Bokelskere.no

Ja, her er det sol og varme :) Høsten er som sommer/sensommer hjemme. Det gjør godt.

Hot stuff :)

Det er sommer og familien Winther tilbringer late dager på sommerstedet Rosenlyst. Rose og familien er på besøk fra England, og Cecilia blomstrer med barn og barnebarn rundt seg.
I Trondhjem får Fredrik uventet besøk. Enkefru Hartman er tilbake i byen, og dermed brytes idyllen for familien Winther.

Nok en gang er det duket for drama, og det er mer spennende for familien enn noensinne. Lettbent underholdning.

Gjerne det! Ser den ligger i bookbites.

De siste ukene har jeg ikke fått lest så mye. Jeg holder fortsatt på med Om skjønnhet, av Zadie Smith. Den er av en eller annen grunn ikke så lett å komme igjennom. Jeg har lest en kjapp krim sånn innimellom: Alt er mitt, av Ruth Lillegraven. Spennende og bra! I tillegg leser jeg litt nå og da i Kristin Flood sin bok, Dantes inferno.

Når det gjelder bokhøsten, så har jeg foreløpig ikke fått med meg så mye av hva som kommer ut, bortsett fra Anne Holt sin nye krim, Det ellevte manus. Den ønsker jeg meg!

Ellers, så har jeg droppet høsten i Norge for noen uker, og valgt meg Italia i stedet :)

Kenya ble oversvømmet av briter og andre europeere på slutten av 1800-tallet. Kenyanere er gjestfrie, og tok dem godt imot. Så kom 1. verdenskrig, og mange kenyanere måtte krige for britene. Mens de kjempet i en krig som ikke var deres, beslagla britene eiendommene deres. Da de kom tilbake måtte de jobbe på sin gamle jord, men nå som leilendinger og tjenere. Å eie jord i Kenya, er hevet over annen rikdom. Kenyanerne skjønte at for å få jorden sin tilbake, måtte de sende barna på skole. Utdanning var nøkkelen!

Njoroge vokser opp i en fattig familie med mange søsken og to mødre. Det er en harmonisk familie, selv om faren har to koner. Da Njoroge får begynne på skolen er han overlykkelig. Han har alltid drømt om utdannelse. Moren er stolt over å kunne sende sønnen til skolen; det er ikke alle forunt. Det viser seg at Njoroge er en meget god elev.

En frihetsbevegelse er på vei over Kenya. Nå er det på tide å ta landet tilbake. Njoroges familie involveres i kampene, og så bryter Mau Mau-opprøret ut. Det er på tide å velge side.

Lettlest, interessant og lærerik. Her er det mye jeg ikke visste.
Blir spennende med diskusjon i lesesirkelen til uka.

Ingeborg handler om en eldre mann vi aldri får vite navnet på. Han bor i barndomshjemmet og får dagene til å gå ved å legge kabal, drikke kaffe og løse kryssord mens han venter på den unge hjemmehjelpen som kommer innom èn gang i uken. Han liker aller best når ting går sin vante gang og liker ikke når ting går litt utenom det som er rutinen. Omtrent samtidig som vi blir kjent med ham mottar han et brev fra kirkemyndighetene som i utgangspunktet virker greit nok men som skal utløse en skred av minner for den gamle mannen. For det meste vonde minner helt tilbake til barndommen som var alt annet enn idyllisk.

En nydelig og sår roman om utenforskap og ensomhet. Om det å være pårørende til en med alvorlig psykisk sykdom.

Boken anbefales på det varmeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Her kjøpes det minimalt med skjønnlitteratur. I tilfelle er det gaver, gjerne av bøker som har gitt meg en stor leseopplevelse. Fagbøker derimot kjøper jeg mye av. Der er kriteriene at de skal være utgitt nylig, de skal være skrevet av fagfolk, og skal gi meg ny kunnskap. Hvis det er bøker med mye bilder i, vil jeg at bildene skal være gode.

«Kjæmpehøien».

Handlingen i stykket er lagt til Valland (Normandie). Kristendommen har ennå ikke kommet til Norge.
På en øy med en diger gravhaug, Kjæmpehøien, bor den fagre Blanka og hennes adoptivfar.
Blanka legger blomster ved gravhaugen og en bauta da hun blir overrasket av vikinger. I spissen for dem er kong Gandalf av Norge. Han har kommet for å hevne sin far, som angivelig ligger i gravhaugen. Møtet med de to øyboerne blir ikke helt som vikingene har tenkt seg.

Et ganske annerledes Ibsen-skuespill, selv om det er en sterk kvinneskikkelse involvert. Kun 1 akt, og mye er skrevet på rim. Nok en gang blir det ørlite drama, men det fenger ikke like mye som andre Ibsen har ført i pennen.

Er spent på diskusjonen i The Ibsen Book Club i helga.

«Sand del 2» av Frank Herbert.

Tredje del av første bok i Dune-serien, fortsetter 2 år etter de siste hendelsene. Paul har blitt Muad’Dib, han har blitt far, og moren har født søsteren hans. Paul er fremdeles på jakt etter hevn over de som forrådte familien, og det er godt og spennende skrevet.

En ting som både forundrer, og irriterer er at den norske versjonen er delt i 2 bøker. (Originalt er det 1 bok). Dette er science fiction, og mange ord er funnet opp. Først i bind 2, kommer appendiks med ordliste etc. Dette hadde jeg hatt god bruk for da jeg leste bind 1…

Disse har jeg lyst til å lese.

Nå har jeg lest ferdig den engelske versjonen, og terningen landa på en firer. Mordmysteriet og arbeidet med oppklaring er både spennende og interessant, men som helhet synes jeg ikke boka fortjener toppkarakter, av flere grunner.

For det første ble persongalleriet altfor omfattende for meg. Det tok atskillige sider før jeg ble noenlunde fortrolig med hvem som var hvem av elever, pleiere og mer perifere personer av betydning. For det andre: Bakgrunnshistorien er i overkant kompleks og blir presentert litt seint i hendelsesforløpet. For det tredje synes jeg Ms James har falt for fristelsen til å legge inn dramatiske hendelser som egentlig bare forsinker utviklinga, uten at det har noen annen hensikt enn å framheve Dalgliesh som en eksepsjonelt utholdende og samvittighetsfull person. Det får vi ellers såpass mange bevis på ellers i boka at dramatikken hadde vært unødvendig.

En annen åpenbar grunn til at jeg strevde litt, var språket, med et ordforråd som langt overstiger den engelsken jeg er komfortabel med. Jeg har tidligere lest James-romaner på originalspråket og kan ikke huske at det var så avansert. Mulig hun modererte seg litt med alder og visdom?

Foreslår Forrådt av Amalie Skram. Fra bokdatabasen:
Ory gifter seg bare 17 år gammel, og går rett fra barneværelset over til ektesengen om bord på skipet til ektemannen, 30 år gamle kaptein Riber. Ekteskapet er i utgangspunktet dømt til å mislykkes, og skipsreisene de legger ut på, fortoner seg i stadig større grad som levende mareritt for begge ektefellene. Boken er en hundre år gammel klassiker om kvinners lange vei til frigjøring, og regnes som et svært sentralt verk innen naturalismen og den kvinnefrigjørende litteraturen.

Paul Atreides er 15 år, sønn av hertug Leto og hans konkubine, Jessica. De bor på Caladan, men skal flytte til ørkenplaneten, Arrakis/Sand. Paul har en skjebne som få andre. Han skal bli Muad’ Dib, og skjebnen er å hevne forræderiet mot familien hans.

Det er fullt av intriger, hat, kjærlighet, og mangel på vann på Arrakis. Paul må gå forsiktig til verks, men med opplæringen og hans naturlige evner, kan han lykkes.

En sci-fi klassiker fra 1965, som nå går sin seiersgang på kino verden over.
Leser lite slik litteratur, men boka fenger, og jeg kommer i hvert fall til å lese de to første bøkene i serien.

Takk for at du maser og at du gidder :) Vi er en treg gjeng for tiden. Hadde lyst til å foreslå en bok av Sigrid Undset, men de som var aktuelle er vanskelige å få tak i. Skal prøve å komme med et forslag innen fristen.

Det er det som er så fantastisk med hans bøker! Det er utrolige historier og det er vanskelig å vite hva som er virkelig eller ikke. Han blander ulike verdener. Jeg har aldri prøvd å tolke tekstene hans, så dette ble en ny erfaring. Uansett er det spennende med ulike tolkninger.

Lest ferdig nå. Jeg har også lest den for mange år sia. Huska bare deler av handlingen. Murakami klarer å skremme meg/ få meg til å grøsse minst en gang i løpet av en bok. Og da sikter jeg til hendelsen på natta da Miu aner en skygge i hjørnet av rommet. Hele den beskrivelsen er utrolig ubehagelig, synes jeg.
Ellers tolker jeg boka som en historie om menneskers utvikling. Miu sin historie fra pariserhjulet er veldig unaturlig. Min tanke rundt dette er om Miu den kvelden ble utsatt for overgrep/voldtekt og at den voldsomme påkjenningen dette hadde på henne, gjorde at hun så seg selv utenfra. Hun kjenner ikke smerten, men sjokkeres av det hun «ser». Hun våkner senere på sjukehus med sår på kroppen, blod på undertøyet og hvitt hår.
Sumire forandrer seg veldig etter møtet med Miu. Hun slutter å skrive, endrer hårsveis, klesstil, begynner å sminke seg, slutter å røyke osv. Her tolker jeg det rett og slett som at Sumire forandrer seg så radikalt fra den hun egentlig er, at hun til slutt utsletter seg selv og blir borte. På slutten av boka er hun på veg tilbake. Hun er i ferd med å finne seg sjøl igjen?
Man kan lese mellom linjene at hun kanskje har funnet ut at hun faktisk ikke er lesbisk, at den nye stilen ikke er henne. At den hun elsker er K.

Jeg har lest så og si alt av Murakami som er utgitt på norsk, og jeg elsker det! Derfor tenker jeg at min tolkning like gjerne kan være helt feil. Det er ikke alt man skal forstå i Murakamis fortellinger.

BOKOMTALE: Dommen av Jørgen Jæger. Leseeksemplar fra Strawberry Publishing

Familien Lunde er på tur, da hunden Lykke får teften av noe, og springer inn i skogen. Alexander på seks år løper for å lete. Faren finner Lykke, surret fast rundt en grein. Alexander er ikke å se. Tilfeldigvis er Ole Vik på tur i området, og får startet en leteaksjon. Bygdas nye journalist røper litt for mye informasjon i avisa. Dette får store konsekvenser. Plutselig forsvinner også en kvinnelig lærer, og Ole Vik og Cecilie Hopen får masse å henge fingrene i.

Husk å legge denne inn på leselista di nå i høst!

Les hele omtalen her

Den vanskelige tredjeboken? Jeg har lest de andre bøkene til Sally Rooney og har blitt fascinert av hennes velskrevne ord. De har alle handlet om unge voksne som skal finne sin plass i verden og ikke minst hvor mye sosial klasse har å si for relasjonene mellom mennesker i dagens Irland.
Så også denne gangen så noe bra var det tross alt. Men denne gangen drukner resten av handlingen i detaljerte sexscener som avløser hverandre ganske så hyppig. Den virket også litt mer pubertal enn de to foregående romanene. Nei,denne ble en gedigen skuffelse så jeg håper at dette bare var et lite feilskjær fra Rooney.

Med Linn Skåbers observante blikk og velskrevne,kloke ord og Lisa Aisatos nydelige illustrasjoner blir dette en fornøyelig og fin bok.

Les gjerne hele omtalen her.