Bokelskere.no

Jeg blir med forutsatt at jeg ikke nettopp har lest boka som blir valgt.

Ja, dette er ei nyttig og inspirerende bok.
Jeg har selv masse vill oregano som vokser overalt rundt på eiendommen min. Humlene og sommerfuglene elsker de lilla blomstene.

Jeg vil særlig anbefale brennenesla, som Annemarta skriver så varmt om. Særlig nå om våren, når alle de nye friske, nygrønne skuddene skyter opp fra bakken. Neslekålen, som de unge skuddene kalles, og som er så små at de ikke har lært å brenne noen ennå.
Som Annemarta skriver på side 18:
"Brennenesle er rik på A- og C-vitaminer. Det finnes ingen norsk vekst som er så rik på mineralsalter, fosfor, kalium, kisel, kalcium og jern. Den har dobbelt så stor næringsverdi som gulroten.

Ja, da holdt ikke du ut så lenge som jeg gjorde.
Jeg hadde bestemt meg for å gi denne serien en sjanse, i og med at det skulle være så mye fin (og autentisk) historie fra gamle dagers Oslo. Mange lovpriste denne serien.
Jeg tror jeg leste 10 bøker, før jeg falt av. Da hadde jeg kjedet meg gjennom mye nok, syntes jeg. Hadde arvet flere, rundt 50 bøker, som lå og ventet på å bli lest. Men det endte med at jeg donerte bort hele bokserien sammen med en god del andre bøker jeg hadde på den tida, og som jeg oppbevarte på ei øy i Middelhavet. En variert boksamling på både norsk og engelsk, hvor de fleste kan finne noe de liker å lese.
Nå står alle middelhavsbøkene mine i ei bokhylle i andre etasje i en Taverna i gamlebyen i Pafos på øya Kypros.
Jeg har fått hyggelige tilbakemeldinger fra norske venner som tilbringer store deler av året på øya, og som har lest seg gjennom kyprosbiblioteket mitt.
Sånt varmer jo. :)

Ja, jeg synes vi aner en viss utvikling, men Morten Falck er full av konflikter og motsetninger, noe som gjør han tidvis ganske så usympatisk, men også god, ekte og interessant. Det gode er i overvekt hos meg.

Er det noen som har nevnt Jens Bjørneboes "Bestialitetens historie", i tilfelle ikke gjør jeg det og legger ved noen sitater fra verket hans:

s 500: "Det er forbausende hvor få kristne det er som fatter hvilket ubeskrivelig åndshovmod det ligger i misjonstanken."

s 157: "Makt, som er det eneste eksisterende prinsipp, betyr én ting: adgang til å påføre andre smerte."

s 27: "Belgierne drev også en flittig misjonsvirksomhet blant de sorte. Etter noen år var Kongos befolkning redusert fra over 30 millioner til bare 8. Til gjengjeld var disse 8 blitt kristne."

Enig, og det er ikke bare enkeltord, men også glemsel/brist i bruk av grammatikk og uttrykk. Et eksempel:

I den danske utgaven: jeg ønsker ham af hjertet held og lykke.

I den norske utgaven: jeg ønsker ham av hjertens dyp hell og lykke.

Jeg vil bare skynde meg å legge til at jeg har lest med begeistring Leines "De søvnløse" og har kommet halvveis i "Kalak", begge på norsk, uten at jeg har reagert på Leines språk.

En historisk roman vil naturlig nok ha et annerledes og mer gammelmodig språk enn en samtidsroman, med det er ikke forklaring nok i denne romanen. Den danske og norske utgaven ble utgitt nesten samtidig, det er et omfattende verk, og jeg skal være så frimodig å si at jeg tror han har tatt litt fort og lett på den norske oversettelsen.

s 142: "Og nu går jeg her, spærret inde i et bur af pommersk fyr, eller hvad det nu er. Det er sjældent jeg går ud. Jeg går her og er en raritet som folkene snakker om. Jeg føler at de kan kigge ind på mig tværs gennom stokværket, og tænke deres slibrige tanker om mig."

P.S. Jeg synes Leine bruker i overkant mange relativt ukjente danske ord i den norske oversettelsen. I den første setningen her, så hadde det vel ikke vært noe i veien for at han kunne brukt ordet "furu" i stedet for "fyr". Det er en del sånne eksempler.

Den svenske oversetteren bruker ordet "furu."

Jeg tror dette er bevisste hint fra Leines side. Et annet sted fikk jeg assossiasjoner til Ibsen, der det sto noe om at de var seg selv nok. I den danske utgaven er ordet "nok" sløyfet.

Jeg går her som en syk kvige på stallen ..."

Interessant, akkurat den setningen står ikke i den opprinnelige danske teksten.