Bokelskere.no

Dette var en godt skrevet bok om Arne Garborg. Har ikke lest så mye hverken om han eller av han før,men Bondestudentar og Haugtussa har jeg lest. Men vel så interessant var historia om Garborg som menneske og alle hans prøvelser på livsveien. Spennende å lese om hans eget liv avspeilet i hans diktning,godt beskrevet av Jan Inge Sørbø. Vil sitere verset fra Fred som Hulda Satte på gravsteinen hans i Knudaheio.

                                 Som Ljose hev den eineDraum
                                  aa brenne ned
                                   han helsa glad den Skoddeflaum
                                  som gav han Fred

Det er mørke og tristhet over dette,det er sikkert.Men det var jo mye av livet hans også,han hadde perioder med angst og depresjoner.
Det siste som står i boka gir et godt sammendrag av dette:
"I ein forstand er det triste verset på gravsteinen rett. Det er ikkje historia om Garborg som blir ståande, om den er aldri så gripande. Det er forteljingane hans som blir ståande.
Det er Daniels krumbøygde veg inn mot makta, det er Veslemøys vonde veg ned og triumferande veg opp, det Enoks ustødige steg inn i døden og Paulus sin veg frå vekking til visdom.
Garborg framheva ikkje seg sjølv, han hadde ein ekte motvilje mot å vera i sentrum.
Heilt frå han greip fela ein vinterdag i 1870, spela han fortvilinga bort frå sin eigen person og inn i musikken. Og det kom til å bli mønsteret. Det er fiksjonsstadene hans vi hugsar,Gjætlebekken eller Savalen,Alvelandet og blåbærlia. Det er dikta hans, språket hans, klangane og dei bølgjande setningane. Det den komiske Fante-Thomas og den triste Gunnar Hove. Og over alt den store jærhimmelen i sylv og smaragd. Slik må det vera; den lange arbeidsdagen og dei svevnlause nettene,angstanfalla og svevnløysa, fotturane og ranglane- alt skulle ta slutt, og han sjølv skulle kvila."

Etter dette trur jeg at det er tid for å lese mer Garborg.

Denne boka handler om nettdating. Det kan være en farlig sport. Du aner ikke hvem som finnes der ute. Til tider er boka fryktelig spennende.

Kommer helgene fortere nå enn før? Synes det er fredag stadig oftere:) Holder på med slutten sv Garborg-biografien og etter den har jeg tenkt å starte på Hilsen ved midnatt av Orlando Figes. En sann historie fra Gulag-tidens Sovjet.Har store forventninger til den,da jeg likt godt Hviskerne som han skrev tidligere. Ønsker alle god helg.

Hvis noen av dere har bøker av eller om Hannah Arendt på norsk til salgs eller filmen fra 2012 med norsk tekst har jeg nettopp fått en bestilling. Send meg i så fall en melding.

Trondheimslege og firebarnsfar Jan Boris Stene har tatt seg tid til å skrive en klassisk krim som ble antatt og utgitt av VigmostadBjørke denne høsten. Åstedet er ved Vår Frues kirke midt i Trondheim sentrum. Tiden befinner seg i 1916. Vi har altså med en historisk krim å gjøre, og for meg som bor i Trondheim er det ekstra morsomt at det kommer en ny krimforfatter fra Trondheim med byen som åsted. Skjønt helt lokal er ikke denne boka, da både riks- og utenrikspolitiske begivenheter har sin plass i handlingen.

En vinterdag med snøfillene dalende over Trondhjem (som det het på den tiden) by finner doktor Wilberg den tyske konsulen Reimers myrdet i parken ved Vår Frues Kirke. Wilberg får følelsen av at Reimers ville si ham noe før han døde, og han fant en lapp med noen kallenavn i hans hånd. Wilberg begynner å etterforke saken på egenhånd etter at han var i avhør hos politiet som raskt konkluderte med rovmord, noe Wilberg ikke tror det var. Det var noe med frykten i Reimers ansikt som ikke kunne slippe taket i ham, samt lappen. Etterhvert kommer han i kontakt med privatoppdager Astor Falkener og sammen får de i oppdrag av enkefrue Reimers å etterforske drapet, siden politiet er for treige. De føres inn i Trondhjems beste borgerskap, i mørke avkroker og kneiper, spionasje og hemmelig renkespill. Det er krig i Europa og Trondhjem preges også av dette.

Nådegiveren er en klassisk krim, en detektivroman, som noen sammenligner med Sherlock Holmes. For meg er den også i samme gate som Agatha Christies detektivromaner, men også Maria Langs.
Språket er gammelmodig, kledd for datidens stil, noe jeg synes kler romanen. Jeg liker å lese bøker med slikt gammelmodig og litt omstendelig språk. I starten er det det som fenger meg mest med romanen. Det gjør også at jeg leser saktere enn jeg ellers ville har gjort med en krim. Språket er godt. Karakterene blir grundig presentert, og miljøet er også levende. Særlig for meg kanskje siden jeg kjenner Trondheim sentrum og Møllebergsiden ut og inn. Det er artig å lese hvordan det var i Trondhjem for hundre år siden, hvilke bygninger og steder som var der da og ikke nå. Bakerst i boka er det prentet inn et kart over den gangs Midtbyen, noe som er gansek lurt for å se for seg hvor aktørene befinner seg til enhver tid. Historiske fakta er behørig og sømløst spunnet inn uten å bli påtrengende.

"Jeg trakk meg tilbake fra glipen. Det var meg de snakket om! Svetteperlene piplet frem i pannen - angsten hogg tak i nakken og presset meg ned mot gulvet.
Wexelsen fortsatte:
- Hva om han har tenkt å avsløre organisasjonen? Er det ikke bedre å uskadeliggjøre ham først som sist? Det er tross alt nasjonens sikkerhet som står på spill." (s. 53)

Når det gjelder selve plottet så er det intrikat og overraskende. Vi føres inn i i et storpolitisk spill og lar oss tro at svaret på gåten finnes her, og det kan hende. Men en annen side har også plass, en familetragedie under avdekking som utledes av et brev Falkener finner i enkefru Reimers soverom.

Nådegiveren er en kriminalhistorie fra en tidsepoke preget av utrygghet og krig, om spionasje, renkespill, men også om familiehemmeligheter og galskap. Det er opprullingen som berører meg sterkest. Midtpartiet er litt flatt og langtekkelig og trekker ned helhetsinntrykket, men for det meste er dette er solid debutroman som lover godt for videre bøker i serien om Falkener og Wilberg. I neste roman er det begått drap på Fjeldsæter Turisthotel i Bymarka. Jeg gleder meg allerede.

Hele omtalen med bilder og andre linker HER

Her er det ikke noe annet enn Buddenbrook nå, har bare noen sider igjen. Gleder meg til å bli ferdig,det er en bra bok,men sein å lese. Etterpå blir det å lese ferdig Frå bleike myr til alveland om Arne Garborg. Så sånn blir helga her,hverken mer eller mindre.
God helg til alle.

Det her var en meget lettbent Dan Brown-kopiaktig thriller, med alt for mye for mye Supermannfakter og en tynn romantisk intrige på slutten der. Ok, men jeg leste den ferdig, av gud vet hvilken grunn. Noe spenning var det, og siden jeg leste meg frem til 100 sider, og delvis kjedet meg, måtte jeg bare fortsette. Det var pga noe handling på Korfu jeg kjøpte boka og ble nysgjerrig på den. Der var jeg på ferie i sommer. Noe av stemningen derfra fant jeg i boka, men ikke så veldig mye egentlg, siden mesteparten av handlingen var fra USA. Tviler på at jeg leser mer av Scott Mariani.

Skyhøye forventninger som innfris i løpet av de 100 første sidene i boka. Minuttene går fort der borte i sofakroken, det bites negler mens man av og til gløtter ut gjennom en mørk verandadør der bjørketrærne rasler hemmelighetsfullt i vinden. Er det ikke et ansikt eller noe der ute...?
Alt ligger til rette for et grøss av en leseopplevelse, og så detter jeg rett og slett av.
Intensiteten fra Hypnotisøren er borte, og jeg er avspist med nitide, groteske skildringer av blod, død og sex. Hva i all verden skjedde, Lars Kepler?? Eller rettere sagt; Alexander og Alexandra, - dette ekteparet som står bak pseudonymet Lars Kepler. Hadde dere kranglet og kom liksom ikke videre med historien? Jeg må innrømme at resten av boka bare ble skumlest, dette gadd jeg ikke å bruke mer tid på, jeg ble ikke overbevist og terningen lar jeg skuffet og harmdirrende lande på en toer. Beklager, dere får ta det på kammerset....

Hvordan blir vi oss selv egentlig, og hva kan vi gjøre med ballasten vi alle bærer med oss i en sekk på ryggen? Er det så enkelt at fortida farger framtida, eller går det an å slutte fred med indre demoner? Mange slike spørsmål melder seg etter å ha lest historien om Sebastian, som blir familiens svarte får, - en misforstått, uelsket og irriterende flekk på et slektstre som kan skilte med fine fasader og hemmelige historier.
Forfatter Kjell Erik Ullmann Øie skriver rått og realistisk om Sebastians eskapader som prostituert, til tider nesten litt ubehagelig. Dette kunne etter min mening vært tonet ned, og heller med fordel løftet fram de flotte passasjene med beskrivelser av menneskers indre liv mer. Forfatteren viser i disse avsnittene treffende beskrivelser av den menneskelige psyke, med troverdige handlinger og dialoger. Uten å røpe for mye av handlingen er det en fryd å lese om Sebastians mormor på sykehjemmet, og hvordan de to knytter bånd og samtidig vikler ut hele familiens historie i løpet av noen nattetimer. Rystende og forfriskende på samme tid.
Man kan også humre godt over byborgernes fordomsfulle beskrivelse av folkene som lever i bygda på Byneset. Det vil alltid være sånn at byfolk karakteriserer bygda som en samling raringer, og omvendt.
Helhetlig sett er dette en flott debut. Historien som utspiller seg kan fremkalle ettertenksom tankevirksomhet og gjenkjennelse for de fleste som er ærlige nok i å granske sitt eget slektstre med realisme istedenfor romantisk hyllest av fine fasader. En firer får du av meg, Kjell Erik Ullmann Øie, dette lover bra for senere utgivelser.

Anbefaler deg virkelig å lese boka!

En flott anmeldelse.!

Ikke mye som minner om høst her,+21grader og nydelig på alle måter. Og jula orker jeg ikke å tenke på enda :) Leser Buddenbrok av Thomas Mann,uavhengig av lesesirkelen. Og så holder jeg fortsatt på med Jan Inge Sørbøs bok om Arne Garborg. Det er begge solid lesning,så kommer nok til å holde på med dem en stund. Og jammen blir det litt Edda-dikt innimellom.
God helg til dere alle.

Så flott at jeg kunne gi ny inspirasjon, og takk for tipset om flere bøker fra Picoult. Hadde aldri hørt om henne før "Historiefortelleren", men nå har jeg virkelig fått øynene opp. Gleder meg til å låne "Ensom ulv" :-)

Har vært godvær her den siste tiden,men hjemme(Østlandet) har det vært gyselig Til og med min barndoms bygd Re i Vestfold har vært på TV.Da er det alvor:) Holder fortsatt på med Boken om San Michele av Munthe. Har også vært på et par arrangementer ved Bjørnsonfestivalen som foregår her i Molde denne uka. Men blir nok ferdig med Munthe i helga og da er det en Garborg- biografi som står for tur.
God helg til alle.

Fra meg er svaret til ditt dilemma som følger: Har du kommet halvveis og de fleste sidene er et strev, bruk tiden på noe annet. Det er så mange flotte bøker der ute som da fortjener oppmerksomheten din bedre. Men jeg skjønner deg også, det føles som et svik å gi opp en bok, nesten som å såre noen man er glad i. Noen ganger er det dessverre nødvendig. Lykke til med annen lesning :-)

Nok en klassiker som har fått fornyet glans med tanke på at forfatteren kom med fortsettelsen av denne boka i år.
Siden boka kom midt i de verste raseopptøyene i USA på 60-tallet kom nok denne oppveksthistorien fra et depresjonspreget Alabama på 30- tallet som en sprengladning. Boka setter søkelyset på fordommer, de fargedes rettigheter (eller mangel på sådanne) og bekriver oppveksten til guttejenta Scout på en god og detaljrik måte.
Gjennom hennes øyne tar leseren del i voldtekstanklagen som blir rettet mot en farget mann, og hvordan faren, Atticus forsvarer mannens uskyld. Atticus gir kloke svar på de mange spørsmålene et barn midt i barndommen og en til tider uforståelig voksenverden ønsker svar på. En varm, ettertenksom og viktig bok som fortjente sin Pulitzerpris, men etter min mening ikke noe mesterverk, derfor en fjellstø firer på terningen denne gangen.

Det er sjelden terningen ruller seg inn på en sekser, men denne gangen ble dette et helt riktig valg for en kresen bokorm som undertegnede etterhvert har blitt.
Jodi Picoult, det må være et lysvesen fra en høyerestående dimensjon som sitter på den ene skulderen din når du skriver, - dette er så vakkert, så spennende og tvers gjennom solid håndtverk (det var nesten så jeg skrev bakverk, kanskje ikke så rart siden tillaging av dette beskrives på en nydelig og troverdig måte i boka), at jeg både tar av hatter, bøyer meg i støvet og svelger haugevis med kameler.
Når fortid og nåtid banker på døra står dilemmaene i kø for Sage som gjemmer seg bort i bakeriet på natta og ikke tror hun er elskverdig, annet enn som sengevarmer for en gift mann. Det nyvunne vennskapet med den gamle mannen Josef, gir jødenes historie nytt liv, og setter ord på bestemor Minkas fortelling fra Hitlers dødsleire.
På finurlig vis er dette flettet sammen til en pageturner som forflytter seg fra nåtid til fortid, og som kaller på hele følelsesregisteret. Ærlig talt trodde jeg ikke det gikk an å få flere vinklinger på Holocaust, men denne boka setter etikk, moral og ansvar sammen til påtrengende ettertanke hos leseren.
Eva Weavers bok fra 2013: "Dukkemesteren fra gettoen" er i samme genre, -liker du "Historiefortelleren", vil du også elske Weavers bok. Løp og kj.......lån, - begge to!