Bokelskere.no

Alfsen er virkelig en oversetter å få tillit til. Tusen takk for foredraget, som jeg leste med stor interesse!

Bra du ikke er blitt skremt!

Jeg har også sammenliknet det første avsnittet i de to oversettelsene; det var nettopp derfor jeg skrev innlegget :-) Tilsynelatende er kanskje ikke forskjellen så stor, hvis man ser på det ord for ord, men jeg synes de to tekstene, som helhet, gir svært forskjellige inntrykk. Skulle vel ha uttrykt meg mer presist - Etter min mening er Alfsens språk så mye mer poetisk og presist enn Magnus'.

Jeg sender deg det første avsnittet av Alfsen oversettelse, så du kan sammenlikne. Hennes språk er, etter min mening, så poetisk og presist. Og språket er uten tvil viktig i en bok som denne, nesten uten ytre handling.

«Ja visst, hvis det blir pent vær i morgen,» sa fru Ramsay. «Men da må du opp med solen,» la hun til.
For hennes sønn var disse ordene et vidunderlig gledesbudskap, som om det nå var avgjort at utflukten kom til å bli noe av, og at det miraklet han syntes han hadde lengtet etter i årevis, nå, etter en natts mørke og en dags seilas, var innen rekkevidde. Fordi han, skjønt han bare var seks år gammel, tilhørte den store klan som ikke kan holde ulike følelser fra hverandre, men uvilkårlig lar fremtidsutsiktene, med sine gleder og sorger, overskygge det nærværende, og fordi slike mennesker helt fra sin tidligste barndom lar sine skiftende fornemmelser kaste lys eller mørke over det øyeblikket fornemmelsen oppstår i, så forbandt James Ramsay, der han satt på gulvet og klippet ut bilder fra en illustrert varekatalog, bildet av kjøleskapet med salig fryd idet han hørte morens ord. Det fikk en aura av glede. Trillebåren, gressklipperen, suset i poplene, blad som hvitnet mot regn, kornkråkenes kraing, lyden av en feiekost, rasling i skjørter – alt dette var blitt tillagt så spesielle farger og egenskaper i hans sinn at han allerede hadde sin private kode, sitt hemmelige språk, til tross for at han så ut som nøkternheten eller strengheten selv, med den høye pannen og det sterke, blå blikket, fullkomment åpent og ærlig, lett misbilligende ved synet av menneskelig dårskap, slik at hans mor, som så på at han styrte saksen omhyggelig rundt kjøleskapet, så han for seg i skarlagen og hermelin i retten, eller som ansvarlig for en krevende og avgjørende beslutning i en nasjonal krisesituasjon.»

Lykke til med lesingen, Bjørg! Hører gjerne synspunkter fra deg underveis.

Jeg har et lignende prosjekt, men det er ikke særlig ambisiøst. Sjekk gjerne jorden rundt med bøker.

I går, på en ark-bokhandel i Molde,fant jeg Ingvar Ambjørnsens fire bøker om Elling i ei bok. Har sett alle filmene,og dem likte jeg godt,så nå vil jeg lese bøkene. Kun 99,- kr. så det synes jeg er brukbart.Ellers har jeg lest ferdig noe forskjellig i det siste,bla.Pollestads oversettelse av Kongesagaene. Veldig bra. Er også ferdig med det siste bindet i Edda,meget bra oversatt av Knut Ødegård. Pinse og 17. mai blir forbigått i stillhet,kun hjemmekos og lesing.
God langhelg til alle.

Jeg ser vi leser sitatet litt forskjellig, på hvilke måte leser du politikk inn i det? For min del handler det om en erkjennelse om at alle mennesker er identisk og vil handle noenlunde likt om vi utsettes for noe. Med likt inkluderes ulike reaksjonsmåter, men som like fullt er en del av et handlingsrom. At nazismen i dag er lett å fordømme er jo helt åpenbart, men var det nok ikke for de som vokste opp med det, eller levde med det. På samme måte vil et fåtall mennesket skjønne det når noe går galt, før det er for seint.

Når du skriver at skjønnlitteratur aldri kan brukes for et reelt fenomen, klarer jeg ikke helt å følge med på hva du mener. Fordi, hva er reelle fenomen? Er ikke for eksempel kjærlighet et reelt fenomen? Hva vet vitenskapen om kjærlighet? For å dra den etter hvert slitte klisjeen – at vi er forelsket i telefonen vår? Og videre, skjønnlitteratur er en av de flittigst benyttede historiske kilder til å få kunnskap om fortiden, innenfor en rekke historiefaglige retninger.

Jeg er litt mer usikker på om jeg synes det finnes grenser for hva man kan fremstille skjønnlitterært, og du har et poeng, så jeg skal ikke uttale meg for kategorisk. Men, tanker som slår meg, er at det finnes tekster som jeg tror ville vært problematiske, for eksempel ensidige rasistiske tekster. En annet eksempel er jo at da Kagge forlag ga ut pornografiske klassikere på nytt på 2000-tallet, sensurerte de passasjer i en bok fra 1907, En amorøs reise av Apollinaire; man utelot hovedpersonens seksuelle forlystelser i voldtekt og drap av barn.

Som norsklærar for denne aldersgruppa skulle eg ønske du hadde rett.... Eg er heller ikkje einig i skildringane dine om boka, men konklusjonen kan me einast om: me likte ho ikkje!

Vaskeseddelen seier blant anna "....Det er rett og slett umulig å legge fra seg boken". Vel, eg har lagt boka frå meg "ørten" gonger og nå gir eg opp. Dette klarar eg ikkje.

Ein annan stad kan me lese: "En fulladet krysning av Homeland, The Wire og The Bourne Ultimatum".

NÅ er eg med, så viss nokon der ute kan tenke seg å overføre "Jeg er Pilegrim" til film, så skal eg ta med meg chips og cola og slenge meg ned i godstolen.

Debutantbloggens omtale: I get knocked down, but I get up again

Jo absolutt! Det er alltid morsomt å oppdage nye forfattere, og Hånes er en jeg gjerne leser mer av. Pirolene i Benidorm er lagt til ønskelisten. Jeg måtte søke opp hva en pirol er; det inspirerte leselysten ytterligere!

Mat og vin har jeg faktisk i kjøkkenhyllen, uten å ha brukt den i særlig grad. En gave fra forlaget, som jeg nå vil titte nærmere på.

Så kan man spørre seg, hva er det som gjør at enkelte forfattere får så stor oppmerksomhet, andre nesten ingen. Kvalitet er i hvert fall ikke det eneste utslagsgivende.

Tusen takk for responsen, Monica og for en fin YouTube-snutt!

En sterk debut, med et tema som underholder og til tider forferder. Anbefales!

En fin, liten roman om hverdagsliv som ikke alltid er så ukomplisert som det kan se ut til.

Dette ble for meg kjernen:
"For det er et farlig felt å gå inn i med følelsene først. Samtidig er det livsnødvendig, fordi om nazismen kommer tilbake, så er det ikke i form av uniformer, marsjerende mennesker, faner og symboler, men som noe helt annet, og sannsynligvis tiltrekkende for mange, som noe vi vil ha."
Og det er skremmende.

Ut over dette er dilemmaet svært interessant. Knausgård har, slik jeg ser det uansett rett, du kan vanskelig arrestere en roman for historieforfalskning, men samtidig bærer Hellands poeng noe vesentlig i seg: litteratur er holdningsskapende, og det fins faktisk grenser for hva man kan si eller hvordan noe kan fremstilles, uten at jeg mener Min Kamp 6 overskrider dette. Men en muslim tegner sjelden sin gud, jøder ler neppe av vitser om gasskammer, og selv tolererer jeg ikke at noen av mine barn bruker homo, mongo eller hemma som skjellsord. men jo mer det benyttes ellers de kommer borti det, desto mer av ufarliggjort blir det.

Jeg er endelig i full gang med «Til fyret»! Etter å ha påbegynt og gitt opp boken flere ganger, kjennes det som en befrielse å være sugd inn i dette universet. Et så mettet og sanselig språk. Så nærmest ufattelig mye som skjer i og mellom menneskene, der det tilsynelatende ikke skjer annet enn venting på at været skal bli «pent» nok til å dra til fyret.

Hva har egentlig skjedd?

Jeg har nok, gjennom å lese om Virginia Woolf og å lese hennes «Mrs. Dalloway» fått større innsikt i Woolfs særegne skrivestil. Jeg har dessuten mer ro rundt meg denne gangen og er blitt noen år eldre. Men viktigere tror jeg oversettelsen er. Jeg har tidligere strevd med «De dro til fyret» i Peter Magnus’ oversettelse fra 1948. Denne gangen leser jeg «Til fyret» i Merete Alfsens oversettelse.

At oversettelsen har betydning, underbygges i denne interessante artikkelen fra Vårt land.
Alfsens oversettelse omtales som «frisk og vital» og «bærer preg av solid håndverk og god, norsk språkføring». Magnus’ forbigås i taushet.

Artikkelen inneholder også synspunkter på andre oversettelser.

En treffende og god beskrivelse av en nydelig liten bok! Jeg er til og med enig med deg i at Donau lokker etter denne.

Om «vår mann» er nerd eller ikke, skal jeg ikke ha sterke meninger om. Ensom og så sosialt hjelpeløs at man får lyst til å gripe inn og hjelpe han, er han i alle fall. Anbefales!

Jeg har ikke hatt kapasitet til å følge Brødrene Karamasov i vår. Har tittet innom tråden flere ganger og forstått at dette er et krevende bokverk. Om jeg får lest denne boken senere, vil tråden komme meg til nytte. Tusen takk til dere som har bidratt!

Jeg har savnet lesesirkelen. Når jeg ser tilbake, er det imponerende hva vi har lest og diskutert. Ser frem til at vi kommer sterkere tilbake til høsten! Ønsker meg friske diskusjoner med ulike synspunkter og kunnskaper. Håper min hverdag gir meg rom til å delta. All ære til deg, gretemor som holder lesesirkelen i gang!

Dette høres fasinerende! Boken er lagt til ønskeliten; hjertelig takk.

Blir nok litt hagejobbing her i helga også,men mest lesing. Både inne og ute regner jeg med.Har begynt på Orhan Pamuks "Snø". Så langt lover det bra. Har også akkurat fått i hus det siste bandet av Edda-dikt, fenomenalt oversatt av Knut Ødegård. Seks år har han jobbet med dette verket,og nå er det bare å kose seg med denne nye oversettelsen. Tror det er ca. hundre år siden sist. Kommer nok til å veksle mellom disse bøkene den nærmeste tiden.
God helg til alle bokelskere.

Jeg velger å bruke kraftuttrykket "perle" om denne boken. Handlingen drog meg inn, og jeg hadde den sjeldne følelsen av å ha vært med på det hele. Respekten Bjørneboe har for barn og deres fullkommenhet lyser fra sidene, og jeg likte godt den delen da lillejenta ville ha manus under hodeputen om natten, for å drømme en idè til noe mer som kan være med, for å gjøre boken lengre.

Debutantbloggens omtale: Heldige Anton