Bokelskere.no

Litt for mye av det gode. Til tider mer komisk og parodisk enn spennende, men absolutt verdt å lese. les gjerne mer i min blogg her

Den beste av de 4 bøkene. Svarer ikke til forhåndsomtalene, - etter min smak

Sånn rett før påske kom den gledelige meldingen om at stillheten bokstavelig talt lå og ventet på meg, - klemt innimellom en hærskare av andre bøker som tålmodig stod der på hentehylla og speidet etter sine rettmessige lånetakere.
Boka er liten, litt sånn unnselig, med en like anonym tittel, som det ser ut som forfatteren har krotet ned ved en leirplass et eller annet sted i verden. Erling Kagge, en eventyrer på jakt etter blant annet opplevelser, og som møter denne stillheten gang på gang der man også minst skulle vente det? En stillhet han lengter etter, både i seg selv og i verden rundt ham.

Men er den noe å trakte etter, da, - i en tid da alt skjer så fort, alle er pålogget og tilgjengelig, - er det plass til ettertanke og stillhet, og hvor i all verden kan den finnes?
I løpet av korte kapitler blir vi med på Kagges oppdagelsesferd på stillhetens vei. Til glede for oss lesere, som kanskje i dette øyeblikk sitter med skuldrene over hodet og bare snurrer med i det evigvarende hamsterhjulet, der ettertanke og refleksjon er fremmedord.
Kagge hevder at stillheten bare er, og at den kan letes frem overalt. Og ikke nok med det, vi trenger den nå, mer enn noensinne som et ankerpunkt og en motvekt mot alt det som stjeler oppmerksomheten vår, og gjør oss avhengige av raske tastetrykk og umiddelbar behovtilfredsstillelse.
Erling Kagge, du har skrevet om noe som jeg tror bare blir viktigere og viktigere å ta vare på. Takk for at du har tatt deg tid til å gi meg ditt syn på hva denne stillheten er, og tips til hvordan jeg også kan finne den. Du er en smarting som jeg nok kommer til å lese mer fra, dette var både smakfull og behagelig lektyre.
Synes bildene du har brukt i boka di er helt nydelige. Årsaken til at det ble en litt middelmådig score på terningen er at du kanskje dveler litt for lite ved stillheten, selv om jeg spesielt likte side kapitel 33 på side 128 veldig godt. Den oppsummerte i grunnen det hele, men likevel savner jeg mer dybde boka di.
På en litt schizofren vårdag, med både sol, regn, vind og antydning til snø, skjelver terningen mellom gjenglemt løv fra i fjor med intet mindre enn fire øyne.
Well done, my friend, well done!

Interessant krim fra Oslo før og nå. En gripende historie fra fabrikklivet ved Akerselva tidlig 1900-tall, parallelt med en krimgåte i nåtid. Les gjerne mer her

Granhus holder koken i den femte boka om Rino Carlsen. Ekkel, men spennende med godt driv som vanlig. Les mer her

Den boka som jeg skal gi en sekser, må ha alt som jeg liker. Den må ha et pent språk, spennende historie, handle om mennesker som jeg kan kjenne meg igjen i. Den må fenge med en gang. Jeg må kunne smile, gråte og grøsse litt på ryggen. Det må være en bok som jeg kan huske lenge etter at jeg har lest den.

Fra den japanske invasjonen av Aleutene, en øygruppe ved Alaska i april 1943. Mest en kjærlighetshistorie om en journalist som ble skutt ned og måtte overleve gjemt fra japanerne og hans kones leting etter ham. Historien virket for urealistisk.

Været er ikke stort å glede seg over her på nord-vest landet,det er sikkert. Men det blir jo mer inneaktiviteter da,så lesing er supert. Jeg er isloman, så derfor leser jeg boka til Kirsti Jareg om Øyene i vest. Har lest den for noen år siden også. Helt fantastisk. Har jo selv bosatt meg på ei øy her i nord-vest og føler at jeg endelig har kommet hjem. (Etter nesten 50 år i granskauen på Østlandet). Selv om været er vel vått og forblåst er det en del av livet her.
Så har jeg tenkt å lese Kim Leine og hans Profetene i Evighetsfjorden, etter forslag i lesesirkelen,selv om jeg ikke deltar der.
Krim leser jeg lite av, så det blir bare å se det på TV i Påsken på NRK.
God Påske til alle bokelskere.

Jeg har klar to påskekrim bøker som jeg starter på over helgen, Årets påskekrim 2012 som er min egen og Årets påskekrim 2015 som jeg lånte på Moss bibliotek, og 9 lignende samlinger hvis jeg vil ha mere. Ellers skal jeg starte på Varg Veum bøkene en gang etter påske.

Men denne helgen leser jeg Fotball - den alvorlige leken. Da ballen ble rund og andre historier av Richard Herrmann, lånt på SB bib og forfaller på Mandag, men den er lettlest. Den andre boka jeg leser på i helgen er The Other Book, del 3 av This, That and the Other av Mitchell Symons, en av bøkene i Leseutfordringen, den på over 800 sider (864). Og kanskje kommer jeg meg litt videre på Cast Away - Lost and Found in History. Har ca 100 sider igjen i Fotball-boka, men det er stor tekst.

Fornøyelig, velskrevet, harselerende om ulvestriden

Gikk nettopp gjennom lista mi nå som jeg har valgt ut bøker for alle punktene med totalt 53 bøker på 52 punkter (Har 2 stk for Career Advice siden de var lettleste barnebøker og de hørte sammen), og fant ut at jeg har 22 i skjønnlitteratur, 23 fagbøker og 8 biografier/memoarer. Men så langt har jeg kun lest fagbøker og biografier.

9 (10) av bøkene i 'Leser' hylla er Leseufordringsbøker, Jeg skriver 9 (10) fordi 'This, That and the Other' er 3 bøker i en og jeg har lagt til enkeltbøkene så jeg kan hake dem av etterhvert som jeg leser dem.

Leste den for et par år siden, og elsket den. Gammel tematikk i ny innpakning, - veldig original og velskrevet.

Denne boka har jeg virkelig gledet meg til å lese. Arv og miljø, for en treffende tittel på det som skjuler seg mellom bokpermene! Ei bok om dystre familiehemmeligheter og den berømmelige elefanten i rommet som ingen snakker om, men som alle vet er der.

Bergljot er familiens sorte får, som i voksen alder trekker seg bort fra og unngår kontakt med sin egen familie. I alle år har hun slitt rundt med en tung ryggsekk inneholdende forferdelige sannheter ingen i familien riktig vil vedkjenne seg. En skadeskutt liten fugl med to søstre og en bror, der to av søstrene kjøper foreldrenes virkelighetsforståelse. Helt ulik de andre to søsknenes opplevelse av familiens kollektive erfaringer og historie.
Sekken som Bergljot har båret rundt på, blir etterhvert så tung å hanskes med, at hun etter farens død og påfølgende urettferdige arveoppgjør søker å få fortelle historien sin, - sin sannhet.
Etter 343 sider i Hjorts univers er det virkelig den aller siste lille dialogen som setter det hele i perspektiv, og som kaller på dyptpløyende refleksjon og ettertanke.
Boka omhandler et vondt tema, men er gjort med slik spenning og finesse at selv Jo Nesbø bør vri seg litt beskjemmet foran tastaturet.
Mange har kritisert Hjorth for at boka er rotete oppbygd, og at dette er forstyrrende for historien. Det er jeg slett ikke enig i, da dette sammensuriumet av tanker fra hovedpersonen så godt viser den indre dialogen vi alle basker med, og derav gir historien om Bergljot troverdighet og en psykologisk dybde.
Hvordan blir man sett og forstått av de nærmeste som ikke har de samme erfaringene med den nære familien man selv har?
Ofte kan det i søskenflokken være store aldersforskjeller som virkelig kan føre til ulike opplevelser og erfaringer omkring samme tema. Hva er sannheten, og kan man få et felles forståelsesgrunnlag der opplevelsene med de samme personene er så forskjellig? Finnes det bare en sannhet, eller er det på tide å se at sannheten er ulik for den enkelte og respektere, se og forstå dette? Hvordan kan man unngå at egne opplevelser smitter over på fremtidige generasjoner, som vitterlig må få erfare egne sannheter? Går det i det hele tatt an?

Kjære Vigdis Hjorth, - dette er gull! Dette er så bra at jeg i likhet med mange andre i mitt stille sinn tenker "selvbiografi". Selvopplevd eller ikke, - dette er litteratur av ypperste klasse! Mitt eneste ankepunkt er all drikkingen, som irriterer meg en smule. Men forståelsesfull som jeg er ovenfor hovedpersonens problemer og overlevelsesmekanismer, er det ikke nok til å frarøve deg det faktum at boka di er en av mine absolutte favoritter.
Aprilregnet har pause, fuglene kvitrer og terningen lander våryr og temmelig imponert med seks øyne. Bravo!

Her er en link til flere av Melanie Dickersons bøker.

Det skjer i de beste familier, er det noe som heter. Hemmeligheter som i løpet av årene som går bare graver seg dypere og dypere og skaper arr for fremtiden.
Boka om denne mormoren som danser i regnet er en slik bok, der fortidens opplevelser farger fremtidens personer.
Vi blir kjent med tre generasjoner, der tidskoloritten veksler mellom barnebarnet Junis nåtid og mormor Teklas fortid som kjæreste med en tysk soldat.
Juni har arvet huset til henne og bestefaren, og jakter både på sin egen vei videre fra en voldelig ektemann, og nøster samtidig opp i mormorens kamp for kjærligheten der hun reiser fra Norge til Tyskland etter krigen med sin tyske kjæreste.
Tematikken i boka er både gammel og fersk på samme tid, idet faktum at det allerede finnes en hærskare av historier fra 2. verdenskrig. På den annen side er historien forfriskende ny, da vi får høre mer om jentene som reiser med sine tyske kjærester til et sønderbombet Tyskland, og skal forsøke å starte på nytt. Bort fra skammen, folkesnakket og fordømmelsen i Norge.
Boka er både opplysende og vond, men også spennende, spesielt delene som omhandler Tekla og hennes skjebne.
Hvem er Lillas far, hvordan går det når Tekla møter Ottos familie og hva har russerne med dette å gjøre?Og hvorfor er det slik at mormor Tekla danser i regnet?

Kjære Trude Teige, du har belyst et interessant og vondt kapitel i etterkrigshistorien, der mange familier lever med ettervirkninger, sorg og skam den dag i dag.
Du skriver godt, men jeg synes strukturen i boka kunne vært annerledes. Fortellergrepet ved å veksle mellom nåtid og fremtid kan være med på å skape spenning og drive en historie fremover, men i dette tilfellet synes jeg at historien om nåtidens Juni faktisk bremser spenning og driv. Teklas historie er verdt en bok i seg selv, men det er min smak i dette tilfellet.
Liker uansett vinklingen du har gjort, og at disse jentenes historier kommer fram i lyset.
På en regntung dag i den håpefulle april måned spretter terningen nokså sjokkert og rystet en stund fram og tilbake, før den lander på en solid treer.

Jeg har som deg masser av bøker å lese, det en fast selger i England jeg kjøper bøker fra på eBay, og en del andre nettsteder jeg handler fra innimellom. Skal en tur og hente pakker i morgen, og 3 av dem har tilsammen 24 bøker fra han på eBay. Jeg har sagt til folk jeg kjenner at der mange kvinner kjøper masse klær og sko, der kjøper jeg bøker. Kjøpte mye DVDer over flere år også, men der er jeg nå nede i snitt 1-2 pr mnd. De 3 siste var 'Curse of Oak Island' S1 & 2 siden en venn av med påsto at hadde sett den fra begynnelsen på History Channel. Når jeg sa jeg hadde kjøpt S1 & 2 kom det fra at han begynte å se på serien med S3 (S4 vises nå), men siden han har BluRay spiller og DVDene mine er sone 1 får han ikke sett dem. Den 3dje var Mythbusters S7 del 1 fra Australia (sone 4). Har en komplett serie underveis sammen med bøkene fra England, 'Wire in Blood', også.

For tiden leser jeg This Book, del 2 av This, That and the Other, en av bøkene i Leseutfordringen, 'A Book that's more than 800 pages', og så skal jeg komme meg videre i boka Cast Away - Lost and Found in History, har lest 130 av 336 sider i Mars før jeg ble hekta på 'This, That and the Other'. Skal også lese de 3 andre bøkene i serien Lost and Found in History - 'Ghost Colonies', 'First Encounters' og 'Lost Explorers'. De to siste inngår i Leseutfordringen under 'A Book set in the Wildeness' - FE og 'A Book Involving Travel' - LE.

Har klar til påske 4 stk av påskekrim bøkene, og skal få startet på Varg Veum bøkene også, har alle unntatt den siste 'Storesøster', men regner med å lese alle i år da den også er med på Leseutfordringen under 'A Book with a Family-Member term in the Title'. Det eneste punktet jeg ikke har et klart valg til er 'A Book by or about a person who has a disability'.

Er nå på biblioteket og fikk om tips til det siste punktet, og har lagt til en bok om Cato Zahl Pedersen som jeg har bestillt på fjernlån fra Halden.