Bokelskere.no

Lenger sør er det vår, men Bjørnstad har visst bare to årstider. Vinteren er så selvsagt her at sommeren alltid synes å komme overraskende på alle. Ingen rekker å venne seg til sollyset de to-tre månedene det gis dem før det løftes fra dem på nytt, og resten av året føles det iblant som at man like godt kunne ha bodd under bakken.

Noe av det vanskeligste ved å bli gammel er å innrømme feil som det er for sent å rette opp. Det forferdeligste ved å ha makt over andre menneskers liv er at man noen ganger tar feil.

Det finnes et gammelt ordtak som sier at det er bedre å være heldig enn flink. Å ha riktig nettverk er tydeligvis bedre enn begge deler.

En vanskelig barndom gir ikke evig moralsk fritak for skyld -

smerten blir enten til vann og renner fra øynene, eller den blir til et sverd og rekker opp til tungen, eller den blir til en indre bombe, en som eksploderer en dag

– Hvorfor angrep de? – Å, bror, spør du om hvorfor i dette landet, må du dra forfedrene dine opp av graven for å få et svar. Hva vet vi?

Forskning viser at man kan være genetisk disponert for stoffmisbruk, men de som tror at avhengigheten deres er en sykdom, er mindre tilbøyelige til å motstå fristelsen.

Han lærte meg at mangel på kunnskaper og mangel på intelligens ikke var det samme. Det første var det mulig å gjøre noe med om man hadde litt tålmodighet og var villig til å jobbe hardt. Og det siste? «Nei, da går det åt skogen uten kart og kompass.»

Ingen skal la onde mennesker bestemme hva slags liv du skal ha.

Gjerningsmennene eller kvinnene forsvarer ugjerningene sine ved å legge skylda på barna. De truer og skremmer. Så når det gjelder tilgivelse, så dreier det seg først og fremst om at den mishandla skal tilgi seg selv. Tilgi at en var så liten at en ikke kunne gjøre noe fra eller til, tilgi at en ble sinna på dem som gjorde en vondt, samt tilgi at en ikke var helt perfekt. Der ligger veien til sann tilgivelse. Først da kan en slippe taket i det hatet en føler mot de overmektige overgriperne – for deretter ikke bry seg mer om dem. De fortjener ikke min oppmerksomhet.

For om en fortsetter å hate, så vil en binde seg til den en hater og aldri bli fri.

Å tilgi er å gi opp håpet om at det som var kunne være annerledes. Det er å akseptere fortida for det den var, og bruke dette øyeblikket og denne tida til å hjelpe seg selv med å komme videre.

Hun var et grunnleggende aktivum for enhver velgjørende organisasjon: formuende, med masser av tid, og fullt og helt besjelet av den vestlige, humanistiske tankegangen om at bare forbrytere, minoriteter og flyktninger ble behandlet ordentlig, ville de behandle andre like ordentlig tilbake.

Who controls the present, controls everything.