"Dette er fjerde boken i en serie romaner som er inspirert av De ti bud og denne spiller på det sjette budet: Du skal ikke bryte ekteskapet. Og det er ekteskapet mellom Ella og Mathias vi blir vitne til i dette spennende kammerspillet, som ved første øyekast kan virke perfekt nok men som alltid når noe virker for godt til å være sant…
Matre har skrevet en god psykologisk spenningsroman som falt skikkelig i smak hos meg og er en av de beste krimbøkene jeg har lest den siste tiden. Hun har et godt språk,det er lettlest og har den nødvendige nerven som skal til for å bli en god (psykologisk) spenningsroman. Dette snikende ubehaget som ganske fort dukker opp og ble værende til siste slutt er både godt og uutholdelig på samme tid og for en slutt Matre serverte oss denne gangen. Tommel opp!"
Nervepirrende kammerspill av en roman som anbefales sterkt!
Les gjenre hele omtalen min her.
Nå ble jeg også oppmuntret av deg til å lese denne om igjen, det er mange år siden sist. Takk for inspirasjonen.
"Dette var veldig fascinerende lesing fra start til slutt. Det er imidlertid ikke et dikt man kan lese i et jafs, til det er det for mye å reflektere over underveis. Jeg vil tro at de første delene av diktet er de hun skrev først men siden disse er endret mange ganger i årenes løp så er det ikke så enkelt å få øye på utviklingen forfatteren har hatt underveis. Når det er sagt så endrer det seg noe likevel for nesten halvveis blir det mer tettskrevet på hver side i en periode. Hun blir også noe mer insisterende og messende i formen, og mot slutten kan noe av teksten fremstå nærmest som en religiøs tekst, som små bønner eller klagesang om du vil.
Hun skriver fragmentert og det er helt greit siden hun beskriver et helt liv ut over disse sidene. Hun skifter også ofte tema for best som hun ligger og beføler seg selv får vi beskrivelser av landskap og miljø som kanskje er typisk for Mexico, eller hun messer videre om noe annet.
Noen ganger virker det som det kommer andre røster til, jeg betegner det som hun slipper til historiene til formødrene sine, gir de en stemme også.
Hun blir sammenlignet med både Clarice Lispector og Alejandra Pizarnik som også har den samme forhistorien som Gervitz med tanke på at de er av jødisk herkomst og har flyktet fra hjemlandet sitt. Har lest noe av Lispector og ser til en viss grad hvorfor de sammenlignes.
Hun skriver rått og det er mye redsel, frykt og lengsel(etter fysisk kjærlighet men også etter kjærliget fra moren) å spore her. Det er også vakre beskrivelser av landskap og miljø. Mange sterke sekvenser og noen få hvor tårene trillet frem."
Dette og mer til skriver jeg i omtalen min som du kan lese her!
Denne boken likte jeg godt og fliret satt løst store deler av leseøkten. Det er en lettlest roman med et godt språk og jeg liker godt humoren som innimellom trenger seg frem. Den pløyer ikke veldig dypt ned i materien og kanskje kunne det vært fint å få sett det fra begges perspektiv men samtidig tenker jeg at det ikke er nødvendig for jeg har en mistanke om at de føler noe av det samme begge to.
I tillegg syntes jeg Aasvik er veldig flink til å illustrere frustrasjonen og usikkerheten Ruth sitter med, og da særlig i de sekvensene hun er overbevist om at Alf har byttet henne ut med den mer brystfagre May, og det er ofte her den fine humoren kommer frem.
"-Men vi er jo allerede godt i gang! sier May fra den andre enden av bordet. – Og du vet ikke hva vi har jobbet med, Ruth,du kan ikke kritisere noe før du har sett det.
Maskene i den grønne strikkegenseren til May spriker over brystene. Det høyre brystet er størst, og hadde det vært en pil,så hadde det pekt mot Alf. Men Ruth klarer ikke å se for seg at han kan håndtere noe slikt, ikke har han spesielt store hender, og så tynn som han har blitt,nei, hun klarer ikke å se det for seg."
En fin roman om å ha en midtlivskrise, og jeg liker godt at forfatteren fletter inn sine interesser og kunnskaper om kunst. Dette er forfatterens fjerde roman.
Les gjerne hele omtalen min her.
Vi trenger alle kjærlighet for å overleve.
Anbefales. Kunne være litt overfladisk underveis, men oppveies av utrolige skildringer over hva landsbyens innbyggere måtte gjennomgå.
"Det hviler noe rått og iskaldt over mange av diktene i denne samlingen og det er ikke fritt for at man får frysninger underveis. Sånn sett passer tittelen utrolig godt til det vi får servert for mye av handlingen foregår nettopp i artiske strøk. Men selv om det er mye kulde å spore her så er flere av diktene fulle av håp, som i diktet når vinteren må vike plassen for våren som presser seg frem. Blomar trykte/ned i skinande skare/vekkjer von/om at vinteren vik /…..(….)…snøvæta dryp ned på golvet/ Eg vaknar til vår/ stig ut på / grønkande blomstereng"
Diktene er litt krim-ish og hun refererer gjerne til faktiske hendelser i Islands historie og norrøn mytologi.
En nydelig om enn mørk samling jeg bare må få anbefale videre!
Hele omtalen min kan du lese her.
Ok lesning
Anbefales om du liker romaner bygd på historiske fakta
Det som ligger bak oss kan vi ikke forandre på. Vi kan ikke gjøre noe med det, uansett hvor inderlig vi ønsker det. Fremtiden derimot, det som ligger foran og venter på oss, det kan vi gjøre noe med.
Du må ikke tro at du kan måle rikdom i døde ting, Aurora. Rikest er du hvis du alltid kan bære med deg den lille pakken som du har her inne. Hun løftet hånden og pekte på brystet sitt.
(...) sterkest er vel de menneskene som våger å vise seg svake.
Fordi livet, Aurora, er som en tykk bok. Det består av mange kapitler. Hver gang ett kapittel tar slutt, begynner vi pånytt. Vi kan ikke skrive det samme kapitlet to ganger. Det vil kanskje kunne minne om det forrige kapitlet, dersom vi prøver på det, men det kan aldri bli det samme, og sjelden like bra. Da er det faktisk bedre å begynne på et helt nytt kapittel, enn å prøve gjenskape det forrige.
Han var ikke skapt til å klatre i kunnskapens tre.
Bjerkli skriver godt slik hun også har gjort det i de to andre bøkene i denne trilogien. Alle bøkene har på en eller annen måte handlet om barn som ikke har det godt.Det har vært kidnapping, overgrep og omsorgssvikt men også konevold for å nevne noe. Disse sekvensene har gjennom alle bøkene vært vonde å lese om, men ikke nok til å holde interessen på topp gjennom alle tre bøkene.
I denne siste ble det i likhet med den forrige boken altfor langt mellom hver gang det skjedde noe spennende i det hele tatt og når det endelig skjer noe så skjer det så mye at det mister helt troverdighet i mine øyne. Det blir for usannsynlig til at jeg kjøper det og det ødelegger for helthetsinntrykket mitt. Noe som var synd for i perioder, som for eksempel å skrive om ulike følelsesregistre,der er forfatteren god.
Forfatteren skriver godt og det er partier som er både spennende og medrivende. Dessverre er det en del som trekker ned, blant annet et veldig langt parti som fremstår nærmest som en ren transportetappe frem mot slutten.
The Merchant and the Rogue is book 3 in The Dread Penny Society series by Sarah M. Eden, published by Shadow Mountain Publishers. This story is set in London 1865 and is about Dread Penny Society member Brogan Donnelly. By working there, he is assigned to secretly investigate a Soho print shop for possible criminal connection to the Russian ambassador’s office. Brogan has to be careful not to tip off shop manager Vera Sorokina about why he is there. Local merchants seem to be at risk if they don’t pay for “protection” against sabotage of their livelihoods, so Brogan and Vera work to stop the crime spree while their feelings for each other grow.
Main character is philanthropist Brogan Donnelly who has grown up as an orphan on the streets of Dublin and is passionate about making the lives of poor children easier. I keep whishing he would value himself more, but I like him a lot and he is my favorite of this story.
Supporting character is print shop manager Vera Sorokina, who seems a compassionate and confident business woman with a heart for the street children. I find her very obedient with her father and wish she would have found courage to rebel.
I have read both previous books in the series and would probably recommend reading them in order to get the complete picture, but the story reads perfectly as a standalone too. The plot centers on the secret Dread Penny Society whose purpose is to make the lives of London’s street children better. Brogan Donnelly is an active participant in this. I felt I learned even more from this book about the difficult living conditions for poor, orphaned children in the 1800s.
As it takes place in a poor area where businesses struggle to survive and criminals find a way to exploit it felt unique as I have not read anything similar.
The dramatic mystery element of figuring out who pressures shopkeepers to pay to prevent destruction of their businesses was one of my favorite parts.
The description of when Brogan and Vera met for the first time was my absolute favorite part of the story and I loved the bantering between them. Having followed the series so far, I eagerly await what the next book will be about.
Readers who enjoy historical romance stories will enjoy this. I have read quite a number of Sarah M. Eden’s books and loved them all, so I’m sure other of her fans will too. Similar authors to explore might be Abigail Wilson or Arlem Hawks.
Thank you to Shadow Mountain, Sarah M. Eden and NetGalley for this opportunity to share my honest review. All opinions are completely my own.
Conclusion: In The Merchant and the Rogue, grown-up Irish street urchin Brogan Donnelly works in a print shop to secretly investigate criminal activity when he meets kindhearted Vera Sorokina who is equally passionate about poor children. Brogan and Vera’s feelings for each other grow while they work to stop the crime spree threatening local merchants.
Rating: 5 stars / 5
Velskrevet spenningsroman om både konevold og barnekidnapping. Til tider hjerteskjærende lesing og grusomt å tenke på at mye av dette faktisk skjer i virkeligheten. Spennende selv om jeg ganske tidlig gjettet på hvem som stod bak. Deler av slutten syntes jeg ikke innfrir på samme måte som resten av boken og trekker dermed noe ned. Når det er sagt så er dette en veldig bra debut.
Det hadde slått ham hvor modige dyr var. Selv etter år med vonde opplevelser kunne de klare å legge fortiden bak seg og la seg lede av et nytt menneske, uten å vite hvilken fremtid som lå foran dem.