Bokelskere.no

Interessant om 1700-tallets skyggesider!

Dette er en av de romanene hvor man leser med et Monalisasmil om munnen, fra tid til annen sukker fornøyd mens man rister ørlite på hodet. Historien er langsom og ikke spesielt spennende, humoren er ikke overveldende, men absolutt til stede. Det må også legges til at boken gjerne kunne blitt kortet ned med hundre sider, men for all del, handlingen hadde en utvikling, som gjorde at jeg ønsket å vite mer om hva som skjedde i Mathildas forunderlige verden. .
Språket til Antonia Michaelis likte jeg godt, og den underfundige humoren traff meg hjemme. Anbefales gjerne videre!

Blitt ferdig med Treenigheten denne uka,så nå er det tid for noe nytt lesestoff.Valget falt på Italo Svevo og hans "Zenos bekjenelser". Den er også av det omstendelige slaget,så regner med å holde på med den en stund. Jeg pleier ofte å lese flere bøker samtidig,men nå klarer jeg ikke det så godt lenger. Så det blir nok bare denne nå.
God helg til alle.

Jeg har nå lest «Pan» og er åpen for at det er en bok som antakelig bør leses flere ganger for å få fullt utbytte av den. Når det er sagt, har jeg stadig problemer med Hamsuns personer. Utdyper det nærmere her.

Takk for tipset, Kjell. Glad jeg endelig har lest denne klassikeren!

Flott ny turinspirasjonsbok med mye informasjon. Ikke noe problem å legge ut på tur i ukjente farvann når en har lest denne boken :)

Litt søt historie som følger en tradisjonell lest. Koselig å lese, men ikke en roman som gir varig inntrykk

Poetisk språk - mennesker jeg ikke når inn til

Åpningen av Pan tok pusten fra meg. Jeg ble sugd inn i nordlandsnatten, sommernatten, i lydene, luktene, synsinntrykkene, som om jeg selv var der. Ubeskrivelig vakkert og poetisk. Mange har skrevet så bra om dette at jeg stopper her.

Mine problemer med Hamsun kommer med menneskene. Selv Edvarda er stygg:
«Det skjøt en dunkel misstemning gjennom meg med Edvardas latter, jeg så på hende og fandt at hendes ansikt var blit intetsigende og lite vakkert.»

Når vi mennesker opptrer tilsynelatende irrasjonelt og galt, har vi som regel en mening med det. Vi handler sånn vi selv oppfatter rasjonelt og riktig, selv om det ikke alltid oppfattes sånn av andre. Jeg savner en forståelse for Glahns handlinger! Hvorfor er det nødvendig for han å oppføre seg som han gjør. Forfatteren gir oss innimellom noen forklaringer; blant annet at Edvarda får som fortjent. Jeg vil ikke ha slike forklaringer, jeg vil føle med Glahn i hans kvaler. Kjenne med hele meg hvordan kjærligheten river og sliter i han, intuitivt forstå hva som driver han til å ta de valgene han tar. Isteden fremstår han for meg, som for Ingunn, som irriterende og til tider slem.

Edvarda er «et barn, en skolepike. Jeg (Glahn) så på hende, hun var høi, men uten former, omkring femten, seksten år, med lange, mørke hænder uten hansker.» Vi får vel aldri vite hennes eksakte alder, men i løpet av den sommeren handlingen utspilles, vokser hun og får kvinnelige former. Femten–seksten år høres derfor rimelig. Likevel omhandler Hamsun henne som en voksen, beregnende kvinne. En som er vant til å turnere menn. Jeg vil komme under huden på denne jentungen. Hva rører seg i henne i møtet med den voksne mannen, en mann nesten dobbelt så gammel som henne selv?

På omslaget til min Lanternebok fra 1968 står det: «Vår diktnings høysang til Kjærligheten, nordlandsnaturen og sommeren». For meg uteble høysangen til kjærligheten. Jeg savner varme og forståelse i måten personene fremstilles på, noe forsonende. En innlevelse i de to elskendes(?) sinn som gjør deres kjærlighet levende og troverdig.

Spennende og original historie fra den engelske landsbygda

Allsidig, morsom og spennende historie for barn

Ikke en roman som gjorde inntrykk, til tross for de spennende spørsmålene den stiller

Tusen takk, Galatea! Veldig artig med reisetips "litt på siden".
Har notert meg antikvariatet, og vil absolutt prøve å få besøkt det.

Huff da! Beklager det, annelingua.
Godt at vi er enige, så jeg ikke tar deg til inntekt for noe du ikke står for :-)

Hanne Kristin Rohde har svart på bokelsker Geir Tangens åpne anmeldelse av Bare et barn. Rohdes svar finnes på bloggen til Geir Tangen, her.

La meg med en gang si at jeg ikke har lest noe av Rohde. Det er de prinsipielle sidene ved saken jeg ønsker å debattere, ikke forfatterens bøker.

Jeg synes Rohdes svar belyser flere svake sider ved en slik form for anmelderi som hun ønsker seg. Altså en form for anmelderi der, litt enkelt sagt, forfatteren føler seg fri til å forsvare sine bøker mot det Rohde kaller tilfeldige terningkast.

Rohde bruker en stor del av sitt svar til Tangen til å fortelle om alle de positive tilbakemeldingene hun har fått. Hun skriver som om hele opplaget på 68 000 bøker tilsvarer hennes lesere. Jeg vet ikke om opplaget er utsolgt, men opplag er ikke lik antall lesere. Hun tar de tilbakemeldingene hun har fått, utelukkende positive, til inntekt for hvordan hennes lesere ser på boken.

De 150 bokelskerne som har gitt respons på hennes bøker, avfeier hun glatt i et svar til annelingua:
“Takk f eksplisitt fokus på bøkene mine @krirein. Men 130000 i opplagstall går nok utapå de 150. Uansett er vi enig i at leseren er viktigst :)”

Bokelskerne har vært atskillig mer tilbakeholdne i sin begeistring enn de som har kontaktet Rohde direkte. Er det derfor hun ikke viser interesse for bokelskernes synspunkter?

Når det gjelder “folkets dom” er vi altså like langt.

Jeg stusser også over følgende utsagn fra Rohde: «… (Tangen) bidrar til å åpne for et motsvar basert på dialog (lytting) og ikke utelukkende diskusjon (kamp).» Betyr dette at Rohde ikke ønsker reelle diskusjoner om sine bøker? Diskusjon ikke ensbetydende med kamp slik jeg ser det.

Mitt utgangspunkt er at en bok må kunne stå på egne ben. Den må åpne for leserens egne refleksjoner og tolkninger, uten forfatterens forklaringer. Selvfølgelig kan kunnskap om forfatteren og hennes/hans motivasjon m.m. øke utbytte av boken, men det er ikke det det er snakk om her.

Min konklusjon i dette tilfellet er at forfatterens «forsvarstale» ikke har inspirert meg til å lese hennes bøker. Takk til Geir Tangen som gjennomførte dette eksperimentet.

En skal ikke misunne noen,men jeg ble temmelig misunnelig på godværet dere har. Her laver det ned med snø,helt tragisk spør du meg. Men en kan jo ikke gjøre noe med det. Har et barnebarn her i helga,det er jo koselig. Ellers holder jeg på med gigant-boka Treenigheten enda. Den er så bra,men jeg bruker lang tid.
God helg til dere alle.

Kokeboken som vekket min bakeglede i barndommen. Har kjøpt ny utgave nå 40 år senere :)

Kjempefin roman med noen overraskende vendinger

Jeg måtte lese Andsvær-skarven en gang til. I innledningen står det at Andsvær-skarven og de andre fortellingene av Jonas Lie i Sjøvær, er hentet «fra de to samlingene med særegen prosa under tittelen Troll (Lie sjøl kaller dem eventyr)».

Ja, eventyr er hva jeg vil kalle disse korte fortellingene. Veldig artig om du husket noe av de tolkningene dere gjorde av fortellingen på videregående, Gretemor!

Den fortellingen står også i Sjøvær. Her er det absolutt rom for tolkninger!

Når har jeg lest Sjøvær, fornøyelige fortellinger jeg gjerne anbefaler videre! Gleder meg til å ta fatt på Isfjell. Tusen takk for tipset!

Jeg har skrevet en omtale av Sjøvær her, om du er interessert :-)

Gleder meg til å se innlegget ditt!

Jeg leste Rohdes innlegg. Flere ting der jeg syntes det var verdt å se nærmere på, men har ikke tid til å gjøre det. Lykke til i debatten!