Bokelskere.no

Jeg var nok en ”late bloomer” – begynte ikke å lese før en stund etter at jeg hadde begynt i første klasse. Før det satt jeg klistret til radioen – både barnetimen og radioteateret skapte sterke minner; har fremdeles en heller sær angst for det ytre rom etter en sjelsettende framføring angående det å sveve vektløs rundt i verdensrommet til evig tid, tid, tid…. Jeg er ikke spesielt glad i lydbøker i dag; man trenger vel ikke rådslå Freud for å fastslå kilden til denne særheten!

I vår generasjonsbolig var det bare bestemor som virkelig elsket bøker, før jeg knakk lesekoden. Etter ganske kort tid begynte vi å lese de samme bøkene. Først dreide det seg om blant annet krim (det er nok grunnen til at jeg fremdeles elsker denne sjangeren, selv om jeg av og til lå stiv av skrekk og ikke våget å sove!), men etter hvert fikk hun meg over på tyngre verker. Bestemor var streng og stilte store krav til alle rundt seg, men i litteraturen fant vi hverandre. Vi satt gjerne i samme sofa, mens vi leste og kjærtegnet hver vår bok. Først etter at vi begge hadde lest ferdig, snakket vi om det vi hadde lest. Dette er noen av de fineste minnene jeg har fra barndommen.

Grunnene til at jeg fortsatt leser er mange:

• Klassikere (ikke alle, men mange) gir meg mye; det er tross alt en grunn til at disse bøkene har tålt tidens tann. Jeg har et veldig romantisk forhold til blant annet Kristiania-bohemen. Skulle gjerne oppholdt meg med Munch, Jæger, Krohg og alle de andre i 1880-åras Kristiania, men innser at min skjebne trolig hadde vært en annen enn som absintdrikkende kampfelle..

• En dag føles nesten bortkastet om jeg ikke lærer noe nytt… Gjennom bøkene foldes ny viten og nye verdener ut for meg; jeg lærer om andres liv, både i nåtid og fortid. Tror faktisk at jeg hadde vært mindre empatisk, hadde det ikke vært for bøkene jeg har lest – det er rett og slett lettere å sette seg inn i andres livssituasjon når man allerede har ”vært der”.

• Jeg elsker språk! Det er herlig å plukke opp nye ord og fraser gjennom det en leser. Spesielt har nok lesingen av engelskspråklige bøker gjort mye for mitt ordforråd, både det aktive og det passive.

• Noen ganger trenger jeg pur underholdning! Jeg har ikke lenger tv og leser heller ei krimbok i stedet for å zappe formålsløst etter noe å se på. Det er rett og slett avlappende.. Ikke trenger jeg tenke så mye, heller.

Når jeg tenker meg om er det i grunnen like mange grunner til at jeg leser som timer, dager, uker og måneder i året. Enkelte ganger passer det med avslappende underholdning, andre ganger vil jeg ha kraftigere kost å bite i. Uansett; takket være min kjærlighet til mange bøker kjeder jeg med så å si aldri!

Jeg er utrolig glad for at så mange vil bli med! Allerede skimter jeg nye prosjekter med Ibsen og Proust i det fjerne;)Gleder meg til å sette i gang - det er under en uke til startsskuddet går!

Ja, galskap er det nok! Håper bare vi greier å gjennomføre, tror det er lettere å holde seg dedikert når flere er med....

Hyggelig at du vil være med ;)

Skjønner din frustrasjon - har vært i akkurat samme posisjon...

Men; ikke gi boka bort! En eller annen gang vil du komme deg gjennom Ulysses, enten alene (it's been done!) eller sammen med andre. Jeg kan garantere deg at du etter endt dåd kommer til å være veldig fornøyd... Enten på grunn av boka, din heroiske leseinnsats eller helst begge deler. Lykke til ;)

Karamella, Mohamed og Tone: topp at så mange vil være med på denne reisen! Vi er allerede 5 - hvem vet, kanskje flere bokelskere hiver seg med også? Uansett: det ser ut til at dette prosjektet kan la seg gjennomføre!

Jeg er enig i at vi bør lese en god del bakgrunnsinfo, både om stykkene og om hvem Shakespeare var. Parallell-lesing av norsk gjendiktning og originaltekst høres også interessant ut.

Jeg administrerer gjerne. Tar kontakt på mail i løpet av et par uker. Gleder med virkelig til å sette i gang! This is a dream come true;)

PS: Kan også tenke meg å lese alt av Ibsen... men Shakespeare er den aller største helten min, så han kommer først!

Topp! Tenkte å (forhåpentligvis) la denne tråden leve sitt eget liv en uke eller to før vi setter i gang. Man vet aldri; kanskje vil flere være med.

Jeg har sett for meg en tråd for hvert verk, iallefall skuespillene og noen av de viktigste sonettene. Rekkefølgen tenkte jeg burde bestemmes av "the first folio". Vi kan lese et skuespill, så noen sonetter, så et skuespill osv.

Sekundærlitteratur kan vi bli enige om - det finnes jo utrolig mye der ute! De fleste bokhandlere i England har flere egne hyller for denne typen bøker. Det gjelder å finne de "riktige" bøkene; konspirasjonsteorier kan være fornøyelige, men vi bør vel ha litt annet å bite i også?

Tenker at jeg/vi kontakter de som er interessert på mail etter at et par uker har gått. Håper også at flere blir med!

Skuespillene/sonettene jeg til nå har lest er på originalspråket. Min utgave av Shakespeares samlede verker er på engelsk, så det enkleste for meg er nok å fortsette på samme måte. Likevel bør det ikke være noe hinder om andre velger de norske gjendiktningene - vi kan fremdeles diskutere innholdet. I tillegg kan det være interessant å sammenligne og debattere de forskjellige versjonene. Håper du blir med!

Jeg har i mange år nå vært dypt forelsket i en mann. Denne mannen er dessverre forlengst død, men arven som står igjen etter ham er i aller høyeste grad levende. Gjennom sine tekster og sine språklige finurligheter har han trolig påvirket språket vi i dag bruker mer enn noen annen. William Shakespeare har fått meg til å lese skuespill og sonetter, til å reise til sin hjemby flere ganger, til å besøke The Globe, til å le og gråte, til å ta Shakespearian walks i London, til å se teaterforestillinger og filmer, til å tvinge mine elever til å lese og dramatisere hans verker… Han har til og med fått meg til å tatovere inn portrettet sitt på min en gang akk så bare legg. Med andre ord; han er i aller største grad til stede i mitt liv.

Til min store sorg har jeg ikke vært kvinne nok til å lese alt han har skrevet; det har jeg tenkt å gjøre noe med! Jeg og en bokelskende venninne, som er minst like forelsket som meg, har satt oss fore å lese alt som påstås å komme fra Shakespeares hånd. I tillegg til å lese, planlegger vi også å se noen av filmatiseringene og lese en del sekundærlitteratur. Vi ønsker å sette i gang så raskt som mulig og vil gjerne ha flere med. The more, the merrier, med andre ord. I tillegg vil det kanskje være lettere å holde seg til ”planen” om flere er med? Kan noen Shakespeare-elskende eller Shakespeare-nysgjerrige bokelskere tenke dere å lese sammen med oss? Det hadde vært hyggelig.

Gullmedalje OG champagne? Count me in! Det skal definitivt ikke bli noe tull med spill av de edle dråpene - de skal kun leske våre godhjertede og generøse struper.

Hva med litt høytlesning med det samme? Denne aktiviteten vil antageligvis føre til ytterlige høye terningkast og påfølgende bedre gjennomsnitt ;)

He he - det ser ut til at jeg tangerer rekorden din, gitt... Tallet 5,7 stålte mot meg fra siden min da jeg nettopp sjekket ståa.

Grunnen til at gjennomsnittet mitt er så høyt, er at jeg sjelden triller terningen for bøker jeg har lest. Faktisk er det bare yndlingsbøkene mine som er blitt utsatt for denne æren(?), og heller ikke alle dem har jeg satt karakter på.

Vet ikke hvorfor det er blitt slik. Jeg har selvsagt en klar mening om alt jeg leser og jeg vet hva jeg liker, men så er det alle disse andre ytre påvirkningene som spiller inn… Om en bok er en 5 eller 6 for meg avhenger ikke nødvendigvis bare av teksten, men blant annet også av sinnsstemningen jeg er i og stedet jeg befinner meg på når jeg leser. Kjærlighetsromaner liker jeg aller best når jeg er skikkelig forelska, Prosessen ble kanskje en favoritt siden jeg leste den da jeg var i Praha og Ulysses ble en stor opplevelse siden lesingen av den ble delt med flere. Om det er en stund siden jeg har lest en bok synes jeg det er vanskelig å falle ned på et bestemt tall, siden jeg vanskelig kan gjenskape situasjonen jeg var i der og da. Da er det lettere å hoppe over poenggivningen og heller gå rett på neste bok.

Michael Moore - Hjelp, hvor er landet mitt?
Mikael Niemi - Mannen som døde som en laks og Populærmusikk fra Vittula
Humret meg igjennom disse bøkene :)

Tusen takk for hyggelige ord, Rose-Marie!

Jeg er enig med deg i at det må være lov å hevde at enkelte forfattere/verker holder høyere standard enn andre, så lenge man er saklig og bruker en språkbruk som ikke er unødvendig sårende.

Bookcrossing-merker kan du kjøpe her: http://secure.bookcrossing.com/

På denne siden finner du ogå en oversikt over hvor mange som driver med bookcrossing der du befinner deg

Nok en bok som ga veldig mersmak. Gleder meg til å lese mer av henne. Passe morsom, vemodig og tankefull.

Ser at du har lest en del Stephen King men ikke "Det mørke tårn" bøkene. De er etter min mening et must hvis man liker King for det er King på sitt beste.

Da vil jeg anbefale den beste Agatha Christie boken jeg har lest - Ti små negerbarn.

For meg spiller det liten rolle om boka er skrevet i presens eller preteritum, så lenge verbformen passer til historien som fortelles. Forfattere velger vel verbform ut fra hva som passer til den teksten de skriver?

Noen ganger kan det å skrive både i presens og i preteritum være et godt virkemiddel - særlig om boka inneholder parallellfortellinger.

Bruk av presens fører enkelte ganger til at jeg føler at jeg blir trukket skikkelig inn i handlingen, andre ganger er distansen preteritum gir å foretrekke.

Til syvende og sist er det handlingen og språkbruken i boka som gjør om jeg liker den eller ikke, sjelden verbtid.

Eg har et stort problem med å kvitte meg med ting, og då spesielt ting som bøker. Så her blir nok alt oppbevart og tatt vare på med andakt:)

Huff… Føler meg truffet av det du sier. Jeg er nok en av dem som har hatt tendensen til å kjølne en debatt gjennom å være (kanskje litt for?) aksepterende ovenfor medbokelskeres syn på enkeltbøker og litteratur generelt. Det har slett ikke vært min intensjon å stoppe interessante meningsutvekslinger, tvert imot har jeg lært mye og fått mange lesetips gjennom å lese og/eller å delta i dem. Når det er sagt, synes jeg at noen bokelskere kan virke påståelige, arrogante og respektløse når de konfronteres med andres meninger – hadde jeg som for eksempel tenåring kommet inn på denne siden, kunne en del kommentarer skremt meg bort herifra. Det er vel naturlig at vi bokelskere, så forskjellige som vi er, liker og setter pris på forskjellige bøker?

Det er nok lærergenet i meg som slår inn for fullt når jeg sier – og ærlig og oppriktig mener – at det aller viktigste er at man leser, uansett hvilken sjanger eller forfatter man foretrekker. Har i flere tråder her inne på bokelskere observert at mange har slitt med bøker de har vært ”tvunget” til å lese på ungdomsskolen eller videregående, disse bøkene har rett og slett vært for komplekse og for utfordrende for leseren der og da. Om man bare leser alt for vanskelig tilgjengelige bøker i formative år, kan det skape en aversjon mot det meste av litteratur. Tenk så mange utrolige leseopplevelser man går glipp av da!

Jeg synes at det meste av litteratur har en mening og kan gi masse til en leser. Noen ganger kan plottet være drivende godt, andre ganger kan språket være så fantastisk eller temaet være så interessant at man rett og slett ikke greier å legge boka fra seg... Hadde ikke jeg lest Isfolket da jeg var i 15-16-årsalderen (spennende og pirrende – der og da), er det ikke sikkert at jeg hadde beholdt den lesegleden og –lysten jeg fremdeles har. Lesing er min pasjon! Til tross for at jeg i dag ikke velger denne typen litteratur, synes jeg ikke det har vært bortkastet å lese disse bøkene.

Lesing er en dannelsesreise: for meg startet den her hjemme med folkeeventyrene. Etter en stund beveget jeg meg ut i Roald Dahls magiske verden, deretter våget jeg meg ut i engelske landsbyer sammen med Agatha Christie, sveipet innom Sandemos rare slektssaga og deltok i sjelsettende eventyr sammen med Tolkien… (Ja, jeg innrømmer, jeg er en smule anglofil!) Jeg leste mange bøker, som ga meg mye der og da, og følte meg smått om senn klar for å gi meg i kast med større og større utfordringer.

I dag synes jeg selvsagt at Shakespeare, Dostojevskij, Hamsun, Vesaas, Joyce, Ibsen, Dickens m. flere gir meg mye mer enn for eksempel tidligere nevnte Sandemo. Både språket og handlingen i deres verker overgår i aller høyeste grad det en nålevende serieforfatter trolig kan mestre (selv om både Dickens og Dostojevskij var ”serieforfattere” i sin tid). Imidlertid har jeg store problemer med andre berømte verker. Jeg synes for eksempel ikke noe særlig om den hyllede Don Quijote (forfatteren kommer med de samme poengene om og om igjen) – spesielt andre del som Cervantes trolig skrev siden en eller annen sjarlatan allerede hadde skrevet en oppfølger. Tror ikke denne boka hadde innehatt den posisjonen den har i dag om det ikke var for at den trolig er den første romanen vi kjenner. For meg er forfatterens utrolige kulturkunnskap det eneste imponerende ved verket.

Nå er det kanskje på tide å komme fram til en slags konklusjon? Jeg lover at jeg aldri skal skrive ”smaken er som baken” eller ”bror og bror har forskjellig mor” (!!?). Kan imidlertid ikke love at jeg kommer til å fyre opp under ilden eller provosere for provokasjonens - eller debattens - skyld. Det finnes bøker for alle,og utallige meninger om disse bøkene, heldigvis!

Håper virkelig du får anledning til et skikkelig dypdykk i Ulysses. Det var en strevsom prosess, men vel verdt det! Til tross for at vi i leseselskapet gikk grundig til verks er det nok en masse vi ikke har fått med oss, noe som vel også var forfatterens intensjon...

Jeg kunne gjerne tenkt meg å være med i flere lesegrupper, også her på bokelskere. Krysser fingrene for at du får god respons på forslaget ditt!