Bokelskere.no

Et mord på en husbåt. Hvem står bak? Kan det være den bitre damen i nabobåten? Forfatteren eller ekskone som mistet barnet sitt for 15år siden? Den gamle damen som var nabo til moren til offeret? Den unge kvinnen som vaklet hjem fra båten etter et stevnemøte samme morgen? Vi møter en rekke mennesker som er involvert på ulikt vis. Alle har til felles at de har en vanskelig historie. Det er også det mest interessante med boken. Den har plot-twister og den har ganske godt driv på grunn av vekslingen mellom karakterene.

Spennende bok om vennskap og mot. Noe mystisk skjer på Slottet der Tommy bor. Tor og vennene hans bryter seg inn som hevn for uke å ha blitt invitert i bursdagen til Tor. Da ser Tor en jente i et vindu. Hva gjør hun der? Dette må Tor finne ut av. Men vil vennene støtte han?

Emily er 19 år og gravid. Kjæresten Pablo stikker av. Han er innblandet i narkosalg, og politiet tar kontakt med Emily for å finne han. Moren til Emily flytter inn for å hjelpe. Sjefen på jobben på Kiwi føler også omsorg for Emily. Og "presten" i samme oppgang viser også interesse.

Boken har en veldig spesiell fortellerstil. Den hopper mellom personene, men vi kommer ikke tett på tanker og følelser. Aller mest er dette en skildring av å være ung og uventet gravid. Emily har ikke noen spesiell drivkraft eller retning i livet. Hun virker fornøyd med å jobbe på Kiwi og se tv. Moren til Emily var også alenemor. Det ligger litt åpent hvilken rolle personene rundt Emily vil kunne ha fremover.

Boken blir værende i tankene mine. Jeg tenker på hvordan barn blir født inn i et liv de ikke har noen kontroll over. Hvordan former foreldrenes bakrunn barnas liv? Det er et sårt tema som jeg synes Maria Navarro Skaranger løfter forsiktig frem med denne skildringen av Emily sitt liv.

Tematisk føler jeg at en readalike kan være dyret av Heidi Furre. Den har også en spesiell skrivestil, og den tar opp tema som arbeidsforhold for å få foreldrepenger, men her er vi tettere på det kroppslige med å være gravid. En annen bok jeg tenker på er Senteret av Victoria Durnak. Her er det en ensom ny mor som virrer rundt på et kjøpesenter. Hun sliter med å føle noe for barnet sitt, og hun prøver å komme i kontakt med mennesker på senteret.

Hva skjer når den vakre, eksentriske Kitty Finch får bo med familien til poeten Joe Jacobs i feriehuset i Frankrike? I en helt særegen fortellerstil fanger Deborah Levy oss inn i disse spesielle karakterene liv og samspill. Man kan kjenne varmen i lufta, solskinn og lukten av bassenget. Samtidig er det en urovekkende stemning på grunn av en deprimert poet og en ung ustabil fan av poeten. Det er umulig å ikke bli fascinert av Kitty Finch.

Jeg leser novellesamlingen Homesick for another world av Ottessa Moshfegh. Her møter vi relativt usympatiske karakterer i ytterkanten av samfunnet. Jeg er litt usikker hvorfor jeg fascineres sånn, men det er som å få et glimt inn i noen andres virkelighet. Noen som lever helt annerledes liv. Det er fattige strøk, skitne gater, skitne tanker, dårlige forhold, stygge mennesker. En god del alkohol og dop. Ekte og upolert. Mørkt og dystert. Til tider hint av beksvart humor. Men ganske triste saker. Jeg elsket My year of rest and relaxation. Novellene er i samme stil, men gir oss et bredere persongalleri.

Å lese denne boka er som å se en skikkelig mørk og trist gangster-krim-film. Torpedoen Tommy Rem vil ut av det harde miljøet etter at kona dør. Han har en datter han vil ta seg av, og som han må beskytte. I korthugde setninger får vi innblikk i hva slags liv han har levd, angeren han føler og håpløsheten over å sitte fast. Uroligheter rører seg i det kriminelle miljøet i Oslo, og Tommy har ikke noe valg. Det er fine glimt fra familielivet som får frem hva det er i livet som egentlig betyr noe. Stemningen er som sagt hard, trist og mørk, men boka har godt driv og ble lest i en fei. Dette er ikke en vanlig krim, men for en som liker film noir eller mørke psykologiske thrillere kan dette være noe. Hovedpersonen sliter med vonde minner og knasker piller, og det fikk meg til å tenke på filmen Maskinisten.

or deg som likte "Vi var løgnere" av Lockhart og "Sadie" av Courtney Summers. En skikkelig slukebok! Mørk, intens, forvirrende. Det går rett og slett ikke an å legge den fra seg. Litt som da jeg så "Behind her eyes" og "The undoing". Passer ungdom og voksne. En fin bok for komme i gang med lesing etter en periode med lesetørke (og å ha sett litt mye tv 😄) Her er det lett å leve seg inn og forsvinne inn i handlingen.

Dagny er en ganske spesiell dame. Hun hopper over gjerdet om morgenen og stjeler naboens avis. Så klipper hun ut artikler om utrydningstruede dyr og lignende før hun leverer avisen tilbake.
Vi befinner oss i Oslo under nedstengingen i begynnelsen av Korona-pandemien.
Dagny har nylig mistet mannen sin Temuri, og sønnen er ute i verden på reise, og vanskelig å få tak i. Hun er permittert fra assistentjobben i barnehagen. Selv om Temuri er død, er han på en måte til stede i huset fremdeles. Kanskje Dagny ikke har klart å starte sorgprosessen eller bearbeidet tapet av mannen.
Hun tilbringer dagene med å gå tur med hundene sine og tenke på hvordan mennesker ødelegger for dyrenes og naturens tilstand. Og hun tenker tilbake på livet sitt med Temuri.
Hun bryter ofte over i engelsk midt i setninger eller tankerekker.
Dette er en underfundig, morsom bok som passer for de som liker å lese om spesielle karakterer. Man kan bli litt hobbypsykolog når man prøver å tolke Dagny. Boken ga meg litt assosiasjoner til Døgnåpent av Sayaka Murata, og kanskje også Elling som har sin helt egen måte å betrakte verden på.
Det skjer lite på det ytre plan, vi er i Dagnys stillestående avlukkede tilværelse. Men tempoet får et lite oppsving på slutten der noen hendelser gir oss noen rørende scener jeg ikke kan røpe.

En tragikomisk bok med mye tankespinn og absurde hendelser.

Dette er en bok for de som liker å lese om en spesiell hovedperson.

Ulla går på NAV og bor hos tanten Hege til hun en dag blir kastet ut 29år gammel. Dette setter i gang en rekke absurde hendelser.

Vi ser verden gjennom Ullas øyne, og hun har en ganske pessimistisk måte å tolke mennesker og hendelser på. Hun har lange tankerekker der hun filosoferer og assosierer over alle mulige situasjoner. Hun virker veldig smart og belest, men sliter med kommunikasjon og relasjoner.

Tankerekkene og hendelsene er komiske, men situasjonen hennes er også tragisk. Vi forstår at noe har skjedd i Ullas oppvekst, og mye av spenningen i boka ligger i å få nøstet opp i dette. Og så handler det om å bli voksen i en verden der man ikke helt passer inn. Det er derfor mulig å trekke paralleller til bøker som:
• Torget av Victoria Durnak
• Dagny av Aasne Linnestå
• Døgnåpent av Sayaka Murata
• Ut av Ida Hegazi Høyer

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Etter to knallgode bøker er forventningene skyhøye. Om de blir innfridd? Ja, til de grader. Også i denne tredje boka er det driv og spenning så det holder, og for tredje gang på tre bøker snurrer terningen mellom fem og seks, for igjen å lande på en meget sterk femmer.
Så hva er det jeg savner?
Egentlig ingen ting, annet enn den store overraskelsen, den som virkelig blåser fletta av meg, den følelsen har jeg ikke fått ennå. Men den kommer nok …
Kvalitetskrim fra perm til perm – anbefales på det varmeste.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er ikke mindre elegant flanerende denne gang, men selve krimgåten synes jeg er hakket tammere. Boka er også adskillig kortere med sine drøye 200 sider, og nærmer seg nedre grense for hvor lang en krimbok bør være – i hvert fall etter min smak. Et eksotisk pluss er at boka foregår i en liten landsby i Andalucia, med en herlig blanding av lokalbefolkning og innflyttere – deriblant en nyrik nordmann som er fornøyelig beskrevet.
Språklig en estetisk nytelse, men litt i korteste laget.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Denne gang har hun snekret sammen noe så sjeldent som en riktig god «humor-krim», av det erkebritiske slaget. Så dere som elsker den type humor man så ofte ser i tv-serier fra balløya, vil falle pladask for denne historien. Og ikke minst for bokas hovedperson, Felix Pink, som må være den mest elskelige «forbryteren» som noensinne har havnet mellom to krimpermer.
Sjelden har en hovedperson snublet over så mange forviklinger på så kort tid. Fornøyelig!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Også denne boka er lang, men i motsetning til den første synes jeg den i flere passasjer blir for lang. Spesielt gjelder det privatlivet til Tessa, som ikke er spesielt spennende og uten særlig framdrift. Dermed blir boka rammet av det samme i disse passasjene – det mangler spenning og framdrift.Utenom den innvendingen er «Nedtelling» en helt grei krim på det jevne, men jeg savner følelsen av friskhet jeg satt igjen med etter første boka.
Til slutt bare en liten fotnote til bruken av «cold-case» i norske krimbøker. Svenskene har i hvert fall gjort noe med det, og kommet opp med en oversettelse jeg hørte i en krimserie for en stund siden. Klarer vi noe like genialt som dette?
Kalla fall …

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Haha! Kanskje jeg burde gitt den fire stjerner. Jeg har bare blitt litt kresen etter hvert. Men jeg skriver ofte bokbeskrivelser etter en slags oppskrift for å formidle boka til mulige lesere. Selv om jeg synes boka var midt på treet kan den være perfekt for andre lesere. Jeg jobber med skjønnlitteratur på Sølvberget, så jeg leser et bredt spekter av bøker.

Diktsamlinga Flør av Krista Lien Indrehus er stemningsfull og ettertenksom om sorg, natur og tidens gang. Etter at bestemødre dør besøker jeg-et landskapene og husene de levde i. Her betrakter hun hvordan naturen endrer seg fra årstid til årstid. Naturen hun beskriver virker påde gjestmild og farefull. Hun reflekterer over generasjonenes gang. Det at naturen knyttes opp mot menneskenes tid på jorden maler et større bilde. Det føles både nært og eksistensielt. Kanskje de som likte Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord vil like denne.

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?

Starter lovende med et interessant plott og tiløp til persongalleri som berører. Dessverre sklir det ut i lettbeint underholdning uten troverdige figurer og ligner mer og mer på en legeroman ( om det er et begrep som fremdeles brukes).

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Som så mange andre bøker i denne kategorien skal det være (minst) en skikkelig vri som setter alt på hodet, som skal ta pusten fra leseren. Denne synes jeg ikke er eksplosiv nok. Jeg blir ikke særlig overrasket, selv om det er en liten vri på slutten.
Boka har likevel et stort pluss, og det er språket. Helene Flood skriver imponerende godt, og jeg stortrives inni Rikkes hode. Forfatteren er psykolog, og at hun har tatt med seg erfaringer derfra inn i forfatterskapet er det ingen tvil om.
Så min konklusjon blir gnistrende godt skrevet, men mangler overraskelsen.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Jeg har brukt uttrykket lensmannskrim fra Hardanger om Matres bøker et par ganger tidligere, og det er hva vi får denne gangen også.
Konseptet er gjenkjennelig, slik det ofte blir i seriekrim. Et aktuelt «samfunnsproblem» brukes som bakteppe for en forbrytelse (denne gang er det homofili), bygdelivets mangfold utbroderes, og noe grums fra fortiden ligger som noe ulmende skummelt. Bland så inn lensmannens noe haltende kjærlighetsliv, samt en sidehistorie om en sønn som lensmannen ikke har den tiden han trenger til å følge opp, overarbeidet som han er. Lyder det kjent, sier du? Joda, men det fungerer.