Bokelskere.no

Definitivt, og hvorfor bytte navn m.m?? Skuffende lesing for min del..

Helt knall! En av de bedre Jack Reacher-bøkene. Jeg koste meg glugg:)

PS! Dette var bok nummer to jeg leste i året, 2024. Altså den andre boka. Januar-2024, dette..

«Hold dere fast», lyder en omtale/ kritikk av denne boka og det er godt sagt. For her går det unna i et heseblesende tempo.

Godeste Vetle kan sitt håndverk. Han har alltid vært en nærmest gudbenådet skribent og forfatter og i Lucia får vi atter bevis på det.

VLL har som forfatter av bøker spesialisert seg på feltet, dokumentarromanen. Den historiske dokumentarroman! Og Vetle utøver sitt fag med bravur. Du rives med fra første side og kvaliteten er Top Notch all the way til siste punktum. Lucia har med denne boka blitt noe helt annet enn førjulstida og barnehageunger med lys i håret som går i tog og gauler: santaa Luciaaa! Dreit oppiii liaaa! 😆😂

Tidligere, dvs i fjor sommer, leste jeg en annen bok av Vetle, dokumentarromanen, 1001 natt. Samme greia med den boka. Fascinerende, lærerik, spennende og topp underholdning. Heia Vetle Lid Larsen, sier jeg! Jeg er blitt en stor beundrer/ fan!

I en verden der stress blir sett på som noe negativt og helseskadelig gir Dr. Kelly McGonigal oss et annet perspektiv på saken. Hun viser hvordan vi kan snu stresset til noe bra, ja til og med sunt og helsevennlig. Jeg stusset først litt over forskningen som hadde overbevist Kelly på området, men når jeg fikk se forskningen som ligger bak for å påstå at stress er helseskadelig så skjønte jeg at forskningen som fikk Kelly på andre tanker ikke var så ille likevel. Det stoppet ikke der, Kelly fant mye god forskning i etterkant som støttet opp rundt hennes påstander om stress som helsefremmende. Alt bunner ut i hvilken holdning vi har til stress, og Kelly gir oss mange eksmepler på hvordan holdningene og tankemønstrene våre rundt stress spiller inn i hvor skadelig eller bra det kan være for oss.

Forfatteren kan til og med få frem positive ting fra de verst tenkelige opplevelser et menneske kan oppleve. Kort sagt så viser hun til at de aller fleste negative opplevlser kan man finne noe positivt ved, i den forstand at man lærte noe eller ble sterkere gjennom bearbeidingen og opplevelsene. Selvom hun anerkjenner traumer fra barndommen, fra krig og lignende som skadelige, så gir hun gode verktøy til hvordan man kan jobbe med dette og gi den en positiv vinkling som derigjen kan spille mer på lag med helsen din.
Hun påpeker også bl.a. hvordan det å pleie og bli venn med stresset, og det å omfavne det, faktisk kan være positivt for helsen og hvordan vi ser på verden rundt oss. Videre viser hun til interessante eksemper på hvordan omtenksomhet og det å hjelpe andre når man er stresset bidrar positivt til ens eget liv.

Dette og mye mer kommer frem i denne boken, men samtidig så vil jeg ikke sluke alt helt rått, siden hun ikke tar fram så mye rundt forskningen som er gjort på stress som tar fram de negative og helseskadelige sidene ved det. Dette er tross alt en god bok, selvom det blir litt for mange historier og gjentakelser utover i boken som jeg synes kunne vært kortet noe ned på, selvom det ikke er den lengste og vanskeligste boken å lese. Boken har et budskap som er verdt å ta med seg hjem og inn i den stressende hverdagen.

Så bra! Men hva må jeg gjøre da, hvis jeg er arrogant?😅

Ansikt mot ansikt

I februar stod alt levende stille.
Fuglene fløy ikke gjerne og sjelen
gnog mot landskapet slik en båt
gnager mot bryggen den ligger fortøyd ved.

Trærne stod vendt med ryggen hit.
Snødybden ble målt opp av døde strå.
Fotsporene ute på skaren ble eldre.
Under en presenning svant språket.

En dag kom noe bort til vinduet.
Arbeidet stanser opp, jeg løfter blikket.
Fargene brant. Alt snudde seg.
Marken og jeg gjorde et byks mot hverandre.

Tomas Tranströmer

Dikt og prosa i samling

Til norsk ved Jan Erik Vold

Liten perle av en bok om Russland under Stalin.
André Gide beundret oktoberrevolusjonen og det som fulgte. Men Sovjet-Samveldet (som det heter her) viste seg å være noe ganske annet enn det den berømte franskmannen hadde ventet seg på sin reise 1936. På få sider gjør han seg skarpe, nyanserte observasjoner om et regime som straffer avvikere («trotskister») og dessuten sørger for at intellektuelle og folk flest lovpriser alt ved det autoritære systemet Stalin står for. Han unngår klokelig å nevne navnene på dem han møter.

Gide finner likevel mye å beundre, blant annet den flotte feriekolonien Artek for spesielt utvalgte barn ved Svartehavet. Den eksisterer fortsatt på det okkuperte Krym. Det finnes også andre slående likheter mellom 1930-tallets og dagens Russland.

Dette er nok en dyptpløyende bok skrevet av Don K. Preston. Han går grundig til verks rundt anklagen rundt erstatningsteologi som preterister ofte møter på, og går til selve roten og snur på hver stein og får til slutt dispensasjonalismen til å innse sin egen erstatningsteologi. Preston er grundig bibelsk og avslører alle "Israelvenners" tankegang om at det nasjonale Israel fortsatt er Guds utvalgte folk. Til tider kan grundigheten gå over i at man må bruke litt lengre tid på boken enn å bare lese igjennom, men dette løsner også etterhvert og Preston setter en solid stopper for anklagen om erstatningsteoligi. Ikke den beste boken han har skrevet, men den er ikke dårlig heller.

Lagerkvist ser nok etter det gode i alle mennesker, selv de som, menneskelig sett, er blitt til «dverger». Det er ikke likegyldig hvordan disse har blitt behandlet og formet til den de er. Så er det et veldig interessant spørsmål du stiller, for det er ikke alle som responderer med hat eller ondskap på urett de har opplevd.

Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?

Etterforsker uten oppdrag.
Storbyen framstår som nedslitt og dyster, bare Saint-Régis hotell har preg av overdådig luksus. Tidligere inspektør Maigret virker desorientert og gretten i det for ham uvante miljøet. Vi står åpenbart overfor et mysterium, men hva er egentlig spørsmålet? Etter mye om forskjellen på amerikansk og fransk politipraksis, skyter endelig intrigen fart til en forrykende avslutning.

Maigret i New York kom ut på fransk 1947; på norsk oversatt av Birger Huse i 1964. Min utgave med den samme oversettelsen ble utgitt av Samlerens bokklubb 1970 i et dobbeltbind med Maigret i Arizona. Selv om språket flyter bra, stusser jeg over at karakterene fortsatt er dis etter at de er blitt enige om å bruke fornavn på hverandre, den amerikanske dusformen. Maigret heter riktignok alltid Maigret, også hjemme hos kona.

Boka ble filmet så seint som 1990. Se også omtalen min av Tre rom på Manhattan, skrevet omtrent samtidig.

Entusiasme for en nesten glemt glanstid.
Forfatteren river leseren med i denne kulturhstoriske beretningen om det muslimske Andalusia. I tid strekker historien seg fra 700-tallet til 1492 da Granada overga seg til de katolske regentene Isabella og Ferdinand. Kort tid etter begynte forfølgelsen av gjenværende jøder og muslimer i Spania.

María Rosa Menocal poengterer med stor energi at i årene før 1492 var den iberiske halvøya preget av religiøs og kulturell toleranse. De muslimske herskerne etablerte store biblioteker, hvor språkmektige lærde sørget for oversettelser og spredning av klassiske greske tekster til arabisk, latin og moderne europeiske språk. Noe spesielt fredelig var denne epoken likevel ikke. Det var innbyrdes stridigheter både blant muslimske og kristne småkonger, gjerne med allianser på tvers av trossamfunnene.

Menocals begeistring er til tider vanskelig å følge, men hun bringer boka til en fin avslutning ved å peke på trekk ved den andalusiske kulturarven som lever videre trass i ødeleggelsene. Det gjelder både arkitektur og i litteraturen, hvor hun spesielt nevner Miguel Cervantes og Salman Rushdie.

Forlagssjefen selv, nylig avdøde Hans B. Butenschøn, har skrevet undertekstene til de mange gode illustrasjonene.