Bokelskere.no

Jeg vil gjerne anbefale Mark Haddons The Curious Incident of the Dog in the Night-Time. Boka handler om en autistisk gutt og vi ser verden gjennom hans øyne. Den er lettlest, underholdende, humoristisk og litt sår.

God tur - jeg er misunnelig; London er min favorittby ;)

Du kan selvsagt være med, også som "støttemedlem" ;) Jeg er veldig glad for at så mange har meldt sin interesse, og har virkelig tro på at vi greier å gjennomføre prosjektet! Til nå har vi lest The Tempest/Stormen og de første fem sonettene. Neste skuespill blir Henry VI. Sender deg mail med mer info, regner med at jeg rekker å sende den ut i løpet av morgendagen. Velkommen skal du være ;)

Ga meg litt å tenke på. Samtidig som jeg skulle ønske at noen kjente sin besøkelsestid og spurte ham om hvordan han ser på "offentligheten" i vår tid - hvor det faktisk finnes arenaer hvor meningsytringer kan skje på tvers av skillelinjene mellom profesjonell og tilskuer.

Lærte meg mest i forhold til hvordan lengselen etter lokalkultur (feks. bydeler som Grünerløkka)viser hvordan folk lengter etter noe annet enn det genuint urbane - som gjør at vi konfronteres med det fremmede daglig. Dessuten interessant i forhold til klassebegrepet i en tid hvor alt avgjøres av enkeltindividets innsats for å realisere sitt potensiale og hvor sosial mobilitet er det eneste tegnet på at du har lyktes.

Flott bokanmeldelse! Jeg er veldig enig i det du skriver.

Har selv, etter anbefaling fra andre bokelskere, gjort meg kjent med Fosse i sommer. Jeg var litt skeptisk før jeg startet, trodde ikke denne forfatteren var noe for meg. Så feil kan man ta! Fosse er nå blitt en av mine favorittforfattere. Både nynorsken, tematikken og den særegne stilen hans appellerer til meg.

I tillegg til Andvake har jeg lest romanen Naustet og skuespillene Og aldri skal vi skiljast, Nokon kjem til å komme og Draum om Hausten. Du finner alle i bokhylla på nb.no. Anbefales ;)

Det er mange bøker som er godt skrevet og har en god historie å fortelle, så når jeg velger ut noen som favoritt er det fordi bøkene overrasket meg også.
Det kan være at språket er annerledes (Tonni Morrison - Beloved), eller sammenblanding av sjangre som er gjort bra (Maria Ernestam - Alltid hos dig) eller de har fantastiske avslutninger (Jostein Gaarder - Sirkusdirektørens datter)

He he ;)

Under "Om bøker" finner du en tråd om Stormen. I tillegg planlegger vi å åpne et diskusjonsforum utenfor bokelskere også. Mer info kommer i løpet av uka ;)

He he, så du setter ikke pris på Hans-Magnus Ystgaards oversettelse av Shakespeare til trøndersk ;)

Selv om jeg foretrekker den store dikteren på originalspråket, synes jeg dette sitatet var ganske så fornøyelig. Tross alt; Shakespeare skrev for allmuen. Teaterstykker var ikke ansett som en "fin" kunstform på hans tid og det var gjerne de aller laveste på samfunnsstigen som besøkte teatrene for litt moro. Noe av det jeg liker aller best med Shakespeare er humoren og frekkheten hans, og den synes jeg å kjenne igjen i dette sitatet.

Derfor er det igrunn ganske ironisk at mange (meg selv inkludert!) er kritiske til mer folkelige gjendiktninger av hans verker. Ja, det er trist at mye av det oppstemte og poetiske forsvinner, men samtidig kan disse moderniserte tekstene kanskje nå enda flere? Ja, hva vet jeg.... Jeg skal iallefall lese alle tekstene på engelsk, noen (kanskje alle!) gjendiktningene av Bjerke/Moren Vesaas og tror sannelig jeg skal slå til med litt Shakespeare på trøndersk (sparbumål) også!

Jeg er tildels enig med deg - foretrekker Shakespeare på originalspråket. Ved gjendiktning vil mye av poesi og rytme stort sett alltid uungåelig gå tapt, dessverre.

Når det er sagt, likte jeg Bjerkes gjendiktining av Stormen godt. Jeg synes han får fram det folkelige og fandenivoldske som Shakespeare også representerer. Lo godt av scenene med Caliban, Trinculo og Stefano, både i norsk og engelsk versjon.

Jeg har tidligere svart på denne tråden og utdypt hvorfor jeg leser, men etter litt ettertanke har jeg noe å tilføye.

Har tilbragt dagen sammen med min søster. Vi snakket løst og fast om familie, dette og hint og kom etterhvert inn på min nevø, som har autisme. Ulike dietter og forskningsprosjekter angående autisme ble diskutert, før min søster sa noe klokt. Hun kunne fortelle at det aller viktigste hun har gjort for sin sønn, er å lese høyt for han. Min søster og min nevø har lest og diskutert, og gjennom bøkenes verden har min nevø fått en større forståelse for andre menneskers sjeleliv og handlinger. Dette har igjen fått han til å fungere bedre sosialt, siden han har blitt forberedt på ulike sosiale situasjoner som kan oppstå. Lesing kan med andre ord være, ikke bare fornøyelig og lærerikt, men også livsviktig.

Eg har ikkje fått starta på Bjerke si gjendiktning enno, men gler meg ;)

Da, kjære Shakespeare-elskende venner, har startskuddet for vårt dypdykk gått! Sjekk mailen deres og kom med innspill. Lykke til ;) Æ glæde mæ som ein onge!

Jeg har ingen spesiell preferanse når det gjelder fortellerform, så lenge den passer til bokas innhold.

Når det gjelder jeg-formen, kan denne være et tveegget sverd. Enkelte ganger kan det føles klamt å erfare og se alt det fortelleren opplever, spesielt om denne er allvitende. For meg fungerer førstepersonsfortellingen aller best når fortelleren ikke er allvitende - det kan være veldig spennede og utfordrende å prøve å finne ut av det som skjer, sammen med hovedpersonen. Enkelte ganger kan det være svært så fornøyelig som leser å skjønne alt, før fortelleren selv gjør det. I slike tilfeller gir jeg meg selv et godt klapp på skulderen ;)

Jeg også ;)

Hva med et venteværelse full av bøker fra Nobelprisvinnere!!! (var bare nødt hehe)

Heller ikke Undset og Morrison :)

Innlegget ditt fikk meg til å tenke på 'Odysseen'. Den boken er vel både sentimental, full av klisjer, har et meget dekorativt språk og har definitivt det "mer" :)