Bokelskere.no

Begynte igår på Kungar, krig och katastrofer - vår historia i sägen och tro av Ebbe Schön siden den er fornyet ggr og skal leveres på neste handletur til Strömstad. Skal også prøve å komme igang med Lucifer serien. Venter på en pakke sms, men drar nok ikke ut og henter den + 2 til før imorgen.

Jeg har allerede begynt med å lese julebøker med Brev til Julenissen som jeg leste forrige uke, Juleheftenes historie - 100 år som jeg startet på igår, en til av mine egne bøker, Victorian Christmas Book og to jeg lånte på Strömstad bibliotek igår, Vår svenska jul og Julmust - Historia - Hemligheter - Hajp som jeg har i Leser nå hylla.

De jeg leser denne helgen er Juleheftenes historie - 100 år og en annen bok jeg startet på også igår, Dracula dræberen - Portræt af en massemorder. I tillegg skal jeg se hvor langt jeg kommer i serien GN Lucifer.

Ny helg står for døra. Snøen laver ned ute,godt og lunt inne blant pappesker og kasser. Har pakket ned mye nå,men litt er jo igjen til over helgen. Leser,som sist, Noveller av Somerset Maugham. Og da jeg pakket bøker her om dagen fant jeg mye jeg ikke har lest på evigheter,så jeg hat litt å ta igjen etter flyttesjauen.
God helg til alle.

Emanuelsen skriver godt og har noen glitrende passasjer i denne romanen. Det er en helt annerledes roman enn hans forrige. Jeg er dog i tvil om jeg synes denne romanen er like godt gjennomført som hans forrige. Det er mange personer, mange episoder, mye bevegelse mellom fortid og nåtid, og det blir kanskje for springende? Tematikken er viktig og interessant på flere plan her, så han skal ha kred for forsøket. Dette er en roman som gir noe å tenke/tygge på, og det liker jeg.

En helt grei historie, men ikke så mye mer. En historie om okkupasjon ( det er lett å tenke på Gaza/Vestbredden her uten at det sies) og hva det gjør med en familie, om å håpe om en bedre tilværelse som fører til at man gjør ting man ellers ikke ville ha gjort, noe som fører til konflikt i ekteskapet og enda værre ting. Dessverre tilfører ikke romanen meg noe nytt verken innholdsmessig eller litterært. Den blir litt enkel, rett og slett. Stranger skriver lett og greit, men jeg synes boka mangler både undertekst og dybde, - den mangler kompleksitet i forhold til tematikken som er reel flere steder i verden nå. Litt spenning på slutten gir ekstra pluss. Men alt i alt kan boka kanskje betraktes som det man kaller et hvileskjær i forfatterskapet?

Historien er fascinerende, og den drev meg videre. Jeg liker nok godt å lese litt absurde historier, samt villmarkshistorier med mye dyr og natur. Men her synes jeg språket ble haltende. For mye ord- og setningspynt som ikke hørte hjemme når man nærleste, og det ble det for meg siden jeg tidlig stusset på grunn av det. Historien hadde tjent på en strammere komposisjon språkmessig og rydding av ord, setninger, metaforer, begrep, - som ikke henger helt sammen.. Pluss for omslaget. Det er vakkert. Og at hun beveger seg bort fra navlebeskuende norsk samtidslitteratur.

Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet, for jeg elsket "Den lukkede bok" av samme forfatter. Der "Den lukkede bok" var om Georg Brandes samtid, er denne satt til vår egen tid. En ung, svært urban arkitekt skal ordne opp med sin fars begravelse i en liten dansk landsbygd, men han blir stadig holdt igjen i bygden, og bygger etterhvert opp en ny tilværelse der med å realisere et bygg hans far aldri fikk bygd opp. Han har tenkt å være observerende, og prøver å la være å involvere seg i innbyggernes liv, men ender opp med å rote til og å få sterke bindinger overalt i bygden.

Min innsigelse er at den er litt forutsigbar. Hvis du vil lese om tilsvarende tematikk, vil jeg heller anbefale "Mors gaver" av Enger.

En kvinne rydder opp i sin mors saker, og særlig ser hun på julegavelistene som moren sirlig har ført opp hvert år. De er det strukturelle prinsipp som boken fortelles rundt. Familiens historie veves sammen gjennom disse små øyeblikksbildene av gaver gitt og gaver mottatt gjennom årene. Jeg er omtrent like gammel som forfatteren, og dermed fortelles litt av min historie også, kjennes det som. Jeg synes det er en fortelling om tap. Noen lister er levningene som er igjen etter et rikt liv og datteren prøver å gi dem liv og innhold for å kunne holde på moren sin litt lengre og for å få et bilde av hvem hun egentlig har vært i tillegg til å være morsfigur.

Jeg var rett og slett sjokkert over å finne en så spennende dystopitrilogi jeg ikke hadde hørt om, og så var den til og med skrevet av C. S. Lewis! De tre romanene er svært forskjellige, nesten som om tre forskjellige forfattere har skrevet dem, og den første er desidert mest spennende, synes jeg. Lewis har rett og slett maktet å skape fantasier om liv på andre planeter som er helt annerledes enn det en har lest før. Levende liv er annerledes enn på jorden, lyder er annerledes, samfunnssystem helt forskellig, og så forskjellig at en tenker at han faktisk klarer å beskrive noe som ikke fins, ikke bare noe som er nesten likt noe vi har sett på jorden allerede. Bind tre foregår på jorden og er svært dyster.