Bokelskere.no

Godt sagt! Jeg har også trillet femmer etter en del grublerier, og mine innvendinger er stort sett de samme som dine. Helheten demrer jo etter hvert som man leser, men jeg stilte meg stadig spørsmålet: "Hvor gammel er Ásta når dette skjer?" Jeg undrer meg dessuten over noen av "digresjonene" - hvordan henger f.eks. historien om Kristíns søster sammen med resten av innholdet? Og hvem er fortelleren, som sitter i skipperhuset sitt og minnes (eller dikter?)?

Heldigvis ble det i sum en god leseopplevelse, trass i en del innvendinger. Historien om Ásta er rå, vakker og oppslukende.

Dette var min 4 bok i D.D. Warren serien til forfatteren. Bra, velskrevne bøker. Men de er til forveksling lik hverandre

Boken er forfatterens selvbiografi, og ble forbudt noen år i hjemlandet Irland.

Da Brendan er 16 år, har han ankommet Liverpool fra Dublin for å sprenge et kaianlegg for IRA. Han blir arrestert før han rekker å utføre attentatet. I 2 måneder satt han i varetekt i Waltonfengselet. Det var harde bud med lite mat og vold, men også vennskap. Etter at han fikk dommen, 3 år på Borstal, var han et kort opphold på en anstalt, hvor han hadde det ganske bra. Så mye mat han orket, og greie voktere. Heldigvis havnet han sammen med flere av vennene sine på Borstal. Ettehvert viste det seg at det ikke var så stor forskjell på engelske, skotske og irske ungdommer. Det var muligens grunnen til at boka ble forbudt i Irland en periode.

Variert språk med diverse dialekter som guttene bruker. Interessant og fengende.

Leses i Elidas 1001lesesirkel i september der vi skal lese mannlig forfatter.

Så langt denne helgen har jeg lest boka Merket for livet, av Emelie Schepp. En veldig bra krim (pageturner) fra Sverige. Jeg har også lest ut Stolthet og fordom, av Jane Austen. Denne har jeg lest før, for veldig lenge siden. Det var en artig bok å lese nå. Lettlest, morsom, og interessant å lese om samfunnet i de kretsene på den tiden, og hva de var opptatt av. Veldig deilig å kunne bruke lørdagen til (nesten bare) å lese bok! God helg videre :)

DETTE ER EN OPPFØLGER MED GODT DRIV og det var med ganske høye forventinger jeg satte i gang med boken for dette har vært en etterlengtet oppfølger så fallhøyden var rimelig stor. Jeg ble ikke direkte skuffet for dette var en bra bok, både godt skrevet og hadde et godt driv gjennom mesteparten av boken til tross for at det ikke alltid skjer så veldig mye.
Likevel må jeg innse at den ikke nådde helt opp mot debutboken, til det ble jeg tidvis ikke nok berørt verken av Mani som person eller hans historie. Nå er det kanskje urettferdig å sammenligne Mani med Jamal og Mo, men når jeg vet at forfatteren har klart å skape karakterer jeg så til de grader ble involvert i så oppleves det som en aldri så liten «downhill» når så ikke skjer.
Jeg skal ikke påstå at forfatteren har gjort en dårlig jobb når han skapte karakteren men jeg som leser fikk ikke alltid den nødvendige kontakten med ham og dette trekker noe ned på helthetsinntrykket.

Les gjerne omtalen min her.

Et enkelt men forsåvidt greit plott med tema som blant annet metoo og drap, men hele boken ble ødelagt av overforklaringer og sterkt overdreven bruk av metaforer som ødela mye mer enn det gagnet boken. Når det er to til tre metaforer etter hverandre for å beskrive den samme tingen vitner det om at forfatteren ikke har særlig høye tanker om leseren og hva denne får med seg.
Dette er en lettlest såkalt "kosekrim" og noen av bøkene i serien har jeg kost meg skikkelig med, men denne gangen var det kun staheten min som gjorde at jeg orket å høre den ferdig.

Hvert kapittel i boka har en fortellerstemme. Felles for dem er at de her helt eller delvis innfødte - dvs indianere. Det er Edwin som leter etter faren sin, Jacquie Red Feather som er på vannvogna - igjen, Orvil som har lært seg indianerdans i hemmelighet, Opal Viola Victoria Bear Shield - Orviles grandtante og halvsøster til Jacquila, og Blue som arrangerer årets happening - powwow. Powwow er en stor sammenkomst for Amerikas urbefolkning. Der skal det blant annet danses, og noen har også uhederlige hensikter.

Det er i Oakland det hele foregår, og hver stemme er unik. Interessant, annerledes og lærerik. Spenningen steg mot slutten, men synes det hele ble et antiklimaks egentlig.

Boka ble nominert til Pulitzerprisen, og er månedens bok i En slags bokklubb.

Jeg hentet boken på biblioteket allerede i forrige uke. Den har stive permer, er trykket i 1976 og er illustrert av Mads Stage.
Skogen har vært mitt terapirom bevisst og ubevisst gjennom hele livet, særlig de senere år med alvorlig lungesykdom. I år har jeg brukt skogen til å trene meg opp etter lungetransplantasjon og lykken var stor i dag da jeg registrerte siste og 80ende skogtrimpost.
Det har blitt mange timer til skogs. Da tempoet er lavt har jeg gjort meg mange obsevasjoner og tanker underveis. Det blir spennende å se om noe tankegods sammenfaller med Thoreaus.

En sterk og god roman basert på apacheindianernes store høvding og krigssjaman Geronimos liv, og apacheindianernes skjebne. En sterk historie av apacheindianernes kanskje siste kriger, som nektet å overgi seg til de hvite, og fortsetter sin kamp mot blåjakker og mexicanere med sine finurlige knep og metoder, som lurer de hvite trill rundt. Ikke like trist som Begrav mitt hjerte ved Wounded knee av Dee Brown, selv om det er mange triste hendelser i i denne boka også, så forteller denne boka mer om apachenes hevn, og Geronimo som vinner mange av kampene sine mot de hvite.

Dee Brown skrev om boka: "Forrest Carter har sannsynligvis kommet så nær som noen forfatter vil komme til å mane frem den virkelige Geronimo."

Jeg trodde jeg hadde den i hylla; heftet engelsk utgave fra langt tilbake. Regna med at det også var gamle margnotater og understrekinger jeg kunne bruke i en diskusjon. Dessverre er den visst blitt borte i en av mange flyttesjauer, så det ble norsk heftet utgave fra Ark, som kom i postkassa i dag.

Denne gangen har Skåber brukt både egne og andres erfaringer for å beskrive et voksenliv. For hva er det å være voksen? Man skal etter all sannsynlighet ha sluppet taket i det kaoset som eventuelt rådet i ungdomstiden og man skal være rimelig trygg på seg selv eller? Men vet vi hvem vi er og vet vi å sette pris på og glede oss over livet og er vi nysgjerrige nok på det? Dette og andre spørsmål stiller Skåber i denne nydelig illustrerte boken. I løpet av et liv så den tiden man er voksen den tiden som varer lengst og sånn sett kanskje en særs viktig tid? Om ikke mer viktig enn de andre fasene så i hvert fall like viktig.

Boken er delt opp i 33 tekster samt inneholder et fint forord hvor Skåber blant annet beskriver voksenlivet som en dag på stranden. I tillegg finner man små sitater innimellom de ulike fortellingene og selvfølgelig nydelige illustrasjoner fra Aisato. Hun skuffer aldri.

Les gjerne hele omtalen min her.

Høyaktuelt den gangen, og ikke mindre aktuelt nå. Tenk om Mrs Hoyts budskap hadde nådd fram til flere amerikanere!

Johanna flytter til byen for en lærerjobb. I bagasjen har hun med seg mange hemmeligheter. Hun blir godt kjent med politimannen Lars og datteren hans, Annie. Annie har det tilsynelatende ikke helt greit på skolen, og Johanna vil gjerne hjelpe. Lars jobber med en sak hvor en tidligere klassekamerat blir funnet død. Saken blir straks mer kompleks enn han hadde trodd på forhånd.

Drukning, eventyr og pedofili er sentrale temaer i historien. Flott debutbok av forfatteren! Denne må du lese!

Les hele omtalen her

Bokas forteller vokser opp med en ganske eksentrisk far, som helst går rundt i hvit laboratoriefrakk. Han påstår at hans psykologiske eksperimenter på sønnen, som er rasistiske, vil redde dem økonomisk. Det hele er selvsagt en gedigen bløff. Da faren blir skutt og drept, setter fortelleren igang med sitt eget eksperiment. En eldre nabo, tilbyr seg å bli slaven hans, og derfra går det kun en vei. Fortelleren er svart, og planen hans er å gjeninnføre slaveriet.

Mørk satire som utfordrer leseren. Skal man le eller gråte? Underholdende og annerledes, men ujevn. En del amerikanske referanser som var vanskelig å henge med på.

Boka vant Man Booker Prize, og National Book Critics Circle Award i 2016.

Er det noen som vet noe om når neste bok kan ventes??

I diktsamlingen "Morgon i det nedbrende huset" av Margaret Atwood minnes hun barndommen, faren og ikke minst sorgen etter å ha mistet ham. Hun betrakter også sin egen alderdom i denne diktsamlingen som kom ut i 1995 og først nå har kommet i norsk språkdrakt. Atwood skriver nøkternt og usentimentalt om de store spørsmål i livet.

Du kan lese hele omtalen min her.

Siste boka i trilogien - eller kanskje ikke? Forfatterens sluttord blir tvetydige for meg: "Og jeg slukker lyset og forlater arbeidsrommet hvor det siste arbeidet er gjort for første gang." Hva mener han med det? Flere andre steder i boka hintes det om at dette kan være forfatterens "svanesang". I det hele tatt skriver han seg sjøl inn i handlingen på en måte som forstyrrer meg i lesinga. Det hele er elegant gjort, med "sømløse" overganger fra sine egne (ofte langdryge) bemerkninger og tilbake til handlingen, men jeg forstyrres av det likevel.

At Saabye Christensen ser tilbake på forfatterskapet sitt og vever tidligere hovedpersoner inn i handlingen, er fikst og kreativt. At han vever så mye av seg sjøl og sitt inn i skrivinga, synes jeg blir et fremmedelement.

Likevel: Fortellingen om Maj, Margrete, Jostein, og ikke minst Jesper og Stine og deres skjebne, berørte meg i så stor grad at jeg ikke nøler med å gi terningkast 5.

Bare helt nydelig denne boken❤️