Bokelskere.no

som forfatter ønsker jeg å fortelle gode historier, å fjetre leserene. De skal få en time out fra sitt eget liv for en stund. Det kan være en stor lykke å oppleve andres liv gjennom å lese en roman. Leselykke handler om å være så til stede inni en roman at hele verden rundt deg forsvinner.
(Anne B. Ragde)

Jeg tror sterkt på at kunst og kreative aktiviteter kan fungere som en slags terapi. Der er et område det bør forskes mye mer på.

Du må en realistisk forestilling. Det er helt vanlig å feile noen ganger. Og det er ikke så lurt å tenke at du skal feile minst mulig. Da hindrer du utvikling. Feiler du, kan du lære noe som gjør at du kommer videre. Eller du kan havne et annet stedd, som gir et nytt perspektiv på problemet du arbeider med.

En kreativ prosess består blant annet i å ta en risiko.

En bok skal være en forundringspakke. Når du pakker opp, skal du finne noe du ikke har sett før. Det skal være noe rart og interessant der, noe du ikke har drømt om. Noe som kan forandre verden.
(Jan Kjærstad)

Kreativitet er et tankeproduk med to kvaliteter: det skal ha orginalitet /nyhet i seg, samt nytteverdi.

Han var lykkeligere når han kunne lengte etter det han ikke kunne nå, enn når han betraktet det han hadde for hånden.

Kunnskap er en av de viktigste forutsetningene vi har for å skape et godt samfunn.

Sladder og rykter kan fort få historier til å vokse på steingrunn.

Moren hennes hadde alltid sagt at man aldri skulle dømme noen før man visste sikkert hva som var sant og ikke sant.

Hvis rykter først hadde grodd fast, var det ikke lett å røske ut grusomhetene opp fra grunnen de satt fast i.

Men det er merkelig dette med jobb, når man tenker over det ... at man ikke kan få det til i samfunnet vårt, men mener at det lønner seg å betale sosialbidrag eller arbeidsledighetstrygd og la folk gå uvirksomme i stedet for å jobbe. Det er noe jeg ikke skjønner i denne samfunnsstrukturen.

Mamma hvorfor har de lagt et fugleskremsel på bålet? spurte datteren igjen. Ja, det kan man virkelig spørre seg om, tenkte Veronika. Men herregud hva skulle hun svare? Det var nok noen som bare ville tøyse med oss, sa hun. Å lyve henne rett opp i ansiktet og si at hun hadde sett feil, ville bare være å nøre oppunder ilden. Datteren ville fortsette å lure og spørre i all evighet. Man kan ikke lure barn, tenkte hun.

Hvorfor overlevde enkelte av disse gamle industrisamfunnene, mens andre førte en hensvinnende tilværelse eller rett og slett døde ut? Spørsmålet interesserte ham. Svaret var enkelt : Ingenting varer evig, selv om man kunne ønske det.

Imidlertid foreligger ikke disse pengene som likvide midler lenger. For at de ikke skal bli sløst bort på alle mulige slags dumheter av arvingene mine, har jeg investert dem.