Slagmarken flytter seg, og alt tyder på at den fra et fjernt og fremmed territorium har flyttet inn i hjertet og sjelen til soldaten.
En anonym representant for USAID kaller ideen om å bygge opp en funksjonsdyktig afghansk hær i løpet av få år for "det rene vanvidd".
"Vi trodde at vi kunne skape en blomstrende markedsøkonomi", sier general Lute. "Vi skulle nok spesifisert det og sagt en blomstrende narkoøkonomi."
I videoverket The White House maler kunsteren Lida Abdul de sønderskutte ruinene av presidentpalasset i Kabul med en bred pensel. Hun er kledd i en heldekkende svart drakt, og dypper penselen i et stort spann som står på bakken. Stein for stein, strøk for strøk maler hun hver del av ruinen hvit. Også en klump av betong som dingler i en metallstreng fra taket og ligner en merkelig og deformert frukt, blir gradvis hvit. Noen minutter ut i videoen kommer en mann inn fra siden og stiller seg med ryggen til henne, midt i ruinen. Han er kledd i tradisjonelle, svarte klær. Så maler hun ham også, ved å stryke penselen mot det svarte stoffet på ryggen hans. Strøk for strøk legger hun sin egen fortelling over krigens.
Like før 11. september 2001 signerte Norge en avtale med USA om levering av dette våpensystemet, RWS, til en verdi av flere milliarder kroner. En ansatt i Kongsberg gruppen sier i et intervju at de var heldige med tidspunktet. Hva våpnene skal benyttes til ser ikke ut til å angå ham.
Historisk sett har de væpnede konfliktene i Afghanistan fulgt et mønster med rask suksess, etterfulgt av lange og vanskelige år som ender i fiasko. Vi skal ikke gjenta den feilen.
– President George W. Bush 2002
Hva krigen kan gjøre med sjelslivet, med tankene og følelsene, er det ingen av dem som tenker over.
Hadde James Bond filmene hatt kontakt med virkeligheten ville ikke skurken vært fra Sovjet, men fra USA. Men den tanken streifer ikke filmskaperne, i film etter film er det kommunistjævlene og de psykisk syke enkeltmenneskene som knekker verden.
Meget sterk diktsamling om jenter, og dere kamp/tap mot likestilling. Den er både morsom og rasende, og treffer som en knyttneve i solar plexus. Sliter du med dikt, men er opptatt av temaet? Prøv denne!
Jeg jobber netter denne hælja, men har noen lesetimer likevel. Det er minus 10 grader, fint å fyre med ved og lese. Tatt inn boksen med advent- og jule-pynt. Stjernene kommer opp i morgen. Koselig tid! Jeg leste ferdig «Leksikon om lys og mørke» av Stranger i dag. Veldig god bok, lettlest og engasjerende. Likte at den var litt annerledes ved at kapitlene var basert på alfabetet. Har begynt på «Selsomt selskap» av Roald Dahl. Det er et utvalg av noveller samlet fra tre ulike utgivelser. Har desverre ikke lest så mye av han, men husker jeg likte «Onkel Oswald» veldig godt, da jeg leste den for en del år sia.
Jeg syntes den boka var helt topp!
Det blir pynting til advent her også i helgen, pluss julemarked på Hvaler. Akkurat nå har jeg begynt å lese Merkelig vær i Tokyo, av Hiromi Kawakami. Så langt virker den veldig bra. Ønsker alle en fin helg!
En tankevekkende og humoristisk bok om hvordan kvinners kropp blir framstilt og seksualisert i media kontra mannens kropp.
Morsomme tegninger i tillegg til klipp fra sosiale medier og aviser. Anbefales!
Langt nord i Sverige ligger Stenträsk. Et lite sted i Norrbotten, der alle kjenner alle. Fem av dem møtes på biblioteket hver måned.
Susanne, Agneta, Carina, Birgitta og Sofia utgjør lesesirkelen, kalt Polarsirkelen. Da de startet lesesirkelen, var alt fryd og gammen. På vårparten i 1980, har de vokst fra hverandre, og møtene ender stort sett i krangling.
Den sommeren forsvinner Sofia sporløst. Ingen forstår hvorfor eller hvor.
Bare dager før jul i 2019, blir Sofias levninger funnet i brofundamentet til den berømte broen som ble ferdigstilt det året Sofia forsvant. Det viser seg raskt at det er et mord politiet må etterforske.
Gamle hemmeligheter kommer til overflaten, og spørsmålet alle stiller seg er; ble Sofia drept av utenforstående eller av en de alle kjenner.
Spennende og interessant krim fra den svenske landsbygda. Handlingen hopper mellom fortid og nåtid, noe som får sidene til å fly.
Ja, det er jeg enig i. Det var det at han hadde såpass mange stavefeil som satte meg på sporet. Jeg begynte å tvile på at det var en svenske som opprinnelig hadde skrevet de diktene. Bare hyggelig å kunne bidra.
Fantastisk!
Helt utrolig fantastisk!
Jonathan Frantzen er en fabelaktig forfatter, han skildrer menneskelige relasjoner som en gud, nesten litt John Irving-ish i stilen.
En skrivestil jeg elsker. John Irving var i mange år min yndlingsforfatter, og står fremdeles høyt hos meg, men han har ikke kommet med noen ny bok på ei stund.
Jeg har nå fått meg en ny yndlingsforfatter.
Norma har hatt to Edither i livet sitt; først moren, så datteren. Nå er det kun datteren igjen. Mor Edith er død. Faren, Torsten og moren, skilte seg da Norma var i tjueårene. Selv har Norma vært lenge sammen med Ediths far, Jonathan. Nå er de ikke sammen lenger. Norma vet ikke om det er bra eller dårlig.
En ukes ferie venter Norma. Hun har bestemt seg for å besøke faren, som har bosatt seg på en øy. Da Norma var liten, var huset sommerhuset deres. Nå er det bygd om for helårsbruk. Torsten og Norma har ikke et nært forhold, og Norma føler at han og moren har hatt hemmeligheter for henne. Nå er det kun Torsten hun kan spørre om dette.
Språket er både blomstrende og godt, men handlingen og Normas tankesprang er forvirrende. Det flyter ikke, og det er lett å fase ut.
Som ungjente får Hazel se seg selv på et fotografi. Til både forbauselse og sjokk, skjønner hun at hun er stygg. Hun blir besatt av skjønnhet, og med målbevisst jobbing, blir håret, huden, og holdningen som hun vil. Floyd tar henne bort fra det tunge gårdsarbeidet, og til småbyen Delphi. De bosetter seg først i et tidligere slavehus, men etterhvert som Floyd gjør det bedre som selger, flytter de til et av de store husene. Hazel er kun vant til utendørs arbeid, og kan hverken lage mat eller ta seg av barn. Heldigvis for Hazel er Floyd både optimistisk og løsningsorientert. Uheldigvis for Floyd skjønner han ikke hvor ulykkelig og utilpass Hazel føler seg blant de fine fruene i området. Alkoholen blir Hazels beste venn, og eldstesønnen overtar ansvaret for lillebroren. Da tragedien blir et faktum, entrer Vida scenen.
Vida har selv opplevd en personlig tragedie, men Hazel oppfatter henne som en kvinne uten følelser. Hun har det daglige ansvaret for at Hazel tar medisinene sine, og Vida vasker hus, og prøver å komme overens med Hazels sønn. Vida kan ikke fordra den hvite kvinnen hun jobber for, og følelsen er gjensidig.
Med tiden endrer forholdet seg. De to kvinnene blir venner, og setter i gang ting som endrer den lille byen for alltid.
God og spennende historie med det segregerte USA som bakteppe, men synes den manglet noe mot slutten.
Jeg synes det er morsomt og interessant selv. Dessuten sitter jeg alene i leiligheten i Spania med kaldt og dårlig vær, et interessant avbrekk fra all lesingen.
Det var i databasen til Kungliga Biblioteket, Sveriges Nasjonalbibliotek jeg fant fagbokforfatteren Curt Sandberg, så jeg føler meg usikker på om du kommer noen vei der.
Hvis vi ser bort i fra at teksten er skrevet av, og jeg har min tvil om at han har skrevet ned direkte fra en opplesning.
Jeg mener også at du kan se bort i fra Carl Sandburg. Jeg har gått i gjennom tittelene på hans mange dikt. Ditt dikt Ekko burde ha samme tittel på engelsk. Jeg fant det ikke.
Hva står vi igjen med da?
Jeg tror Curt Sandberg er din slektning. Pseudonymet er forståelig for å ikke å utlevere seg, og det at vedkommende forsøker å dikte på svensk kan jeg også forstå, da det svenske språket har mer poesi i seg, hvis det går ann å si det så teit. Pseudonymet i tillegg til det svenske språket kan også ha vært brukt for å skape distanse.
Jeg forstår det med å ikke bruke sitt eget navn og skrive på et annet språk enn norsk, da jeg gjorde det selv på de første diktene mine. Jeg syntes det å dikte på norsk var både vanskelig og skummelt, så jeg valgte engelsk, og der er det sikkert mange feil.
Jeg vet ikke når vedkommende levde, men etter at vi fikk svensk tv inn i våre stuer på begynnelsen av 60-tallet fikk vi et forhold til språket. Vi hadde bare nrk og svt i mange år.
Svenskene var også tidligere ute med musikk som ble spilt til fest og dans i de norske hjem.
Din slektning kan ha lest Carl Sandburg, blitt inspirert av ham og valgt et pseudonym som ligner. Carl Sandburg het egentlig Sandberg, så det er bare to bokstaver som skiller.
Det er min teori at Curt Sandberg og Bjørn Berg er din slektning.
Jeg har vanskelig for å slippe noe jeg ikke har kommet nærmere en løsning på, og jeg er tilbøyelig til å gå bort i fra opplesningsteorien dersom vedkommende ikke hadde en båndopptaker. Det er nærmest umulig å få med seg alt, hvis ikke du kan spille av noe flere ganger. Det har jeg erfaring med.
Vet du om de hadde båndopptaker i hjemmet?
Jeg har også gått igjennom tittelene til Carl Sandburgs mange dikt. Diktet Ekko ville hatt den samme tittelen. Ingen dikt som heter Echo.
Mye spennende her, har lest 12, men har flere av de andre stående klare i bokhylla, så blir nok flere etterhvert.