underlig at han endte opp som leser? Vi får del i livet hans fra barndommen og fram til i dag; et omskiftelig liv med gleder og sorger, seire og nederlag, men med litteraturen som kontinuerlig følgesvenn og lidenskap.

Jeg burde muligens ha gitt en sekser for gleden jeg hadde av å lese boka, men må innrømme at en god del av referansene gikk meg hus forbi siden jeg ikke er en leser av samme kaliber som Henning Hagerup. Men jeg har ingen problemer med å anbefale denne boka til alle som setter pris på god litteratur!

En spesiell avslutning på en meget god trilogi. Jeg skal fortsette å lese Hamsun, men disse tre bøkene må være noe av det beste han har skrevet.

En liten ulempe er det at forlaget avslører hvordan trilogien slutter i sin omtale av den siste boka, så vær litt oppmerksom på dette om dere skal lese bøkene.

James er 18 år og pianostemmer i en nybyggerby i Canada. Han har ofte oppdrag hos Mahmoud-familien, men han har aldri møtt barna i familien. Da han ser den tretten år gamle Materia, forelsker han seg hodestups. Familien er katolsk, og Materia slettes fra familien, da hun rømmer med James. De gifter seg, men James innser, litt for seint, at kona er et barn. Han prøver å lære henne opp, men når ikke fram, så da datteren, Kathleen, blir født, øser han all sin kjærlighet over på henne. Hun viser seg å ha absolutt gehør, og James legger store planer for Kathleen. Hun skal opptre på de store scenene, og han gjør alt for at utdannelsen hennes skal bli best mulig, selv om familien egentlig ikke har råd til det. Etter noen år, kommer det flere barn, som blir neglisjert, for det er Kathleen som er stjernen i Piper-familien. Deres gjøren og laden går foreldrene hus forbi...

Boken er full av konflikter om både rase, tro, og økonomi. Katastrofen ligger på lur, og det hele er fengslende, og spenningen stiger for hvert kapittel. En utrolig sterk leseropplevelse!

Leste denne i Elidas 1001 lesesirkel, der det skulle leses kvinnelige forfattere denne måneden.

Jeg skjønner at jeg ikke er i målgruppa til denne boka, men dette var merkelige greier. Det er nesten så jeg tror forfatteren har fått hastverk på slutten.

Nangijala går altså fra å være en slags himmel, til å bli en dødens mellomstasjon før de kommer til Nangilima (som er den virkelige himmelen, eller?). Dette ser det ut til at "innbyggerne" i Nangijala vet (Jonatan vet det i alle fall), så hvorfor er Orvar så redd for å dø? Hvorfor tar ikke alle bare selvmord slik som brødrene gjør? De lever jo i et diktatur, og folket i Klungerdalen er jo undertrykt så det holder. Hvor havner Tengil etter han blir drept? Havner han også i Nangilima? Ny diktator der, da? Katla dør også, og når hestene til brødrene kommer til Nangilima, så er vel Katla kommet dit også, eller?

La oss se bort fra oppfordringen til selvmord på slutten, og at man mellom linjene kan lese at det er mye bedre å dø, enn å være lam.

Betydelig bedre enn den forrige - Blodige strender - og minst på høyde med de tre første bøkene. Vi starter der forrige bok slutter, på stranda i Normandie, der de har satt i land amerikanske soldater. Vi fortsetter videre til Stillehavet, der Halvor og hans skipskamerater havner opp i et blodig sjøslag mellom Japan og USA. Jeg synes denne boka tilfører noe nytt til historien om krigsseilerne; krigen mellom USA og Japan, og beskrivelsen av japanske selvmordpiloter som ofrer livet og stuper i døden for å ødelegge både amerikanske krigsskip men også handelsskip er grufullt. Michelet klarer igjen å formidle dramatikken og spenningen på havet på en mesterlig måte.

Da vil jeg gjerne anbefale Yoga With Adriene. Jeg har praktisert hennes yoga i flere år nå. Det er yogavideoer (de fleste gratis) for alle nivåer, lengder, sinnsstemninger og anledninger. Du finner mer av det her:

https://yogawithadriene.com/

https://www.youtube.com/user/yogawithadriene/featured

https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2018/sep/25/yoga-adriene-mishler-youtube-interview

En sønn av blandet avstamning, skriver et brev til sin mor, selv om hun ikke kan lese. Sønnen nærmer seg tretti. I brevet skriver han om både moren, bestemoren og seg selv. En familiesaga, som startet før sønnens fødsel, avdekkes. Den startet i Vietnam, og ender i Hartford, Connecticut. Fortellingen avdekker også deler av sønnens liv, som moren har vært uvitende om.

Tidlig i brevet, skjønner leseren at moren sliter psykisk, noe som går ut over sønnen. Han må tidlig ta et ansvar et barn ikke skal være nødt til å ta.

Klasse, rase og maskulinitet blir gransket. Språket, (nynorsk), er godt, og det er meget interessant lesing, selv om den er noe ujevn. Leses sammen med En slags bokklubb i mars.

Jeg har ikke lest bøkene hennes, men hun var flittig bidragsyter til Sirene i hine hårde dager.

Et av mine favoritter dette her.

Du finner boka 'Runder' på Nasjonalbiblioteket sine nettsider.

Denne helgen leser jeg videre i boka til Banana Yoshimoto - Kjøkken; Moonlight shadow. Jeg fant den på '1001 bøker...'-lista. En bok på 180+ sider, med to historier i. Den første historien handler om tap og kjærlighet. Jeg har kjøpt meg Kindle, og på den har jeg lagt inn boka Min søster er seriemorder' av Oyinkan Braithwaite. Har så vidt startet på den.

Akkurat ferdig med "August" av Knut Hamsun. En herlig bok nummer to i trilogien. Nå skal jeg lese "På gjengrodde stier" før jeg leser siste bok i landstryker-trilogien.

"Mannen som elsket Sibir" er meget god, så kos deg med den. God helg!

Charles Ryder har startet studiene ved Oxford. Det er her han møter den karismatiske Sebastian Flyte. De to blir raskt venner, og Sebastian tar Charles med hjem til godset, Brideshead. Sebastians familie er aristokratiske, og dypt religiøse. De er alt Charles ikke er, og han oppdager fort at de er en splittet familie.

Det er England i mellomkrigstiden, og forfatteren tar et nådeløst oppgjør med det privilegerte aristokratiet.

Gammelmodig, men godt språk. Det er både fascinerende og opprørende å lese om hvor overfladisk overklassen var.

Boken finnes på listen "1001 bøker du må lese før du dør".

Skuffer aldri denne dama, fabelaktig og ingen dødpunkter. Gleder meg som vanlig til neste bok,