Bokelskere.no

Dette er en av de bøkene jeg falt pladask for og som fortjener å stå på min favorittliste. Jeg synes boken er nydelig og samtidig er en bok jeg lærte mye historie av. Den er debutromanen til amerikaneren Jamie Ford og er i ferd med å bli en internasjonal bestselger.

Rammefortellingen er lagt til 1980-tallet, da Henry, den kinesisk-amerikanske hovedpersonen, er vitne til at et avstengt hotell åpnes i Seattle. Opp av kjelleren hentes eiendelene til japanske familier som måtte flytte fra området under krigen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Fred Vargas er psevdonym for Frédérique Audouin-Rouzeau, en fransk historiker, arkeolog og forfatter. Hun har skrevet 6 bøker i serien om Adamsberg. Bøkene er avsluttede historier men har en rammefortelling om de samme politietterforskerne. Vargas har også fått flere internasjonale priser for bøkene sine, bl.a: Prix Mystère de la critique, Deutscher Krimi Preis International og The CWA International Dagger.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Tegneserien er vakkert tegnet av Andy Kubert og er fargelagt på en måte som fremhever de ulike karakterene på en stilfull måte. Historien er ganske så innviklet men etter å ha lest den to ganger føler jeg at jeg har oversikten. Det har blitt skrevet flere fortsettelser til historien av ulike forfattere, men jeg valgte denne fordi den er skrevet av Neil Gaiman.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en nydelig bok om et vanskelig liv, hovedpersonen Mary må gjennom mange utfordringer og vanskeligheter. Men samtidig; samfunnet var slik i Tudortidens England og jentene gjør ikke annet enn de mannlige slektninger bestemmer de skal og det beste de får til innenfor rammene av disse bestemmelsene. En får umiddelbart sympati med Mary, og kanskje litt antipati med Anne. Men Anne får jammen gjennomgå for de valgene hun tar.

Boken gir en fin beskrivelse av hoffliv i 1500-tallets England. Samtidig som den er en kjærlighetsroman. Jeg anbefaler denne, den ga meg en fin lesestund!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Vi må tro at i denne verden av vold og ødeleggelse og umenneskelighet, er mirakler mulig og at de gode menneskene vil vinne til slutt. Her er virkeligheten ikke er nok, så forfatteren gir oss noe bedre. Han gir oss en verden hvor det gode kan vinne over det onde, og selv om reisen er fryktelig og smertefull og folk dør og ingen vil noen sinne bli det samme etterpå, kan gode mennesker fortsatt vinne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg levde meg helt inn i denne romanen. Den er morsom, stemningsfull, trist og spennende. Jeg følte så med Perry i enkelte deler av boken at jeg måtte lese kjempefort for å se om han klarte seg bra. Dette er en fantastisk bra bok som fikk terningkast 6 fra meg og som anbefales til alle. En ekte feel-good-roman!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har lest både positive og negative anmeldelser av denne boken, noen liker den og noen liker den ikke. Jeg likte Little Bee veldig godt og synes det var en sterk historie. Jeg er nok påvirket av at vi har et asyl-mottak her vi bor og at jeg møter mange av asyl-søkerne i kirken. Vi har i tillegg hatt en jente i kirkeasyl i mange, mange år.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Tobakkshandleren en meget rolig og forsiktig bok. Vi følger Franz tanker og følelser, og hans desperate og ulykkelige kjærlighet. Men også hans utvikling fra gutt til mann. Gjennom hele boken skriver han kort og etterhvert brev til moren, og både i hans brev og i morens svar ser vi to familiemedlemmer som er sterkt knyttet til hverandre.
Boken ga meg en nydelige leseopplevelse. Den er kort, liten, utrolig levende og engasjerende. Den etterlater deg med følelser for hovedpersonen. Glede og sorg for livet hans og en positiv følelse fra å ha følgt den stille og vakre stemmen til Seethaler.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Romanen følger Andreas indre liv og vi får følge utviklingen fra han er ung, (i tilbakeblikk) til han blir en gammel mann. Han er ingen utadvent mann, heller stille og forsiktig. Samtidig har han en nydelig stemme som gir oss innblikk i hvor tøft og brutalt livet var i de østerrikske fjellene, og hva Andreas både finner seg i når andre bestemmer og hvordan kjærligheten og så sorgen, forandrer ham.

Et helt liv er en fantastisk nydelig bok. Stille og rolig, forsiktig og levende. Den anbefales virkelig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Aina Basso er historiker og det merker man på de tidsriktige detaljene i denne debutromanen. Basso skrev en historisk masteroppgave om blodskam på 1700-tallet. Da var straffen for å få barn med nære slektninger halshugging. Hun fant stoffet til denne romanen i rettsdokumenter og tingbøker fra 1700-tallet, på Statsarkivet i Trondheim og på Riksarkivet i Oslo og København. Det har ført til en nydelig roman om Ingeborg og Mikkel og om et vondt og vanskelig tema. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Nå er jeg selvfølgelig veldig partisk, fordi dette er en bok jeg setter veldig høyt, og hvor humoren passer meg utmerket. Men den hadde ikke blitt en kult-bok hvis ikke det var for tusenvis av ande like store fans. Jeg anbefaler deg å lese denne boken og teste humoren på deg selv. Jeg håper du får en like stor opplevelse som meg! Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

For meg ble vennskapene i denne romanen, sammen med miljø- og personskildringene en stor opplevelse. John Irving er en fantastisk forfatter i utgangspunktet. Og i denne romanen ser vi det tydelig. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Cthulhu er en guddom skapt av forfatteren H.P. Lovecraft. Den opptrer første gang i novellen «Kallet fra Cthulhu». Men dukker senere opp som en referanse i andre bøker. Cthulhu en en av De gamle. De som var her først. Den har et blekksprutlignende hode på en menneskelignende kropp, med dragevinger og klør. Den skal også være svært stor. Jeg kom over den i noen tegneserier og senere i en novellesamling og fikk lyst til å lese den opprinnelige historien. Så derfor har jeg lånt en samling noveller av Lovecraft fra biblioteket. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

De förklädda flickorna i Kabul er en sterk skildring av kvinners liv, i Afghanistan, men historien kan også sammenlignes med andre Deland hvor kvinner har få rettigheter. Jenny Nordberg tar oss med inn i en verden som er ukjent or de fleste av oss. Hun holder opp et speil for oss hvor vi får se forskjellen på det vi kaller kvinneundertrykking i de nordiske landene og kvinneundertrykking i den mest ekstreme forståelse av ordet. Jeg mener ikke at vi ikke skal sloss for kvinners rettigheter i Norden, eller at vi noen gang skal godta at nordiske kvinner eller de kvinnene som har kommet hit som flyktninger, asylsøkere eller migranter blir behandlet nedverdigende eller urettferdig. Men noen ganger må vi løfte blikket og se hva andre kvinner må leve med. Å lære om dem kan gjøre oss mer bevisst på hvordan samfunnet fungerer (eller rettere sagt feiler i å fungere) i land som Afghanistan. Det kan lære oss om medfølelse, gi oss et spark bak til å hjelpe til hvor vi kan, og gi oss en gnist som gjør at vi aldri, noensinne, vil godta at kvinner blir behandlet som annenrangs mennesker.

Jenny Nordberg er en svensk journalist som også har studert juss. Hun jobbet tidligere ved Sveriges Televisjon, men i 2002 flyttet hun til New York. Der arbeider hun i første rekke for Svenske Dagbladet og New York Times.

De förklädda flickorna i Kabul starter med å ta for seg fenomenet bacha posh. som betyr «kledd som en gutt» på dari. På pashto er uttrykket alakaana. Det det i praksis betyr er at en av jentene i familien blir valgt ut til å være gutt og deretter kler seg og oppfører seg som en gutt i alle deler av hverdagen. Det er i hovedsak to grunner til at dette skjer. For det første fordi det ikke er en gutt i familien. Hvis en kvinne bare får døtre (og dette er utelukkende kvinnens feil) får mannen lavere status. Da kan løsningen være å kle en av døtrene som gutt for å høyne statusen igjen. Den andre grunnen er hvis en familie mister den eller de mannlige medlemmene i familien, om det er til krig, på grunn av selvmordsbomber eller sykdom har ingen betydning. Fordi, for kvinnene som er igjen i familien er dette en alvorlig situasjon. Når du bor i et land hvor kvinner ikke kan gå på gaten uten mannlig følge, hvor kvinner helst ikke skal ha lønnet arbeid (der er kvinner som arbeider i Afghanistan, men det gjøres ikke enkelt for dem) og hvor alle bestemmelser blir gjort av en mann, blir du handikappet uten et mannlig medlem i familien. Da kan løsningen være å gjøre gutt av datteren sin. Det rareste oppi dette er at selv om for eksempel naboene og familien vet at gutten egentlig er en jente så blir dette barnet konsekvent behandlet som en gutt, med alle de rettigheter det medfører.

I praksis skjer det også ofte på to måter. Noen barn blir valgt til å være gutt ved fødselen og blir behandlet som gutt hele oppveksten. Andre må «skifte kjønn» når de er litt eldre. Nordberg fikk etter lange samtaler med kvinner, leger og ikke minst tolkene sine etterhvert tilgang til flere familier hvor dette ble praktisert. Den første familien var den til et kvinnelig parlamentsmedlem, Azita. Hun var mannens andre kone, noe som ga henne litt lavere status, og hun hadde fire jenter, noe som ga mannen lavere status. Den yngste av jentene ble derfor gutt da hun var omtrent tre år. Selv om jobben til Azita absolutt ga henne høyere status, ble dette gjort for at mannen hennes skulle ha det bedre. Og skjult inni der er det nok også noe om at hun da fikk høyere status enn den først konen som «bare» hadde en datter. Ser du hvor ofte ordet status blir repetert her? Den ene delen av fenomenet handler om det. Den andre delen handler om ren overlevelse.

En forskningsrapport om kvinner Norberg refererer til sier at Afghanistan er det farligste landet på jorden å være kvinne i. Les den setningen en gang til. Jeg er sikker på at du kan regne opp en del land hvor kvinner ikke har rettigheter. I Afghanistan har kvinner heller ingen verdi, unntatt hvis hun kan føde sønner. Nå skal jeg ta med at i alle land, og selvfølgelig også Afghanistan finnes det velutdannede, fattige, unge og gamle, vennlige og gode menn som absolutt gir sin kone og døtre verdi. Men som samfunn gjør de ikke det. Det kommer mye av Talibans styre, av deres tolkning av Koranen og av de lover de skaper ut fra det.

Men Taliban styrer ikke Afghanistan nå, sier du kanskje. Nei, akkurat nå er amerikanerne der. Men de holder på å dra seg ut. Først kom russerne og ga kvinner lov til å få utdannelse, arbeid og rettigheter. Så kom Taliban og tok alt fra dem. Så kom amerikanerne og prøvde å gi kvinnene tilbake det de hadde tapt. Men her må jeg si, uten å lykkes. Så hva kommer etter amerikanerne? Spør du en afghaner sier han borgerkrig, Taliban og mujahediner (krigsherrer). Det sier seg vel selv hvor kvinnene blir stående i dette kaoset. Og ikke bare det. I krig dør menn, av og til alle menn i en familie. Og da sitter det kvinner tilbake som må lage en gutt av jenta si.

Taliban slår hardt ned på bacha posh. Jeg så nettopp en film fra Afghanistan om nettopp det. Den heter Osama, og jeg skal legge link i slutten av innlegget. Der bor en kvinne, hennes datter og en bestemor sammen. Kvinnen jobber på sykehuset til det blir stengt av Taliban. Da sitter de tre inne i et hus, uten mat og uten penger. Løsningen blir å gjøre datteren om til en gutt. Men etterhvert blir hun oppdaget av Taliban og dømt til døden. «Redningen» hennes er at en gammel mulla (religiøst overhode) med tre unge koner fra før gifter seg med henne (mot hennes vilje). Hun kan kanskje være rundt 12 år gammel. Jeg var så sint etter jeg hadde sett den filmen at jeg nesten ikke var snakkende til.

Men så, kommer det en dag da alle jenter blir kvinner. Og hva skal da skje med denne jenta som har vært gutt? Først må en forstå forskjellen på gutter og jenter. Gutter kan være ute og leke, jenter må være inne i huset. Gutter kan gå på skole, ikke alle jenter kan det. Gutter har en stemme i familien og faren hører på ham, jenter har ingen stemme unntatt i hjem hvor fedrene ser kvinners verdi. Skiftet skjer som oftest rundt 12 års alder, men kan utsettes til jenta får menstruasjon. Men fra den dagen må hun kle seg i kjole, bruke slør og være inne i huset. Det følger status av å ha ærbare, blyge og ydmyke døtre som ikke ser opp fra gulvet og som ikke under noen omstendighet befinner seg i et rom med andre menn enn hennes egne familiemedlemmer. Ikke alle barn klarer denne overgangen. Nordberg har snakket med flere av dem. Noen blir tvunget til å både skifte og å gifte seg med den mannen faren velger for henne. Andre får litt mer frihet og flere år før de gifter seg. Nordberg møtte til og med en kvinne som hadde forblitt mann. Men felles for dem alle er at de får forstyrret kjønnsidentitet. Nordberg argumenterer at kjønnsidentitet ikke er noe man er født med, men at den blir skapt i barndommen. Da kan en bare begynne å gjette på hvor vanskelig det må være for bacha posh barna å vokse opp og oppføre seg som kvinner.

Jeg vil tilbake til hvordan kvinner skal oppføre seg. Fordi det handler lite om kjønn og mye om sex. Flere av kvinnene Nordberg snakket med spurte om det var sant at vestlige kvinner hadde sex med tusen menn. For deres verdi ligger i at de er ærbare. Hvis det blir sladret om noe annet i krokene kan det føre til både at en kvinne ikke blir gift og at mannen forlater henne. Så den måten kvinnene må kle seg på. Med hijab, chador, niqab og burka – etter tidsperiode og litt etter hvor de bor, er på grunn av at menn ikke skal bli opphisset ved å se på dem. At menn ikke skal bli opphisset av å se på dem! Jeg synes det nedverdiger menn å tenke slik i tillegg til den undertrykkelsen det er av kvinner. Men det er derfor. Så en kvinne må også oppføre seg i alle sammenhenger på en slik måte at ingen mann kan tenkes å bli opphisset av å se på henne. Derfor kan ikke jenter leke ute som gutter, derfor må jenter tilbringe dagene innomhus. Hvis foreldrene skal gjøre et godt gifte for henne så må hun være ærbar i alt sitt vesen. Hvor befriende må det ikke da være for de jentene som blir bacha posh. Og tenk så grusomt det må være å gi slipp på all den friheten.

Bacha posh hadde vært et «ikke-ord» hvis kvinner hadde samme verdi som menn og hvis kvinner hadde de samme rettighetene. Nordberg skriver litt om det feilslåtte bistandsarbeidet som er blitt drevet i Afghanistan de siste tiårene. Det er feilslått fordi landet er så gjennomsyret korrupt. Bistands-produkter selges på marknadene istedenfor å gå til de fattige, og selv om bistandsgiverne fokuserer på kvinner og vil gjøre det bedre for dem er landet så gjennomført patriarkalsk og hele samfunnsstrukturen så «råtten» at det de gjør ikke kommer kvinnene til gode. Det blir bedre for kvinnene i de aller rikeste familiene, men ikke for en eneste kvinne på landsbygda, i de ulike delene av byene eller for jentebarna.

Så hva er løsningen? Jeg tror ikke løsningen er å «okkupere» Afghanistan slik det har blitt gjort i nyere historie. Løsningen ligger i å la Afghanistan selv bygge seg opp. Med hjelp, det er helt klart. Våre rettigheter som kvinner i den vestlige verden fikk vi for ikke så lenge siden. Først på 1800-tallet begynte den «sterke» kampen for kvinners rettigheter, stemmerett og rett til å ha egenverdi. Vestlige kvinner har kjempet hardt for de rettigheter vi har i dag og vi har «forkjempere» som hver dag går ut i «krigen» for å sloss for oss. Den samme kampen har kvinner vært igjennom i mange land og ikke alle har kommet så langt som kvinner i Norden. De er likevel våre søstre, våre medmennesker og vår samvittighet. Istedenfor å tenke at vi har det bra, burde vi tenke at vi ikke har det bra før alle andre kvinner har de samme rettigheter som oss. Jeg skal sitere Jenny Nordberg:

Parallellena till bacha posh i länder där kvinnor saknar rättigheter är hverken västliga eller östliga, och hverken islamistiska eller icke-islamistiska. Det är et fenomen som rör männeskliga rättigheter och det exsisterar gjennom hela vår historia, på helt olika platser, med olika religioner och med olika språk. Att förestella någon annan, eller något annat, är berättelsen om många kvinnor och män som har utsatts för förtryck og försökt frigöra sig från det.
Det er berättelsen om den homosexuelle mannen i den amerikanska marinkåren som var tvungen att låtsas vara hetero. Det är berättelsen om en judisk familj i Nazityskland som låtsades vara protestanter. Det är berättelsen om en svart sydafrikan som försökte göra sin hud ljusare under arpartheid. Att förklä sig till någon som tilhör en erkänd och gynnad grupp är på samma gång en omstörtande infiltrasjonshandling och en eftergift inför ett omöjligt rasistisk, sexistiskt eller på något annat sätt segregerande system.
Den här typen av motstånd som diskret utövas av flickor och kvinnor och föräldrar där genussegregation finns, ofta i isolering och ibland grupper, är inte bara global – den går tillbaka till det patriakala systems själva utsprung. När kvinnors underordning befästes i lag och religion, när det enda sättet för en kvinna att höja sin status var genom giftermål, och när behovet av söner blev absolutt i varje familj, så började förmodligen också bacha posh infiltrera det manliga territoriet.

En nydelig bok om skilsmisse og tap, barnefordeling og morsrollen.
Mer på bloggen min Betraktninger