Bokelskere.no

alle med hjertet i boka, for et herlig uttrykk, må innrømme at jeg aldri har hørt det før, det slo meg her og nå om det kanskje er ditt?

Engman er veldig bra! Leste de tre første bøkene hans rimelig raskt nå i år, og skal snart starte på flere :)

Sterk, sår og tankevekkende roman om hvordan det er å leve med vold i nære relasjoner!

Hvilke andre norske har vært på en slik liste?

Har Murakami fått Nobel-pris?

😂

Så kjekt å lese om hva dere alle har i fanget, jeg sier som Hufsamor, takk for at dere deler og sprer inspirasjon.
Jeg har begynt på Barrabas av Pär Lagerkvist. Den har fått høye terningkast her inne, om enn ikke så mange. Har ikke lest noe av denne forfatteren tidligere, så vet ikke hva jeg skal forvente.
EM følger jeg stort sett med på om Norge deltar. I år har jeg et øye med på Tyrkia, for i år som i 2008 har de en EM-låt skrevet av et norsk band som jeg er fan av. Vi har alle våre grunner… :)

Nå nærmer helgen seg slutten, så god søndag og god leseuke alle sammen!

Vesaas og Fuglane.
Du oppgir ikke hvilken Vesaas-roman du leste i skolen, men kan gjette på at det var «Det store spelet» som forelå i skoleutgave i min egen skoletid. Én sak var at denne versjonen var mildt sensurert for erotiske innslag, men som bygutt var det tungt å lese enda en bok om livet på landsbygda i tillegg til Hamsuns «Markens grøde.» Det var den psykologiske tilnærmingen i Is-slottet som vekket interessen min for Vesaas. Da hadde jeg i mellomtiden vært så heldig å få hilst på forfatteren på en fest i Studentmållaget i Oslo.

Wikipedia forteller meg at Orhan Pamuk er en tyrkisk forfatter, meget populær i hjemlandet, fått Nobelprisen i litteratur og ellers en drøss med priser. Mitt navn er Karmosin er boka som gav ham internasjonalt gjennombrudd.

Mange skriver at boka handler om endringer, om brytning mellom tradisjon og nye ideer. For meg handlet den like mye om kjærlighet til kunst. Og forfatteren selv tegner og maler bilder med ord. Jeg synes språket er fantastisk. Det er ikke alle «bildene» jeg liker motivene av men jeg er like fullt imponert over kunstneren.
Det forekommer både overgrep og det vi vil betegne som mishandling. I utgangspunktet har jeg lite sansen for forfattere som dytter på meg den typen action for å få opp spenningsnivået i bøkene sine, men her har det på sett og vis sin plass som en del av livet.

Dette er ikke en bok der du leser en strømlinjeformet fortelling fra start til slutt. Det er like greit å vite det før man begynner, for hvis man leser boka som en vanlig krim er det lett å bli frustrert. Spesielt i første halvdel av boka er det en mengde sidefortellinger før tempoet drar seg til i siste halvdel. Kanskje det beste er å bare flyte med, også inn i evjer og viker.

En annen kultur, en annen tid. En bok om endringer, en kjærlighetshistorie, en krimfortelling, en bok om arabisk billedkunst , en bok om mennesker. Og svært vakkert skrevet.

God søndag :) Denne helgen leser jeg Dna, av Yrsa Sigurdadottir. En krim fra Island, og den første i serien om Freya og Huldar. Så langt, ganske spennende!

Ja, kan anbefale Engman innen krimsjangeren. Han driver historiene framover samtidig som han gir hovedpersonene dybde.

Ein minimalistisk roman.

I Fuglane ser vi som les stort sett verda slik hovudpersonen Mattis ser ho. Vesaas gjev han ikkje nokon diagnose, men gjer det fort klårt at han har ein kognitiv svikt og blir rekna som ein «tust.» Verda hans er lita. I staden får vi eit intenst, levande inntrykk av Mattis sjølv. Tankeverda hans er kompleks med mange fine, originale bilete, men ho skapar òg ulage og frykt i relasjonane til andre menneske. Men når det av og til går godt, fyllast Mattis av ei stor glede. Denne sida av han er med på å gjere romanen til ei stor leseoppleving.

Søstera Hege er òg fint skildra, men ho blir likevel ståande noko i skuggen. Kor krevjande rolla som nær pårørande kan vera, vert elles godt handsame i dei nyare bøkene til Olaug Nilssen, til dømes Uønska åtferd og Tung tids tale.

Boka inngjekk i samlesinga i Lesesirkel 2021 våren 2024.

Fikk lest meg ferdig med bøkene om innsida i barnevernet og jakten på en serieovergriper. Den første skrevet av en nå pensjonert barnevernsansatt med klare meldinger om, og eksempler på, etatens gode og dårlige sider. Den andre om Stine, som også er hennes opprinnelige navn, der hun forteller historien sin til forfatter Anne-Britt Harsem. Grusom fra ende til annen, dog viktig (for meg) å lese.

Ganske tilfeldig er det likevel at jeg kasta meg over en ny roman av Pascal Engmann, hvor han skriver om menn som mishandler og dreper kvinner. Boka heter Rottekongen, og har kommet snart halvveis også her.

Blir nok noen kamper fra fotball-EM. Imidlertid når Norge klarte å unngå å kvalifisere seg så prioriterer jeg fotballdommergjerningen og politikken når ting kolliderer.

Ei strålende helg og uke til alle med hjertet i boka :-)

Jeg leser «Mitt navn er Karmosin» av Orhan Parmuk.

Wikipedia forteller meg at han er en tyrkisk forfatter, meget populær i hjemlandet, fått Nobelprisen i litteratur og ellers en drøss med priser. Mitt navn er Karmosin er boka som gav ham internasjonalt gjennombrudd.

Mange skriver at boka handler om endringer, om brytning mellom tradisjon og nye ideer. For meg handlet den like mye eller mer om kjærlighet til kunst. Og forfatteren selv tegner og maler bilder med ord. Jeg synes språket er fantastisk. Det er ikke alle «bildene» jeg liker motivene av men jeg er like fullt imponert over kunstneren.
Det forekommer både overgrep og det vi vil betegne som mishandling. I utgangspunktet har jeg lite sansen for forfattere som dytter på meg den typen action for å få opp spenningsnivået i bøkene sine, men her har det på sett og vis sin plass som en del av livet.

Dette er ikke en bok der du leser en strømlinjeformet fortelling fra start til slutt. Det er like greit å vite det før man begynner, for hvis man leser boka som en vanlig krim er det lett å bli frustrert. Spesielt i første halvdel av boka er det en mengde sidefortellinger før tempoet drar seg til i siste halvdel. Kanskje det beste er å bare flyte med, også inn i evjer og viker.

En annen kultur, en annen tid. En bok om endringer, en kjærlighetshistorie, en krimfortelling, en bok om arabisk billedkunst , en bok om mennesker. Og så vakkert skrevet.

Ellers:
Jeg har vært medlem av bokelskere noen år, men først begynt å bruke den aktivt i det siste. Det har gitt meg mange nye impulser og spennende leseopplevelsen. Nå, når internett vet hva du leste sist, får man bare opp samme type bøker som man alltid pleier å lese og det er vanskelig å finne bøker man liker samtidig som de gir litt nye impulser.

Tusen, tusen takk til alle som kommenterer bøkene derehar lest!

Hvor hadde vi det fra?
Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid