Bokelskere.no

Les mer her.

Vurderte sterkt å møte opp på jobb etter bare tre dager, men da har jeg sikkert fått sparken hihi:) så torde ikke å ta sjansen, men det var hardt å være hjemme og ha ferie i fire uker strekk.. Det er lenge, spesielt når man ikke har noe prosjekt på gang. Så gruer meg litt til å bli pensjonist. Hva i all verden skal jeg fylle tiden med da?:) denne uka har det vært fint vær. Oppholds og meget varmt. Jeg er som deg. Jeg tåler ikke altfor mye varme. Syns et sted mellom 10-15 er passe varmt. Sola trenger ikke å overdrive;) så nå får jeg prøve å overleve siste feriedag og komme til live igjen når jeg er tilbake til den grå hverdag igjen på mandag. Det skal bli godt. Er lei av denne følelsen av å "råtne opp".
Kos deg med verandaen så lenge. Det er herlig å sitte ute på verandaen å lese, spesielt på kveldstid. Det har sin sjarm:)

Les mer her.

Da er fire av fire uker med ferie snart unnagjort! Jippi! Det har vært en drøy ferie for meg som fikk nok av ferie etter bare tre dager ...Jeg var et mye bedre feriemenneske en gang før i tiden. Så gleder meg til dagligdagse rutiner igjen neste uke. Lei av å ha følelsen av at man nesten råtner opp ...

Jeg leser som alltid to bøker "samtidig". Det blir litt hundepassing på meg i helga så jeg får ikke lest så mye som ellers, men jeg får vel lest litt, tenker jeg.

Så denne helgen leser jeg: Dukkemakeren av Amanda Stevens. En litt annerledes krimbok om en kvinne som mistet datteren sin for syv år siden. Hun ble kidnappet og aldri funnet igjen. En dag går hun forbi et butikkvindu hvor hun oppdager en dukke som er prikk like datteren hennes som forsvant. Litt creepy. Men så er jeg svak for creepy litteratur også da.

Og den andre boken jeg leser i er: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren. Den første boka i en svensk ungdomstrilogi. Handler om noen ungdommer fra samme skole som sammen opplever merkelige ting. Har de noe til felles og hva er det som drar dem sammen? En spennende bok med overnaturlige elementer, som jeg er svak for...Plottet er ikke så originalt, men spennende skrevet likevel.

Ellers i uka har jeg lest ferdig Det søte i bunnen av kaken av Alan Bradley som var litt småskuffende og Shiver av Maggie Stiefvater som jeg ble positivt overrasket over. Trodde ikke det var helt min type bok, men likte mye av elementene som var med i konseptet.

Det har vært sol og varmt hele uka i motsetning til resten av ferien. Håper det blir regn snart for det blir for varmt for meg. Har aldri vært og kommer aldri til å bli noen sommermenneske:)

Kos deg på feriestedet du er nå og ha riktig god helg:)

Det er ikke alltid like lett å være en liten jente i en stor verden ...

11 år gamle Flavia de Luce er en kvikk, rask, oppegående og meget smart jentunge. Hver dag blir hun "terrorisert" av søstrene hennes som stadig "torturerer" henne med sine rare påfunn. Men Flavia lar seg ikke knekke av den grunn. Hun har sine sære interesser å dyrke, blant annet kjemi. Hun har et kjemisett hjemme på herregården som hun stadig eksperimenterer med. Faren deres ser hun eller søstrene nesten aldri. Han sitter stadig inne på kontoret sitt og studerer frimerkesamlingen sin. Hele tilværelsen til denne familien blir snudd på hodet da de en dag oppdager en død fugl på trappen utenfor døra med et frimerke spiddet gjennom nebbet. Ikke lenge etterpå blir også en mann funnet død i hagen deres. Hva er det som skjer? Som den eventyrlystne jenta Flavia er, ser hun på hele dette mysteriet som et stort eventyr, og hun vil være med på å finne den skyldige!

Jeg har vært nysgjerrig på Det søte i bunnen av kaken helt siden den ble lansert i Norge i 2010. Siden da har jeg vurdert å lese den, men var litt usikker på om det var noe for meg. Jeg vet ikke hva som holdt meg tilbake, men muligens fordi jeg vurderte om det virkelig var en bok for meg? Jeg liker krim. Det er en sjanger som jeg har lest mye av og som jeg har vært oppvokst med. Som liten leste jeg krimbøker både de som var skrevet for barn og voksne, Likte krim skrevet for de voksne best for det var mye action og på en måte mørkere litteratur. Jeg har alltid vært svak for mørk litteratur. Men som liten leste jeg jo også veldig mye Nancy Drew, Hardy-guttene, Bobseybarna og flere lignende serier ... Så denne boka brakte meg litt tilbake til barndommen på en måte.

Det mest fengende med boka var helt klart hovedpersonen Flavia. Hun fargelegger hele konseptet, for konseptet syns jeg var litt platt generelt. Jeg savnet litt mer energi og driv. Jeg likte godt at konseptet var satt tilbake i tid. England på 50-tallet og en gammel herregård. Det slår jo aldri feil i en kriminalroman, men syns selve konseptet ble likevel litt for lett, forutsigbart og manglet litt magi eller hva jeg skal kalle det. Noe ekstra. Det lille ekstra for å piffe det hele opp, men jeg vet ikke hva.

På bokomslaget beskriver Bergens Tidende Flavia som en krysning av Hercule Poirot og Miss Marple. Jeg mener at Flavia heller er en krysning av Nancy Drew og Miss Marple. En herlig miks!

Det søte i bunnen av kaken var dessverre ikke så fengende som jeg hadde håpet på. Starten er god og hovedpersonen er kvikk og utspekulert, men ellers ble plottet på en måte kjedelig og småtraurig for min del. Denne leseren savnet mer dybde, action og ledespor. Dette ble for lettvint, men alt i alt en småunderholdende bok på langdryge sommerdager hvis man vil ha noe lett å lese. Om dette blir min første og siste Flavia de Luce kriminalroman vet jeg ikke. Vi får se. Det er ihvert fall planlagt seks bøker i serien allerede for dere som er interessert.

Ulv, ulv!

Som ungjente overlever Grace et ulveangrep. Hun er omringet av en ulveflokk, men en ulv i flokken skiller seg ut. Han redder henne med sin bestemte væremåte, og hun glemmer aldri øynene hans. Gule og dype. Helt siden den dagen har hun hatt et godt øye med skogen rundt huset hennes hvor hun stadig vekk får et glimt av denne ulven som reddet livet hennes. De har en slags connection som ikke kan beskrives med ord. Det Grace ikke vet om denne ulven er at han er ingen vanlig ulv. Om sommeren forvandler han seg til et menneske og forvandler seg tilbake som ulv når vinteren kommer for fullt. Som tenåringsjente får Grace vite at en gutt fra skolen hennes har nettopp blitt angrepet og drept av ulvene i nærområdet. Klarer hun å beskytte ulven som en gang reddet livet hennes fra å bli skutt, eller må den bøte med livet fordi ulver alltid har hatt et dårlig rykte?

Dette er en bok som jeg har hørt mye om de siste årene, men tenkte at det kanskje ikke var noe for meg? Jeg leser en del ungdomsbøker og jeg liker det, i alle fall det meste, men syns at mye av ungdomsbøkene i fantasysjangeren begynner å bli mye av det samme. Det er ikke mye nytt lenger. Stadig går dette konseptet igjen: Jente forelsker seg i en gutt med overnaturlige egenskaper og øyeblikkelig kjærlighet oppstår ... Det er vel på tide med noe nytt? Selv om jeg sier i mot meg litt nå syns jeg at det konseptet passet fint i denne boka, selv om jeg ikke er noen fan av å lese om øyeblikkelig kjærlighet. Grunnen til at jeg ville lese Shiver var av en god grunn. Nemlig ulver. Det er fascinerende og mystiske dyr. Dessuten er det litt godt å lese en ungdomsbok som ikke inneholder vampyrer. Misforstå meg ikke, jeg liker vampyrer, men av og til kan det bli nok og som ivrig leser trenger man variasjon.

Denne leseren var skeptisk til Shiver i utganspunktet og tenkte at dette var ikke noe nytt. Det var det forsåvidt heller ikke, og hadde ikke særlig høye forhåpninger før jeg begynte å lese boka. Men det var noen elementer i konseptet som ga denne sjangeren og selve boka et lite friskt pust likevel og holdt leseren fast. Kjærlighetskonseptet i disse bøkene er jeg lei av. Det er ingen hemmelighet. Men jeg liker at ulvene har hovedrollen og at man får på en måte et annet syn på dem når man har lest ferdig boka. Trenger vi egentlig å være redd for ulv? Er det ikke redde og folkeskye dyr? Og jeg liker forvandlingen av menneske til dyr og omvendt. Varulvkonseptet er ikke mye jeg har lest av tidligere, men sett en del på film, og det er noe helt annet å lese om det. Jeg mener, hvordan ville det egentlig ha vært å leve på den måten? Prøve å være et helt vanlig menneske og plutselig bli forvandlet til en ulv hver vinter. Jeg syns det er et fengslende konsept i grunn.

Det som plaget meg mest gjennom boka var hovedpersonene Grace og Sam. Grace skal alltid være den rolige, ansvarsfulle, sårbare og rasjonelle, mens Sam er på en måte hjelpesløs, lengtende og nesten alltid tankefull. Grace ble for meg litt kjedelig i lengden. Jeg savner litt mer liv i henne. Hun er stort sett stiv som en stokk gjennom hele boka. Litt for innelukket på en måte og jeg følte at jeg ble ikke ordentlig kjent med henne. Og Sam likte jeg bedre som ulv enn som menneske i grunn. Jeg vet ikke hvorfor. Syns han ble på en måte litt skuffende som menneske. Helt ærlig syntes jeg at gjengen til Sam, ulvene han vanket med på vinterstid, var mer interessante enn selve hovedpersonene. Så håper jeg får vite mer om dem etter hvert.

Shiver er ikke en godt skrevet ungdomsbok innen fantasy/paranormal romance - sjangeren. Det er ikke skrivemåten til Maggie Stiefvater som gir høyt terningkast, men diverse elementer hun legger inn i handlingen angående ulver/varulver som jeg gjerne vil lese mer om. Shiver er et godt grunnlag i The Wolves of Mercy Woves - trilogien, og selv om slutten ikke var hyperspennende, er bok nummer to allerede bestillt. Jeg vil gjerne lese mer om denne spesielle ulveflokken.

Noen ganger er livet en kamp for tilværelsen.

To brødre vokser opp i en bygning kalt for Iron House hvor hjemløse gutter bor sammen med en ledelse som ikke bryr seg så mye om dem. Der er det slåssing, erting og brutal hverdag av den verste sort. En dag kommer det en kvinne for å adoptere brødrene Michael og Julian, men ved en tilfeldighet blir disse brødrene skilt fra hverandre og de mister kontakten helt. Gjennom boka blir vi kjent med Michael som er hovedpersonen. Han lever et tøft liv på gata i New York hvor vold og mord blir en stor del av livet hans. Han blir tatt i mot av en slags mafiafamilie. En dag i voksen alder og etter å ha funnet den rette kvinnen i sitt liv, bestemmer han seg for å bryte ut av mafiamiljøet for å starte et rolig og normalt liv, men vil det gå fredfullt for seg?

Dette er min andre og definitivt ikke min siste bok av John Hart for denne mannen har fått en ny fan! Stephen King er fremdeles min favorittforfatter, men John Hart er inne på favorittlista mi over forfattere jeg gjerne vil lese mer av. Grunnen er at jeg elsker skrivestilen hans. Han er dyktig til å beskrive personene i bøkene sine, om hvordan de ser ut, hvordan og hva de tenker og relasjonene seg imellom. Han er ikke en av disse forfatterne som har det travelt med å fortelle historiene sine, men han lar oss bli godt kjent med personene, bakgrunnshistoriene deres og sier det som det er. Familiehistorie er noe som går igjen i bøkene hans og det syns jeg er interessant. Familier som holder ting skjult for hverandre av gode grunner.

Det er lett å bli dratt inn i bøkene til John Hart og jeg vil gjerne bruke litt tid med bøkene hans siden han skaper verdener som man ikke vil forlate med en gang. Jeg vil gjerne bli og smake på frykten hovedpersonene føler og danne meg et bilde av alle problemene deres. Derfor vil jeg ikke ha det travelt når jeg leser bøkene hans. Jeg vil heller ikke ha det travelt når jeg leser bøker ellers. Jeg vil gjerne nyte bøkene jeg leser så lenge jeg kan. Jeg vil få med meg mest mulig av det jeg leser og fordøye inntrykkene jeg får. Det er bare sånn jeg er.

Brødrene fra Iron House er en hardbarket spenningsroman som inneholder mye action, intriger og familiehemmeligheter. Her er det gode person og miljø - beskrivelser. Det er som å se en god, gammeldags spenningsfilm. Fans av Sopranos vil garantert like denne. Det eneste negative jeg har å si/skrive om boka er at forholdet mellom Michael og Elena er litt sukkersøtt til tider, ikke alltid helt troverdig, men bortsett fra det var Brødrene fra Iron House mørk og strålende lesing. I forordet skriver John Hart at han var på nippet til å legge i fra seg denne historien og bare gi opp. Det er jeg jammen meg glad for at han ikke gjorde!

Jeg vil også gjerne anbefale Ved elven av samme forfatter!

Skjønner det er mange ungdom som leker seg med språket og det er lov det- Håper bare ikke at "det gledes" kommer i ordboken:)

Beklager sterkt for sent svar. Jeg er hjemme en tur hos foreldrene mine og da er jeg litt a-sosial på nettet. Men takk for tilbakemeldingen av den boka. Ser ut som vi er ganske enige. Jeg liker også etterforskeren Malin, men syns at plottet var litt småsært og ikke sååå fengende. Tror jeg ga den en firer hvis jeg ikke husker feil. Syntes Malin og familien fenget mer enn selve drapssaken:)

Rørende bok.

Jeg også. Det virker som "slurveuttrykk" for meg. Jeg irriterer meg alltid over det uttrykket for det virker så barnslig for meg når jeg hører/leser det.

Mørke kan aldri fordrive mørke, det kan bare lys.
Martin Luther King jr

Hans beste.

Les mer her.

Pga finværet :) fikk jeg ikke lest så som jeg ønsket meg, men jeg har akkurat lest ferdig Sykt bra - resepten på friske sykehus. Boka handler om ledelse i sykehus. Den er godt skrevet selv om den, for meg, byr på en del selvfølgeligheter. Den tar blant annet for seg forskjellen mellom ledelse og administrasjon.

Takk. Det er bare et uttrykk som har irritert meg veldig lenge nå. Det høres ikke ut som et uttrykk i det hele tatt:)

Jeg aner ikke hvorfor, men uttrykket "det gledes" irriterer vettet av meg. Har kun sett det uttrykket på facebook og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke liker det uttrykket. Jeg klarer bare ikke å ta det "alvorlig" på en måte ... Sikkert bare jeg som er gammel og sær:)

Har hørt at Kullunge av Kristensen skal være bra og det blir spennende å lese om Svalbard. Har aldri vært der, men virker osm et spennende miljø. Et lite og kaldt sted. Lurer på hvordan det er å bo der det er vinter nesten hele året.
Hehe, jeg er litt sånn selv når jeg gir bøker i gave til faren min, at jeg snikleser dem selv på forhånd ... En gammel vane. Og vi får håpe at min siste ferieuke går temmelig fort. Syns selv jeg har vært tplmodig, men tålmodigheten begynner snart å renne ut. Fikk jo nok av ferien etter tre dager ... Jaja ... skal ikke klage heller, men har så lett for å dovne bort når hverdagsrutinen forsvinner.

Ja, ikke sant?:)