Bokelskere.no

Så du mener at vi skal gjøre jobben din for deg?

Fortettet familiedrama i en glemt koloni

Wow! Duras gjør denne fortellingen om en mors drømmer og nederlag til et fortettet og realistisk drama. Rammen tilhører fortiden, den franske kolonitiden på 1930-tallet i dagens Kambodsja, men spenningen mellom den navnløse moren og hennes to halvvoksne barn, Suzanne og Joseph, oppleves som tidløs aktuell. Forfatteren viser dessuten ingen nostalgi for koloniprosjektet, flere år før Frankrike trakk seg ut av Indokina i 1954. Den lokale befolkningen opptrer i bakgrunnen, men deres slit og fattigdom får vi likevel et tydelig inntrykk av.

Overraskende derimot er at det tok et norsk forlag 49 år å sørge for en oversettelse av denne svært gode romanen.

Husk at den har en oppfølger, eller nei, må har den to. Altså er det tre bøker i serien. Det er såpass,lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker «hullene», men kanskje tettes de i neste bok?
Ellers er jeg helt enig i det du sier. Jeg har selv gitt denne boka en 3-er. Og det til tross fortsetter jeg å lese disse bøkene, for de lykkes i å underholde, og det er bøker som krever veldig lite av leseren. For meg er dette en skikkelig «guilty pleasure» - og for meg betyr det at jeg bevisst velger en bok som ikke et av særlig høy «litterær» kvalitet og som heller ikke forsøker å være et litterært mesterverk. Jeg liker god kvalitet, og leser mest av det, og mellom slagene synes jeg at slike bøker som dette er fantastiske for å bare kunne lese uten å tenke. Jeg går imidlertid inn i slike bøker med dette i tankene, og der jeg vanligvis er kritisk til både språk og,plott og karakterer, godtar jeg det bare her.

Ps: skulle egentlig bare si ENIG. Og legge til at også «mindre gode» bøker har sin plass og hensikt, og takk og pris for det! :)

Trosstyrkende og inspirerende. Spesielt nytt med skildringene av Rinnan. Liker at den er detaljert samtidig så lettlest. Skrevet i en spennende rekkefølge.

• Rinnan gråt.

• Det beste du kan gjøre, er å gjør andre gla´

• En engel sto i mellom Johan og schæferhunden

Takk for det og takk for boktips. Skal lagre boken/forfatteren i ønskelisten min :)

Grundig anmeldelse, takk skal du ha. Selv vil jeg anbefale en annen historiker, forfatteren av The Reformation: Diarmaid MacCulloch. Han skriver bredt og tilgjengelig om reformasjonen og dens følger for hele Europa.

Denne boken skal liksom gi den overvektige leser god hjelp til å gå ned i vekt. Selv om ideen er velment og god så tror jeg dette ikke blir så enkelt for den sterkt overvektige i praksis. Maria Arlén Larsen gir inntrykk av at hennes måte er lett i forhold til alle diettene der ute som så mange mislykkes i å følge, og blant dem er det bl.a. lavkarbo som får gjennomgå litt. Det artige er at lavkarboeksperter som f.eks. Sofie Hexeberg hevder at mange som har prøvd forskjellige dietter og måter å gå ned i vekt på, eller bli medisinfrie eller friske på og har mislykkes, har kommet til henne og fått god og langvarig effekt av å få et lavkarbotilpasset kosthold å følge. Arlén Larsen viser at hun ikke har så mye innsikt i et LCHF kosthold når det finnes over tusen(hvis ikke flere tusen) forskningsartikler som påpeker helsefordelene med nevnte kosthold. Larsen hevder bl.a. at hjernen har behov for karbohydrater for å fungere, men mye tyder på at det ikke er tilfellet, og at hjernen godt, hvis ikke bedre kan fungere på fettrikt og ketogent kosthold med lite karbohydrater.

Forfatteren ser også ut til å være en tilhenger av kostholdsplanen som norske helsemyndigheter anbefaler, et kosthold som dessverre er dømt til å mislykkes. Et standard norsk kosthold er ikke effektivt når det gjelder å gå ned i vekt og vil heller føre til at man etter hvert er mer tilbøyelig for diverse autoimmune sykdommer. Grove kornprodukter og lavfettprodukter er heller ikke veien å gå, og det er rart at ikke Arlén Larsen har holdt seg oppdatert på forskningen innenfor det mettede fettet. Kanskje siste store metastudie om at det ikke er noen sammenheng med dette og hjerte og kar sykdommer bør ringe en bjelle, eller måten den populære fetthypotesen fikk sitt inntog i kostholdet vårt? Det finnes heller ikke noe solid vitenskapelig grunnlag for å hevde at rødt kjøtt er skadelig eller årsak til verken tarmkreft eller hjerte og kar sykdommer.

Det er allikevel fint at boken har fokus på vår mentale helse og betydning det kan ha med tanke på vektnedgang. Da påpekes det hvordan dårlig mental helse kan hindre varig vektnedgang. Selv om det er bra at hun tar for seg dette så blir det litt for mye fokus på det og hun glemmer litt bort relasjonen mellom fettet og den mentale helsen midt i sin engasjerte formidling, selv om hun innimellom nevner fettet i forbifarten. Boken blir en litt klisjé helsebok som prøver å være unik og en god hjelp til de som sliter med vektnedgang. Grunnen til at mange sliter er jo at de fokuserer slik på vektnedgang istedenfor god og varig helse. Dette har Arlén også litt for lite fokus på og alt ser ut til å handle om vekta.

Forfatteren skriver at et kosthold med svært lite karbohydrater og mye fett og kalorier kan gi forhøyede nivåer av det kroniske stresshormonet kortisol. Det er fint at hun har henvist til studien. Jeg fant fram til studien og ved et nærmere innblikk så påpeker den at langtidsvirkningene er ukjente selve studien er en ministudie med ytterst få mannlige deltakere som er overvektige. Det sier ingenting om et lavkarbokosthold som en livstil for folk flest. Boken er også noe kritisk til periodisk faste som noe som bør unngås, men forskningen er klar og tydelig på fordelene med dette. Les gjerne Jason Fungs bok: ”Faste: Den komplette guiden”. I tillegg påpeker hun hvor viktig det er med å få i seg frokost, selv om man egentlig ikke føler at man er sulten. Her burde forfatteren ha lest Terence Kealys bok: ”Breakfast is a dangerous meal” om hvorfor frokost er dagens minst viktige måltid og kan faktisk være helseskadelig for deg. Kealys bok er full av henvisninger til relevant forskning.
Alrén Larsens bok er heller ikke noe godt forbilde rundt dette med kosthold, for det virker som det omtrent er det samme hva du spiser bare du unngår sukker sånn passe, passer på din mentale helse og lærer deg dine følelser å kjenne, trener/beveger deg litt og så skal ting ordne seg, ved at du gjerne får med deg noen støttespillere på laget. Satt litt på spissen. I slutten av boken så takker hun mormoren sin som har gitt henne jevnlig påfyll av verdens beste daim-iskake. Kanskje du forstår poenget mitt? Avslutningsvis så ber hun leseren tenke over når, hvor og hva vedkommende putter i munnen. Som om hennes fremgangsmåte ikke havner i diettrekken på minst lik linje med andre dietter som hevder at de ikke er dietter. Jeg ser ikke bort ifra at Arlén Larsens fremgangsmåte kan virke hos noen, men som jeg kan se så kommer hun ikke med en eneste pasienthistorie om langvarige positive og helsemessige gode virkninger av livsstilen hun presenterer.

Boken får pluss av meg for den mentale delen som flere ”dietter” burde innført i arbeidsmåtene sine, men også for en noe interessant innføring i fettet som et viktig næringsstoff.

Boken tar for seg kristendommens historie, for det meste fra den østlige og midtøstlige siden. Boken kan bli litt kjedelig i lengden og man kan få et inntrykk av at boken er en oppramsing av historiske hendelser og den slags, hvor det skjedde, når det skjedde og en del navn man mest sannsynlig ikke har hørt om før. Jeg savnet allikevel et mer åndelig preg over dette, istedenfor å få gjentatt gang på gang et lignende mantra som går gjennom boken som går noenlunde slik: ”Kristendommen gjorde fremgang på det og det stedet, på den og den tiden i ledelse av den og den skikkelsen, så kom muslimene og kristendommen mistet fotfeste eller ble nærmest utryddet for så å gjenoppstå og ta over et samfunn for så å forsvinne igjen eller bli sterkt redusert der og der osv. osv.” Jeg setter selvfølgelig dette litt på spissen, men man får sjelden noe dypere innblikk i de troendes liv, eller hvordan en vekkelse, hvis det er det forfatteren beskriver når han beskriver kristendommens vekst på et sted, fant sted. Fokuset er mye på kirkebygg og kristendommen på et nasjonalt nivå slik det var på Konstantins tid, og det kan virke som en nominell kristendom er sentral her, selv om det absolutt også var sanne troende på alle disse steder.
Vi leser også om hvordan mange kristne gikk på kompromiss med Islam, og hvordan Islam også har visse elementer som er hentet fra den tidlige kristendommen. Vi leser også hvordan Koranen har tatt visse ting fra gnostiske skrifter slik som f.eks. Thomas evangeliet. Forfatteren skriver at Islam faktisk lignet mer på kristendommen i sin tidlige fase enn det den gjør i dag. Her regner jeg med han sikter til det kulturelle uttrykket, med tanke på at Islam hentet inspirasjon fra de kristnes kirkebygninger og visse ritualer slik som for eksempel faste og bønn. Boken tar også for seg de stadige forfølgelsene av kristne og hvordan muslimer var mye av grunnen at den kristne tro ble fordrevet fra et sted. Noen ganger klarte kristne og muslimer komme med kompromisser og0 leve side om side og andre ganger hadde muslimer visse fordeler som kristne ikke hadde i et samfunn dominert av Islam. Ellers så tar boken utgangspunkt i to hovedretninger fra tidlig kirkehistorie, nemlig nestorianerne og jakobittene.

Dette er allikevel en noe ensidig bok, hvor man får inntrykk av å lese det samme om og om igjen i hvert kapittel. Det blir litt langdrøyt i lengden. På en måte så repeteres historien om og om igjen opp igjennom tiden. Noe interessant og nyttig hadde boken og gir dermed et lite innblikk i en kirkehistorisk side som ikke er så veldig kjent for mange i dag.

Fantastisk, bisarr og en Page Turner. Ute ble en ny favorittbok for meg! Og helt uventet og rett ut av det blå… jeg fant Ute i en bokkiosk og det er svært sjelden man finner slike skatter i bokkiosker.

Ute er foreløpig en meeeget god kandidat som årets sommerbok’ 2024. Jeg leste nemlig Ute i juni-juli 2024.

Som kritikeren i Bergens Tidende skriver om Ute: «Rått, underfundig og tragisk, men også sykt morsomt.» Jeg er enig:)

Ser ut til at du kan lytte til den hos Storytel :)

Heksemuseet eller heksemonumentet ligger på Vardø. Det sies at porten til helvete skulle befinne seg på fjellet Domen, som ligger på fastlandet mellom fiskeværet Kiberg og Vardø.
Blix Hagen har skrevet en bok om trolldomsprosessene med tittelen «Ved porten til Helvete».
Ellers vil jeg anbefale «Inn i elden» av Aina Basso. En skjønnlitterær fortelling, men veldig troverdig i forhold til kilder om heksebrenningen. Det var usedvanlig lett å bli både anklaget og dømt for trolldomsvirksomhet.

Nest Nest Prioriterte Bøker

Nest Prioriterte Bøker

Prioriterte Bøker å lese.

Takk for tips. Kjenner godt til Blix Hagen. Jeg er vokst opp «Ved porten til Helvete» og heksemuseet så interessen for temaet er kommet med morsmelka, som det heter, men denne boken av Willumsen hadde jeg ikke hørt om. Blir interessant å få dette historiske innblikket.

Denne helgen leser jeg en bok hvor handlingen er lagt til renessansens Italia.
Denne klassikeren sies å være en medvirkende årsak til at Pär Lagerkvist fikk Nobelprisen i 1951.
Dvergen handler om makt og ondskap, så det blir interessant å se hvordan fortellingen utarter seg.
Foreløpig sitter jeg med en litt uhyggelig følelse…

Veldig hyggelig da, å lese om deres leseopplevelser. Jeg har allerede latt meg inspirere :)

Jeg holder også til i vest, i vær som gir rom for lesing i sofakroken. Må innrømme at jeg faktisk har fyrt i ovnen, men det skyldes vel mest at jeg insisterer på å gå kledt sommerlig i juli :)
God helg, godtfolk!