Bokelskere.no

For meg var Did You Ever Have A Family av Bill Clegg den beste i år, men den havnet desverre ikke på shortlist en gang. Jeg likte godt McCarthys Satin Island, men jeg tror jeg var en av de få. Mange mente den var pretensiøs - personlig synes jeg de tok den litt for seriøst, jeg synes den til tider var ganske morsom. A Brief History of Seven Killings virker som et godt valg basert på det jeg har lest om den. Selv heiet jeg på Yanagihara, utelukkende fordi The People in the Trees var den beste boken jeg leste i fjor og det virket ikke som om noen la merke til den. Dermed var det gøy å se at hun fikk anerkjennelse i år, til tross for at det var for en bok jeg foreløpig ikke har lest.

It's better to have
your nose in a book,
than in someone
else's business.

Adam Stanley

Takk for det. De gamle dikterene er mine favoritter.

Det må være skjønt å kunne befale,
selv om det bare er over en saueflokk.

Miguel De Cervantes Saavedra

Kjempefin skildring av kjærlighet til far, på godt og vont - anbefales!

Haust

Kvar vart det taa alle dei Fuglar,
som song
i Sumar so vænt millom Greino?
Sidan eg høyrde deim
ender og Gong;
og so vart det Stilla i eino.
- Han tagnar, Fuglen, mot Hausten.

Kvar vart det taa alle dei Blomar,
som stod
og nikkad i Ljos og i Ange?
Eg ser yver Bøen,
men er inkje god
faa auga paa ein av dei mange.
- Han visnar, Blomen, mot Hausten.

Per Sivle

Nydelig språk men litt rotete fremført

Som stor fan av Roy Jacobsen sine bøker har jeg en ulest roman av han i hylla, nemelig Seierherrene.

Boken kom ut i 1991 og ga forfatteren Bokhandlerprisen og nominasjon til Nordisk Råds litteraturpris.
Flere avisanmeldelser skrev at dette var den sterkeste skildringen de hadde lest av fattigliv i Norden.

Mitt forslag er, Seierherrene av Roy Jacobsen

Du gamle mor

Du gamle mor! du sliter arm,
so sveitten er som blod,
men endå i ditt hjarta varm.
Og du meg gav min sterke arm
og dette ville mod.

Du turka tåror av mi kinn
so mang ein Herrens gong,
og kyste meg som guten din,
og bles meg uti barmen inn
min sigerfulle song.

Og gamle du, du gav til meg
mi mjuke hjarterot,
og difor må eg elska deg,
kvarhelst eg vankar på min veg,
om so på villan fot.

Aasmund O. Vinje

Jeg har drøye 100 sider igjen å lese, men skal klare å være ferdig i løpet av uka.
Lesingen har ikke gått så fort denne gangen tiltross for at dette har vært en veldig god bok. Gleder meg veldig til å lese en nyere nordisk bok og det blir spennende å se hvilken det blir.

Da får vi håpe at formen kommer tilbake snart.
Jeg har begynt på ei bok av en japansk forfatter,Tanizaki. Boka heter Søstrene Makioka. Japan er et land jeg er lite kjent med,forfattere intet unntak,så det blir spennende å lese denne. Ser den hat fått god omtale. For mange år siden hadde bokklubben en serie dem kalte Fortellerserien,og der er det ei bok som heter Japan forteller. Der er det et par historier fra nevnte forfatter. Så jeg har visst vært borti han Tanizaki før. Men det er leeenge siden.
God helg til deg og andre bokelskere.

Elsk din neste du kristensjel,
tred ham ikke med jernskodd hæl,
ligger han enn i støvet.
Alt som lever er underlagt
kjærlighetens gjenskapermakt,
bliver den bare prøvet.

Bjørnstjerne Bjørnson

Ha, ha, takk for omtanken!

Det er store og interessante spørsmål du reiser.
Ingen som befatter seg med skrivekunst, kommer vel utenom klisjeene. Du fikk meg i hvert til å kikke etter i «Skriveboka» av Merete Morken Andersen. Hun har en fin definisjon, synes jeg:

«Klisjeer er ord og uttrykk som en gang var friske og levende, men som ikke lenger gjør jobben sin. De skaper ikke lenger bilder i hodet (obs. bilder i hodet, er ikke det en klisje … ), det oppstår ingen berøring med det ukjent. Broen er klappet sammen.»

Jeg låner sjelden bort bøker mer,har akkurat som du,altfor mange dårlige erfaringer. Det blir kun til de jeg stoler helt på,og det er ikke mange når det gjelder boklån. Det er synd at det skal være sånn at man ikke eier respekt for andres kjæreste eie.

Måteholdent måtehold er best.
Umåtelig måtehold skader bare måteholdssaken.

Mark Twain

Måten teksten presenteres på har begynt å bli et kjent fenomen. Jeg kan ikke si jeg liker det, for det gjør det vanskelig å lese fort, men det er kanskje litt av vitsen. Lurer på om norsklærere river seg i håret av dette, eller om "stilen" har et navn. Her er det ingen store bokstaver, tegnsettingen er helt på trynet, og setningene er avstumpede og ufullstendige. I tillegg snakker Solveig en sær dialekt, som jeg ikke klarer å plassere. Allikevel funker det, selv for denne leseren som var ytterst skeptisk da hun begynte på boken.

Takk skal du ha!

Jeg ser jo at boken har fått litt blandet mottakelse i dette forumet også. Den må gjerne være «i overkant frodig», bare den er fri for klisjeer. Der er jeg allergisk.

Jeg har lest forfatterens landsmann, Jón Kalmar Stefánsson («Himmelrike og helvete»), kjenner du han? Stefánsson var etter min mening snublende nær klisjeene. (Ser jeg har gitt boken en 5-er, under tvil, tror jeg burde justere ned til 4 siden forfatteren ikke frister til nærmere bekjentskap…)

Soga om vêret – husker ikke hvem som anbefalte den.

Kanskje denne skal bli min ferielektyre i høst!

Har du lest flere bøker av samme forfatter? Jeg ser at jeg tidligere har ført «Soga om vêret» på ønskelisten og synes fortsatt den ser interessant ut. Noen som kjenner til den?

Denne høsten har jeg liten kapasitet både til å lese og å følge diskusjonene, og årsakene er flere.

Jeg henger etter med Buddenbrooks; det skyldes ikke boken! Liker den godt. Gleder meg til å lese diskusjonstråden når jeg kommer mer i takt med dere andre.

Når dere starter valget av neste bok, er jeg under varmere himmelstrøk og med variabel nett-tilgang. Stoler på at dere gjør et godt valg! (En spennende kategori.) Om jeg får anledning til å delta i neste felleslesing, må jeg se an. Satser på å komme sterkere tilbake senere.

Fantastisk bra roman om å finne fotfeste i livet, og skjønne seg selv. Anbefales på det varmeste!