Kan det være "Jeg tar sjansen" av Ulf Stark? Den handler om Simone som bytter skole og blir ropt opp som gutten Simon.
I morgen skulle jeg dra fra Rosengåva. Dette ga resten av dagen et streif av vemod. Jeg klarte heller ikke å kvitte meg med den uvirkelige stemningen synet av Rosilda og sommerfuglene hadde satt meg i. Enda jeg visste at jeg skulle komme tilbake, var jeg nedfor. Det var som å måtte gå, midt i et vakkert og spennende eventyr. Jeg ville aldri få vite hva som hadde skjedd mens jeg var borte. Selv om noen fortalte meg det, ville det ikke bli det samme. Det ble en annens opplevelse, ikke min. Jeg ville gå glipp av eventyrets egne ord.
Det var en veldig god ide!
Jeg har lest mye av Val McDermid, men ikke denne boka. Jeg vil anbefale deg å lese Retterstedet. Den er virkelig god - spennende og overraskende. Ellers synes jeg alle bøkene med Tony Hill er bra.
Mellom trærne vandret hvite skyggevesener. I virkeligheten var skyggene grå, men på bildet til Rosilda var de blitt hvite, som om de var gjennomlyst, og de tok form da jeg så nærmere på dem. Det så akkurat ut som om det i skogen rundt den malende Rosilda gikk et følge av hvite kvinneskygger.
Dette var en fin og, ikke minst, viktig liste.
En av mine store favoritter er Stormfulle høyder av Emily Brontë, så den anbefaler jeg sterkt. Ellers synes jeg du bør lese Jane Austen; Stolthet og fordom og Emma er de jeg liker best.
Ja, betre enn ein ekte familie, for dette var ein dei hadde valt, hadde villa, hadde slåst for, og som ikkje forlangte anna enn at dei skulle leve lykkeleg i lag. I eit hus i Paris. Eller lykkeleg, så kravstore hadde dei slutta å vere. Leve i lag, rett og slett. Og meir enn forventa, berre det.
Den ene dagen vil du berre døy, neste dag innser du at alt som skulle til, var å gå ned eit par steg og finne lysbrytaren, og vips! vart alt lysare..
Husker jeg syntes den var skikkelig ekkel!
Jeg tenkte akkurat på det samme, den og Skygge - serien. Kjære barndomsminner :-)
Fantastisk :-)
Han hadde snudd seg att, og såg på ho.
Saman er ein mindre aleine - Anna Gavalda
Ho hadde skylt fingrane og tatt ei skive rugbrød med smør på og sat og lente seg mot rygglenet med attlatne auge.
Knips.
Ingen rører seg.
Tida står still.
Å lykke.
Kjempespennende, og ikke så rent lite nifs. En av de bøkene jeg liker best av Egeland.
Ønsker meg alltid mange bøker til jul, og i år ønsker jeg meg blant annet Det lumske nettet av Helen Tursten, Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll, Brente skygger av Kamila Shamsie, Englelære av Danielle Trussoni og Song for Eirabu av Kristine Tofte. Og mange, mange flere, sikkert noen som jeg ikke vet om ennå også :-)
Da vet jeg hvor jeg skal gå neste gang jeg tar en tur til Oslo! Trenger å friske opp franskkunnskapene mine :-)
Jeg har Mitt skattekammer som moren min fikk da hun var liten. Bladde og leste mye i dem, og det synes hvilke bøker som var best likt, for å si det sånn :-)
De anbefaler jeg på det sterkeste :-) Det er egentlig en triologi: "Små nøkler store rom", "Poplene på St. Hanshaugen" og "Elsi Lund". Vi blir kjent med Elsi Lund og får ta del i hennes drømmer, forelskelser, usikkerhet, vennskap, ønsket om å gjøre det hun selv vil, sammenbrudd .... på 1940 - 1950 tallet. Alt er beskrevet på en slik nydelig og var måte, og du kommer ordentlig under huden på hovedpersonen. (Dette ble rotete...)
De bøkene jeg leser om og om igjen er "Stormfulle høyder" av Emily Brontë og "Poplene på St.Hanshaugen" og "Elsi Lund" av Bjørg Vik (2/3 av Elsi Lund - triologien).