Bokelskere.no

Jeg har også fått lest et par bøker så langt i år. Har kost meg med krim. Nå skal jeg starte på boka Gjenferdet av Alexander Wolf, av Gajto Gazdanov. Det er en bok som har blitt foreslått som en bok vi skal lese i en Pop-up lesesirkel her på Bokelskere. Riktig god helg!

Bruktbøker jeg kjøper på nett, kjøper jeg på Bookis :) Lykke til på jakten etter Grøsserne, har lest mange av disse bøkene tidligere.

Takk for utfyllende svar. Setter denne på ønskelisten.

Nye NOVA publiserte nylig en artikkel om gruppen også :)

https://www.nyenova.no/nicolai-lanserer-digital-samlingsplass-for-norsk-fabelprosa/

Nydelig og poetisk skrevet roman om sorg og savn.

Ja, det er flere kvinnelige malere som presenteres, både med tekst og bilder. De viktigste er Gillian Ayres (abstrakt ekspresjonist), Pauline Boty (tidlig popkunst) og Bridget Riley (opkunstpionér). Av disse igjen, er det nok Ayres som får mest plass både som maler og tidsvitne. Boty døde tidlig, mens Riley fikk stor innflytelse også på designere og moteskapere på 1960-tallet.

Dette er en bok om hvordan forfatteren - ukrainsk akademiker bosatt i England - har opplevd Russlands krig mot Ukraina, med spesiell vekt på brorens død i 2017. Det sentrale og mest gripende er partiene om tiden rett etter brorens død, fra tørre byråkratiske gjøremål til dypere refleksjoner og bearbeiding av sorgen. Forfatteren og familiens møte med Vest-Europa kjennes også viktig, inkludert kunnskapsløsheten og mangelen på empati for Ukraina, spesielt før februar 2022.

Stilistisk er boka stort sett prosaisk og stødig. Det er et tungt alvor over den som gjør "briljante" litterære grep overflødige.

Det gis noen brokker om den geopolitiske situasjonen, men dette er historien om Kromeychuk og hennes tap, ikke en generell innføringsbok om krigen.

Spennende, er noen kvinnelige kunstnere representert?

Britisk maleri etter krigen
Absolutt glimrende skrevet om britisk kunst fra 1945 til omkring 1970. Boka har 77 fargeillustrasjoner, men teksten er likevel det viktigste. Gayford lar i stor grad malerne selv snakke om seg og sine kolleger — både om kunsten og livet. Det gjør framstillingen spennende og engasjerende.

Tre kunstnere får spesielt grundige presentasjoner: Francis Bacon, Lucian Freud og David Hockney. Typisk er at de tre malerne er figurative og ikke tilhører de abstrakte ekspresjonistene som ellers preget den tidlige etterkrigstiden. Amerikanske malere som Pollock og Rothko hadde stor påvirkning i England.

Dette er i høy grad en leseverdig kunstbok. Den gir god oversikt samtidig som den er underholdende.

Se også omtalen min av Man with a blue scarf av samme forfatter.

It is true, words think,
are tender, sleep, dream and wake.
They salivate like cats before milk,
get excited when fireworks go off
at a community fair.
They play like children in the street.
They greet you in a doorway,
sheltering themselves from rain.
Words keep on uttering words
and wear colored handkerchiefs at their
necks.
They leave their homes and merge
like delicate threads of water or air,
small flowing chunks of meat.
Before all else, they fight for the others,
those imprisoned by ignorance
or by brick and mortar prisons.
Each day words have deeper thoughts,
they love and defend the word freedom.
They learn to hate the word impossible.
and are not afraid of the unknown.
Words struggle, get ready and fall into line.

Raul Arias,

Voices from the Center of the World,
Contemporary Poets of Ecuador

Wings Press, San Antonio, Texas.

Hei.
Velkommen og takk til alle som er med, veldig gledelig. Da ligger alt til rette for allsidige innspill. Til dere andre, det er ennå ikke for sent, du er hjertelig velkommen.

Jeg lovet å dele noen tanker i forkant av lesingen, det tenker jeg er nyttig for å få best mulig utbytte av denne digitale sammenkomsten.
Så langt er vi 13 stykker, unike mennesker med ulik bagasje. Ulike lesere har gjerne ulike oppfatninger, og nå får vi muligheten til å utforske den forskjelligheten, men også likheter hos hverandre.
To av dere har noen passende sitater på profilen, som gjerne kan ligge til grunn for en felles leseopplevelse som denne: «Enhver skaper selv den bok han leser» og «...man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren ta hånd om.» Vi berøres, ser for oss bilder, tolker og trekker gjerne paralleller til egne liv. Jeg håper vi med nysgjerrighet og respekt kan skape trygghet til å dele det vi måtte ønske.

Om du foretrekker å tilnærme deg teksten analytisk, er det helt topp. Her mener jeg at en ikke trenger å beherske diverse analysemetoder for å bidra. Det finnes ingen korrekt tolkning eller fasit så jeg håper vi kan dele våre ideer med visshet om ikke å bli «slaktet», samtidig som jeg synes vi må tåle å bli litt utfordret :)

Siden flere er uten erfaring fra lesesirkler, hiver jeg ut noen ideer om hva som kan være interessant å løfte fram før vi begynner lesingen. Dette er ikke ment som føringer eller noe man må mene noe om, men som motivasjon til å lese oppmerksomt.
Du kan legge merke til egen opplevelse (blir du f.eks provosert, glad eller berørt på en annen måte?). Karakterene i boka (hvordan beskrives de, er de troverdige, er det noe interessant med dem?). Miljøet (hvordan ser det ut der handlingen foregår, ville du reist dit?). Du kan være oppmerksom på språket, tematikken eller skrivestilen. Minner innholdet om noe annet du har lest? Du kan si noe mer overordnet om hvorfor du likte/mislikte boken, eller om du lærte noe av den. Muligens gjør du deg tanker om forfatteren som skrev denne boken på en helt annen tid.

For all del, ikke ta fram penn og papir, dette skal kun inspirere. Vi skal ha en god leseropplevelse, nyte, og kanskje lese med lavere hastighet og større konsentrasjon og årvåkenhet enn vanlig.

Ønsker du å dele forventninger og tanker, tror jeg det kan komme oss alle til gode.

Ser fram til å høre fra deg :)

In Northern Ireland They Called It «The Troubles»

What do we call it?
The very endless nightmare?
The toothache of tragedy?

I call it the life no one would choose.
To be always on guard,
never secure,
jumping when a skillet drops.

I watch the babies finger their
cups and spoons and think
they don’t know yet.
They don’t know how empty
the cup of hope can feel.
Here in the land of tea and coffee
offered on round trays a million times
a day, still a thirst so great

you could die every night, longing
for a better life.

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist - Poems
American Poets Continuum Series, No. 170

Hei.
Godt nytt år.
Så klart du kan bli med, her er rom for alle.
Velkommen.

Lånte med meg boken fra biblioteket i dag.

Flott initiativ! Jeg blir med :)

Bok mottatt fra forfatter for å lese og anmelde.
Jeg har lest denne boka av forfatter @brimibok. Boka er den første av det jeg har forstått skal bli flere bøker som skal forklare vanskelige voksne ord for barn. I denne boka er det ordet «tomrom» som forklares. Boka er retta mot aldersgruppa 6-9 år. Den er ikke veldig lang, så en som har lært seg å lese kan nok klare å lese alene, men tenker likevel den er best å lese sammen med en voksen så man kan filosofere og snakke litt sammen om teksten underveis. Det er lenge sia jeg hadde barn i denne alderen, men jeg tenker at innholdet passer godt til aldersgruppa. Det snakkes om litt vanskelige ting, noe jeg tenker er realistisk at barn opplever i virkeligheten, samtidig som det er skrevet slik at det gir en god forklaring og ikke vil virke skummelt. Fint språk i boka, fine illustrasjoner. Jeg tenker dette er en fin måte for foreldre å lære barnet sitt om ulike uttrykk og hva det uttrykket betyr i virkeligheten, uten å måtte finne ordene for det sjøl. Det er også en del etikk og moral i teksten; hvordan man skal behandle hverandre og hjelpe de som har det vondt inni seg. Flott konsept å skrive dette for barn!