"Blitt langhåra siden sist, kompis."
Truls likte ikke å bli kalt "kompis" av pakkiser, spesielt ikke homopakkiser og veldig spesielt ikke av homopakkiser som snart skulle ta på deg. Men fordelen med saksehomsene her var at de ikke la hofta inntil skulderen din, hodet på skakke, strøk deg gjennom håret mens de møtte blikket ditt i speilet og spurte om du skulle ha det sånn eller sånn. De bare satte i gang.
For hjernene våre er alltid villig til å la følelsene bestemme. Alltid rede til å finne de trøstende svarene hjertene våre trenger.
Spennende bok, men denne er som de andre Kepler-bøkene også unødvendig lang. Mange tomme sider og pjatt. Boka starter bra og bygger seg opp på en fin måte, men slutten gjør at boka mister troverdigheten. Kepler har igjen en bra historie som de ikke klarer å følge opp. Morderen er forutsigbar og det hele blir veldig lite logisk. Jeg må også innrømme at jeg ble passe lei av å lese tjue forskjellige versjoner om at øynene til Joona er grå; "Joona ser med de grå øynene sine", "det lysegrå blikket", "lyset får de grå øynene til å se enda lysere ut", "Etterforsken med de grå øynene" - greit, vi har skjønt det nå!! Boka er lettlest og har noen morsomme kommentarer her og der. Denne utmerket seg ikke hos meg, men synes likevel den er bedre enn Paganinikontrakten.
Ingeborg siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 152)
12:44, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Før jeg skrudde av mobilen, sendte jeg en melding: Du vil ikke tro det. Er på et kult sted som heter Babels tårn, skal se en teaterforestilling som heter Apeplaneten. Eller omvendt. Først etter jeg hadde sendt den, husket jeg hvordan det vred seg i Ole-Jakob hver gang jeg tok den slags uttrykk i bruk, kult, corny, sykt, lik en allergisk reaksjon på falskheten i hans fars forsøk på å møte ham på hans nivå, smileyene mine, visste jeg, fikk ham til å rødme av skam.
Ingeborg siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 128)
12:40, 25. juli 2013* Ingen har det som favoritt.
Jeg ville gått med på hva som helst, tatt livet av hvem som helst, og hvor mange som helst, hvis det hadde kunnet vekke ham til live igjen.
Ingeborg siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 89)
12:38, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Hun prøvde å forklare meg det en gang, uten at jeg helt fikk tak på det, at det ofte er om det man vet minst man skriver best.
Ingeborg siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 75)
12:36, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
I skråtaket et lappeteppe av bilder og plakater, mennesker jeg ikke ante hvem var, det eneste jeg visste var at de var berømte og at de hadde en avgjørende betydning for min sønn. Med dem fortalte han sin historie til omverdenen. Disse stjernene, berømthetene, de var hans personlige bagasje, som en koffert han kunne åpne for å vise hvem han var, hva han besto av. En jevnaldrende som stakk hodet inn ville på et øyeblikk vite hvor de hadde ham. Jeg tenkte: Her inne ser jeg alt. Og forstår ikke en dritt.
"Dessuten begynner du å bli gammal, Harry."
"Hvorfor sier du det?"
"Når menn begynner å sitere fatter'n sin, er de gamle. Da er løpet kjørt."
Ingeborg siterer Panserhjerte av Jo Nesbø (side 586)
12:25, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Nok grining, tenkte han. På tide å dø litt nå.
Ingeborg siterer Panserhjerte av Jo Nesbø (side 518)
12:22, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Ingeborg siterer Panserhjerte av Jo Nesbø (side 466)
12:18, 25. juli 2013* Ingen har det som favoritt.
I det samme ble han oppmerksom på bilen fra Trafikksjefens etat som sto parkert bak hans egen bil og mannen i kjeledress som sto og noterte bilnummeret hans. Harry krysset gata og holdt fram ID-kortet. "Politi i tjeneste."
"Hjelper ikke, stopp forbudt er stopp forbudt" sa kjeledressen uten å slutte å skrive. "Send en klage."
"Vel", sa Harry. Du veit at vi har fullmakt til å skrive ut parkeringsbøter vi også?
Mannen kikket opp og gliste: "Hvis du tror jeg vil overlate til deg å skrive din egen bot, tar du feil, kamerat."
"Jeg tenkte mer på den bilen." Harry pekte.
"Det er min og Trafikksjefens ..."
"Stopp forbudt er stopp forbudt."
Kjeledressen så surt på ham.
Harry trakk på skuldrene. "Send en klage, kamerat."
Ingeborg siterer Panserhjerte av Jo Nesbø (side 320)
12:13, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg elsket deg. Alltid. Full som edru. Det var ikke engang vanskelig. Selv om du alltid var stridbar. Du lå i krig med de fleste, ikke minst deg selv. Men å elske deg er det letteste jeg har gjort, Harry.
Ingeborg siterer Panserhjerte av Jo Nesbø (side 93)
12:07, 25. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Noen burde vise henne hvor stygg hun er på innsiden.
Ingeborg siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 71)
11:48, 23. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Hver dag naar jeg kom hjem fra klinikken, ventet jeg aa finne huset nedbrent og ble skuffet da jeg saa at det sto der. Naar litt av verden var gaatt under, hvorfor gjorde ikke resten det ogsaa?
Ingeborg siterer Gjennom natten av Stig Sæterbakken (side 42)
11:46, 23. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Fortvilelsen grep meg. Hadde jeg virkelig ingenting aa komme med? Nei, jeg hadde visst ikke det. Ingen tilstaaelser. Ingen innrömmelser. Ingenting aa staa til rette for. Min samvittighet var ren. Jeg ble skamfull ved tanken.
Hmm. Jeg forstår at mange er begeistret for denne boka, og er fornøyd med egen innsats med å finne skurkene. Jeg er uenig. Måten Lahlum beskrev morderen på gjorde at jeg VELDIG tidlig i boka vurderte å legge den fra meg, fordi jeg var så sikker på hva som hadde skjedd. Jeg ga den likevel en sjanse fordi jeg gjerne ville bli overrasket - noe jeg ikke ble. Fremfor å være fornøyd med min egen innsats, er jeg heller misfornøyd med Lahlums innsats. Det ble til slutt så åpenbart at jeg kunne ikke forstå hva de resterende 100 sidene skulle handle om, og K2 er provoserende dum til tider.
Jeg klarer likevel ikke å gi den mindre enn terningkast 4, fordi historien er veldig god, boka er godt skrevet og det er OK underholdning.
Ingeborg siterer Satellittmenneskene av Hans Olav Lahlum (side 132)
14:24, 4. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
Det er jo mer atmosfære på månen enn i disse søndagsmiddagene til far.
Nå er jeg akkurat ferdig med boka, og jeg må innrømme at jeg er skuffet. For det første har boka altfor mange usannsynlige episoder, enda flere enn i Hypnotisøren. Boka blir derfor veldig voldsom og "too much". For det andre er Joona Linna lite troverdig flere steder i boka. For meg virker det som om Kepler har kommet med en virkelig bra historie, men de sliter med hvordan de skal redegjøre for det, så derfor bruker de billige triks som at Linna PLUTSELIG, helt ut av det blå, bare får en følelse og antar noe som stemmer, uten at det senere kommer frem hva det var som gjorde at han tenkte som han gjorde. Jeg reagerer også på hvordan Penelope og Bjørn taklet situasjonen ute i skogen, og det at Pelelope hele tiden "følte" ditt og datt, som senere stemte. For det tredje er boka altfor, altfor lang. Den kunne godt vært over 100 sider kortere, det står veldig mye i boka som er svært unødvendig å ha med. Alt i alt god underholdning, men det er også det eneste. En lite gjennomført bok som jeg ikke kommer til å anbefale til andre.
Ingeborg siterer 17. roman av Dag Solstad (side 47)
21:29, 14. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
Jeg må komme meg vekk, jeg kan ikke skjule meg lenger
Kine siterer The Rosie Project av Graeme Simsion (side 283)
15:26, 12. juni 2013* Ingen har det som favoritt.
- An inability (or reduced ability) to empathise is not the same as an inability to love. Love is a powerful feeling for another person, often defying logic.
Sist sett
