Bokelskere.no

hehe:) Ja, det er jo en høyst subjektiv bok, så det er klart mr. Thoreau fant den beste veien, ifølge seg selv i alle fall. Jeg har bare lest 100 sider, så det er litt tidlig å oppsummere.

Men jeg må si jeg får en liten følelse av at han har en litt ovenfra og ned-holdning, ja. Det er nesten så jeg tror han glemmer at det er noen som har laget den øksa som han låner hos naboen (Gud forby at han måtte kjøpe en selv, men så leverer han den jo tilbake mye skarpere enn den var da han lånte den), og at det er noen som må stå i den butikken som han er og handler i av og til, osv.

I alle fall en interessant bok så langt, synes jeg.

Samtidig skriver han i lite positive ordelag om håndverkere (særlig irer) og jernbanearbeidere og mener at å velge bondeyrket er det samme som å pålegge seg selv fengselsstraff. Så selv om han mener at alle skal finne sin veg, mener han vel at den han fant er den beste?

Et ubebodd bolighus brenner ned, og liket av en kvinne blir funnet i ruinene. Samtidig forsvinner en 13 år gammel gutt som nettopp har flyttet inn i nabohuset.

Dette er en bok som jeg kan anbefale. Ha den i tankene når du skal ut å handle julegaver.
Les hele omtalen her

Dette var en velskreven debut om et heller betent mor & datterforhold. For hva skjer når man utleverer seg selv og ikke minst de nærmeste ved å gjøre dem til karakterer i en roman og er det nok å sette ordet «roman» på fremsiden og tenke at nå er alt greit? Nå kan vi skrive hva vi vil? Hvor går grensen mellom virkelighet og fiksjon? Dette og flere spørsmål tar Høegh opp i denne boken.

Man har kanskje lest romaner hvor det voksne barnet utleverer foreldre i den såkalte virkelighetslitteraturen. Danske Pernille Høegh har i denne romanen tatt oss med til motparten for hvordan opplever foreldrene og i dette tilfelle moren å bli utlevert av sin datter på denne måten?

Les gjerne hele omtalen min her.

Jeg er også ferdig med dette kapitlet, og jeg skjønner hva du mener, men han skriver også følgende:

"Jeg ønsker under ingen omstendigheter at noen skal anta min levemåte, (...), vil jeg helst at det skal finnes så mange ulike mennesker som mulig her i verden. Men jeg vil at hver enkelt omhyggelig velger sin vei og følger den, (...). De unge kan bygge eller plante eller seile, la dem bare ikke bli hindret i å gjøre det de sier de har lyst til å gjøre."

Jeg tror han ønsker at vi skal løsrive oss litt, og ikke føle oss fanget i en tilværelse vi ikke er fornøyde med.

Jeg trekker noen paralleller til Yuval Noah Harari som i "Sapiens" skriver at mennesket gikk i en felle da jordbruksrevolusjonen startet for 10000 år siden. Vi ble etter hvert fanget i et samfunnssystem som det nå nærmest er umulig å komme seg ut av.

Jeg har også kommet meg gjennom ”Økonomi” og ble vekselsvis begeistret og irritert. På en måte føles det helt riktig å gå gjennom livet uten å skaffe seg for mye eiendeler, men samtidig helt feil å sitte igjen med en stol, et bord, en seng, en gaffel osv. Jeg elsker mine kjøkkenmaskiner og synes det er fantastisk å leve i en tid hvor vi kan få mat og smaker fra alle verdenshjørner. Det ville vært trist å gå over til poteter og rug, samtidig som jeg er for en mer rettferdig fordeling av godene i verden. Dessuten er vel smakssansen som gave å regne, hvorfor ikke bruke den? Likeledes er vel det å samle familie og venner i lune og hyggelige omgivelser rundt et stort bord, med god mat og drikke blant livet gleder?

Jeg reagerer også på denne forherligelsen av å slippe å jobbe. Å ha et meningsfylt arbeid er for mange det viktigste i livet. For andre er det å ha noe fast i tilværelsen som arbeid, det som holder dem i gang. Det er vanskelig å forestille seg mitt nabolag forvandlet til enkle trehytter med folk som går i de samme klærne året rundt og suller rundt i skogen med store tanker. Ikke hadde det vel vært så mye skog heller, hvis alle skulle fyre med selvhugget ved.

Konklusjonen på dette kapitelet var vel at man ikke trenger å hjelpe andre, så lenge man er ubemidlet. Jeg synes at dette er en svært lettvint måte å frita seg selv for medmenneskelighet. Er det ikke nettopp det at vi hjelper hverandre som gjør oss menneskelige?

Så langt har boken gitt et romantisk bilde av å føre et enkelt liv, men jeg tviler på at det ville føles slik i praksis. Thoreau og jeg er ganske uenige foreløpig. Jeg håper vi bli mer enige etter hvert som turene i skogen begynner.

"De store forfatterne fra langt tilbake i tid" skrev ikke bare gode bøker. Denne var kanskje morsom for 116 år siden, men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor. For meg ble den bare anmassende. Filmen kan jeg ikke huske å ha sett. Skal du lese noe av det som gjorde Gabriel Scott til en stor forfatter, bør du kanskje starte med Kilden. Ikke morsom, men tankevekkende og stemningsfull.

Hun fikk Nobels litteraturpris i 2015. Nå står hun i fare for å bli arrestert av Lukasjenkos politi, på grunn av bøkene sine og medlemskapet i PEN. Mange av kollegaene hennes er allerede tatt, og hun er praktisk talt fanga i leiligheten sin. Jeg føler bare avmakt, enda jeg vet at både nasjoner og organisasjoner prøver å legge press på Hviterussland. Hvordan kan vi motarbeide forsøkene på å kneble en av Europas viktigste stemmer?

Mani har tatt master i økonomi ved BI. Han trodde det skulle bli «piece of cake» å få seg jobb. Helst vil han til det private næringsliv. Det er der de store pengene er, men han ender opp i Oppvekstdepartementet. Dårligere betalt og lavere status. Han lyver om lønnen til kjæresten, Meena. De har planer om å gifte seg når Meena har gjort ferdig studiene.
På jobben får Mani føle på de kulturelle forskjellene. Han kommer fra Haugenstua, og tror at det beste stedet å spise i Oslo er Theatercaféen. At å bo på Skillebekk er bedre enn å bo i Gamlebyen. At å dra på ferie til Dubai trumfer Sør-Amerika.
Så kommer juli 2011, og alt snus på hodet.

Litt trå start, og det meste som foregår i departementet er langdrygt. Liker best det som skjer utenom Manis jobb. Boka er godt skrevet, og verdt å få med seg. Mulig andre som er mer interessert i byråkratiet liker den delen bedre enn meg.

Dette er historien om en liten jente på 8 år som får livet snudd på hodet da moren velger å bli et Jehovas Vitne. Moren er veldig fokusert på Harmageddon som skal skal skje i 1976, og hvor alle medlemmer av sekten vil leve et evig liv videre i Paradis som er et slags Edens hage. I denne boka får vi et innblikk av hvordan det er å leve i denne sekten, hva de tror på, hva som skjer om noen melder seg ut og hvordan familier kan splittes.

Jeg liker boka, fortellerstilen og språket veldig godt. Historien er spesiell, lettlest og engasjerende. Jeg anbefaler gjerne boka videre.

Les hele omtalen her

En utrolig sterk og ikke minst provoserende beretning om behandlingen man får etter å ha blitt utsatt for overgrep. Det blir forventet at man skal tie om det man har blitt utsatt for.

Det stormer rundt boken om dagene for det er krefter som vil at boken skal bli trukket tilbake, jeg håper for all del at den ikke blir det for dette er en utrolig viktig bok. Så for all del, les den!

Les gjerne hele omtalen min her.

Jeg har for vane å lese bare ei bok om gangen. Denne vanen skal jeg fravike nå. Jeg er godt i gang med første kapittel av Walden, men skjønner at jeg må ta helt nødvendige pauser innimellom. Det blir for mye å fordøye på en gang her: Tanker, henvisninger, referanser, argumentasjon (som av og til blir litt virkelighetsfjern i mine øyne) - og første kapittel er langt!

Ett hjertesukk kan jeg iallfall røpe med det samme: Skulle ønske notene hadde vært fotnoter! Det er mange av dem, og det ville muligens ha blitt et krevende sideoppsett, men likevel mye mer leservennlig enn å måtte bla att og fram flere ganger, ofte i løpet av bare ei enkelt side.

Tror jeg skal finne meg en krim å ha i bakhånd når Thoreau blir for intens.

12 år gamle Edward og familien skal flytte fra New York til Los Angeles. De skal fly, og flyet er fullt. Moren til Edward sitter på business class for å jobbe, mens Edward, broren og faren er henvist til økonomiklasse. Det som ikke skal skje skjer. Flyet styrter. Edward er eneste overlevende, selv om han selvsagt er hardt skadet. Tanten og onkelen adopterer ham, men Edward har det vanskelig. Han sliter med å finne seg til rette sammen med morens søster og onkelen. Følelsene har han stengt av for å overleve, og å spise blir en kamp. Kan han noensinne blir såkalt normal igjen? Hvordan skal han klare å leve, og ikke bare overleve? En dag oppdager han noe som muligens kan lede ham på riktig vei.

En sidevender hvor historien veksler mellom Edwards tanker, og de forskjellige passasjerene på flyet. Veldig engasjerende.

Sorry Are Kalvø, men denne var ikke morsom i det hele tatt, langt i fra på høyde med hyttebok fra helvete som virkelig var morsom. Hadde forventa meg morsomme beskrivelser av hvor lei kinamat du var etter 50 dager (jeg synes kinamat er godt 1 dag, men blir lei etter 2 dager) I stedet får vi stadige digresjoner om fotball og ting som ikke har med temaet å gjøre. Og fritert banan, og fritert innbakt sjømat er jo det beste maten man får på kinarestauranter, ikke et ord om det, bare at du ikke liker innbakt banan. Så gjenkjennelseseffekten er lik 0.
Virker som du har skrevet denne boka i full fart, mye repetisjoner, og når du flere ganger skriver at "man må kjøpe boka" og ikke høre den på lydbok fordi det er bilder i boka, og jeg må kjøpe boka for å finne ut om alle de navnene du ramser opp er reelle eller noe du har funnet opp.
Kjære Are Kalvø: Jeg kjøper ikke ei bok jeg har hørt på lydbok, for at du skal tjene mere penger, og jeg har ingen interesse av å se bildene dine av kinarestauranter, og hvilke av dine navn på steder som er oppdiktet eller reelle.
Den eneste gangen jeg lo i boka er av han som satte fingeren på tårnet av mat på Bølgen & Moi, da hadde jeg fortsatt tro på at boka kunne bli morsom, men dessverre ble med det ene gangen. En god ide, som kunne blitt en god og morsom bok, men dessverre klarer du ikke å skrive en god historie omkring temaet.

Trude er ute på lønningspils med noen fra jobben, men hun blir etterlyst da hun ikke holder en avtale på veien hjem. Eddi Stubb settes på saken og det fører han etter hvert til Paris. Da enda en kvinne forsvinner, begynner politiet å ane en sammenheng, og til slutt blir saken veldig personlig for Eddi.

Jeg har lest at flere mener at dette er forfatterens beste bok, og det kan jeg stille meg bak. Jeg føler at forfatteren nå er vel etablert blant de kjente og kjære forfatterne. Løp og kjøp er mitt tips! I disse dager kan du faktisk vinne boka i facebookgruppa Krimbøker.

Les hele omtalen her

Vilja har flyttet hjemmefra og er student. En kveld får hun en merkelig telefonsamtale fra moren. Hun kontakter tanten for å be henne ta en liten sjekk, og det viser seg at moren har fått en hjernebetennelse og blir lagt inn på sykehuset. Vilja reiser straks hjem og det skal siden vise seg at hverdagen hennes tar en stor vending.

Fin og varm historie. Her er det bare å gå i butikken og kjøpe boka med en gang :)

Les hele omtalen her

Denne må jeg visst lese for tredje gang. Jeg opplevde den også som sterk og magisk, men kan ikke huske at jeg gråt - snarere at jeg "hjerteklappet" meg gjennom den!