Sørgelig aktuelt om Trump.
Boka er en journalistisk bragd om en episode i amerikansk politikk som jeg skulle ønske at verden hadde gjort seg ferdig med. I 2016 arbeidet russerne i det skjulte for valget av Donald Trump som amerikansk president. Dette er det i ettertid liten tvil om. Men var Trump innforstått med denne støtten selv? Den britiske journalisten Luke Harding kan dokumentere Trumps økonomiske forbindelser til Moskva, men møter veggen når det gjelder eventuelle politiske bindinger.
Likevel ble flere i Trumps nettverk seinere straffedømt for å ha løyet om sine kontakter med makteliten i Russland. Det er skremmende å se at noen av dem, som Trumps første valgkampleder Paul Manafort, igjen kan være aktuelle som støttespillere under den kommende valgkampen.
Boka framstår som et godt eksempel på grundig, detaljert gravejournalistikk, spennende skrevet.
Ja, det er galskap i menneskefolket. Og i denne boka er det ikke mye annet.
Liker den dårlig. Men gir den kred for tidvis velskrevet.
Konkretisering og levandegjering er over lag typisk for Nygards framstellingsmåte. Dei språklege uttrykka går i tallause avbrigde frå samansetjingar til reine personifiseringar. Diktaren sym i eit skoddehav, men han sym også i lykke, han er sett i lidingslunden, tida spinn gløymslegarn kring minna hans, han sveiper sine ord i silkeklutar og byggjer galge til sin eigen tanke. Dette er ikkje tillærde «figurar», denne uttrykksmåten må svara til ein serskild opplevingsmåte, Nygard opplever i bilete.
Han hadde ein hug full av motsetningar og konfliktar, med bråe omskiftingar. Det gjekk grunnbrot i han. Han stridde for livet i båredalane og stirde inn i trugande trollkjeftar, men han reid også på glitrande bølgjetoppar og kjende seg boren mot eterhimlar. «Flodkjenslene» kunne toppe seg opp til ekstase og visjon, men han ville forgå av vanmod når han ikkje greidde å kle synene i «ljodham», som han kalla det med eit råkande ord. Hans eigenlegaste strid som diktar måtte bli ein strid med og for ordet.
The most delightful horror story I’ve ever had the pleasure of reading, with one of the fiercest, bravest and most genuine elderly ladies to ever grace a fictional dimension of existence. You, Sodergren, had me already at the opening lines, of which I am convinced will win the “Best opening lines of the century”-award when that one eventually comes around. Yes, when I read that “Muriel Margaret McAuley was eighty-four years old the first time she saw a man turned inside-out by a sea monster”, my heart skipped a beat, and I knew I’d love it, that I’d hold on and never let go.
Just like Muriel.
The blurb would tell you that she was born in Witchaven, a Scottish fishing village, and that she “intends to die there”. It would also tell you that “an overseas property developer threatens to evict the residents from their homes and raze Witchaven to the ground”. But embedded between those lines, you see, is the heartwarming and heart wrenching story of the villagers, the purity of simple living and harmony with nature.
And covered in all that gut and blood and gore is a story about greed, ambition and desperation.
That kind of story is classic, with a message so simple, yet so powerful.
Sure, rich people love money above all else and they do whatever they can to get more of it, common decency and human lives be damned. They just walk right up to you and smack you in the face with the fact that “laws don’t apply to the rich” (12). But Muriel is powerful too. She’s not afraid to fight back and say that “men like that – rich men, with no morals – did whatever it took to get ahead. They lied and cheated their way to the top, treading all over the little people beneath them without a care”, and then, with sad eyes, she sees the consequences of that behavior to the world around her and concludes that “A man with no respect for nature was the worst type of man.” And as such, “she would never understand someone who could walk through Witchaven and not feel their heart sing”. (32-33)
This message is carried on throughout the whole story, and I’d say that it’s one of the better characteristics of the book as well as its weakest feature. The fight against greed, against the “unnatural sounds” of capitalism, its invasion of privacy and encroachment on nature makes me invested in Witchhaven and Muriel, makes we want to fight for her, with her, makes me engrossed in the story. But the rich and the greedy are all basic caricatures here, fueled by judgmental views about them, devoid of any nuance, any sympathy and redeeming qualities. Had the rest of the story not been so rich with romance and passionately aggrandized with gore and otherworldly violence, I’d eventually grow tired of it, but I never did, because Muriel is the embodiment of longing and sweet memories, of having something to fight for, of finding a reason to live.
Indeed, let’s not forget that she’s old. And old age is most likely just a distant, vague, illusory state of being far into the future to many of us. But we might even fear it too. A lot. Thanks to Sodergren, though, and thanks to Muriel, I’m convinced that, when the time comes, I can decide to be so much more than my weakening body, that I can dare to venture beyond my physical age. As long as I have my memories, my willpower, my love, I can still live a meaningful life and fulfill new dreams and, as one other reviewer said, “trick American capitalists into my bathtub to feed my blobby friend” anytime I want!
Hvorfor? Det handler om Israel i denne tråden og det var ikke jeg som startet.
Hei! Eg har leita fram ei bok som har lagt «på vent» nokre dagar, og ei bok eg har spart for å få ei god krimbok i påska. Håper den innfrir: De bergtatte av Anders de la Motte! …og skulle den skuffe, så har eg fleire krimbøker å velje mellom- både leste og nye.
Ynskjer deg og alle andre som likar å kose seg med ei god bok: God Påske! 🐥
Jippi! Fikk akkurat melding fra bibben at boka «Lyssjakten» av Saramago er klar til henting…gjett hvem som snart piler bort dit! Jeg hadde gitt opp å få den før jeg drar til Malmö…i morgen den dag!
Boka jeg holder på med er «Hafni forteller» av Helle Helle. Håper å avslutte i kveld.
God påske til alle leselystne.
Du er på feil forum.
Mener du og Lillevi at det stemmer at Israel bombet et sykehus og har de palestinske flyktningene krav på å flytte tilbake inn i Israel? Også er Lillevi enig med deg i at Israel driver etnisk rensing av palestinere?
Minnena ser mig
En junimorgon då det är för tidigt
att vakna men för sent att somna om.
Jag måste ut i grönskan som är fullsatt
av minnen, och de följer mig med blicken.
De syns inte, de smälter helt ihop
med bakgrunden, perfekta kameleonter.
De är så nära att jag hör dem andas
fast fågelsången är bedövande.
Tomas Tranströmer (1931-2015)
Sammlade Dikter 1954 - 1996
hundre tusen drømmer!
en tredjedel av livet sovende
en tredjedel av livet sovende
etter blott noen minutters svimelse:
inntagelsen av det tidløse romløse vesentlige liv
en tredjedel av livet sovende!
en tredjedel av livet sovene sovende
i en søvn som aldri er hvile
i en søvn som er et minne
om livet vi skal leve etter livet
sjøfolkene ble redde
hver mann ropte til sin gud
lasten kastet de på havet
Jona hadde gått under dekk
lagt seg og var falt i dyp søvn
kapteinen kom bort til ham
hva er det med deg? sover du?
stå opp og rop til guden din!
Jona váknet med et lite rykk og
Løveid på leppene:
hvis du leter etter Gud/leter Gud
kanskje etter deg/et annet std i sengen
drømmesøstrene har en lykt
som fornuften mangler
de bud de overrekker
når legemet er rolig
og fornuften stille
er de mest bindende som finnes
tofoldig er livet
søvnen et eget rike
drømmen en evighetsherold
med pust tårer trengsler
en slumrende tanke har år i seg
komprimerer et liv til en time
over dagen legger natten sin umåtelige byrde
som Balder var tynget av tunge drømmer
ligger natten over hele dagen
I sprinkelsengen deiger toåringen seg
knokkelløst oppå dynen
Ikke for sent å ønske seg en diktsamling av Tranströmer, gretemor! :)
Jeg har ingen diktsamlinger av Tranströmer, dessverre. Har funnet diktet på nettet for lenge siden og registrerte ikke da noet første vers.
Har du lest noe i palestinske skolebøker?
Helt enig, rotete bok.
I min utgave av Tomas Tranströmer, Samlade dikter 1954-1996, der også Det vilda torget (1983) er med, har Svarta Vykort to vers.
Jeg lurer på hvilken utgave av Det vilda torget du har.
Svarta vykort
I
Almanackan fullskriven, framtid okänd.
Kabeln nynnar folkvisan utan hemland.
Snöfall i det blystilla havet. Skuggor
brottas på kajen.
II
Mitt i livet händer att döden kommer
och tar mått på människan. Det besöket
glöms och livet fortsätter. Men kostymen
sys i det tysta.
Da synes jeg bokomslaget passer perfekt til innholdet. Det er helt utrolig at Hieronymus Bosch malte det så tidlig som i 1504. Bildet er i virkeligheten en kjempestor altertavle, tror det var i Madrid jeg så det. I bildet skjer også alt mulig og med høy grad av surrealisme. Er du litt interessert i kunst anbefaler jeg å sjekke ham ut.